Ukas treportrett: Hagepære


Pæretrær er ikke vanlige å se i gatemiljø. Men når de blir plantet i avstand fra veien, får trærne tilstrekkelig gode vekstbetingelser til å bli omfangsrike og gamle. Halden 2008. Foto: Ole Billing Hansen

Hagepære er først og fremst en art for fruktdyrking, men trærne har også interesse som prydtrær i større hager og byparker. God kronestruktur, rik blomstring med hvite blomster på bar kvist og glinsende bladverk som kan få rød høstfarge, gir prydverdier.

Arten Pyrus communis stammer fra Europa og Lilleasia og kan ha framkommet ved hybridisering mellom flere nærstående arter. Den danner opptil 15 meter høye, løvfellende trær med bredt kjegleformet krone. Her i landet finner vi pære forvillet i fruktdyrkingsområdene i Sør-Norge. Frøplanter har ofte greintorner.

Barken er mørkbrun og dypt furet. Bladskaftet er forholdsvis langt, og bladplaten 4-8 cm lang, oval til elliptisk, tilspisset og ofte med bølget rand. Bladene blir raskt snaue og blanke, men beholder ofte korte, svarte, strie hår langs midtnerven på oversiden og kan ha hårtuster på undersiden. Dersom vekstsesongen er lang, får bladene høstfarger i rødt og gult.

I kystnære strøk i sør kommer blomstringen i siste halvdel av mai. Blomstene er om lag 3 cm brede og sitter i halvskjerm. Til forskjell fra eple, som har gule pollenknapper, er pollenknappene hos pære røde. Hos viltvoksende trær er fruktene 2,5-5 cm lange og pæreformet til nær runde. De er gulgrønne og har et varig beger. Fruktkjøttet er bittert. P. communis var. sativa blir brukt som samlebetegnelse på de kultivarene som nyttes til fruktdyrking. Disse har ikke greintorner, og fruktene har søtlig smak og blir opptil 16 cm lange.

Felles for pæretrær av ulike arter er at de har en kraftig pålerot. Artene krever varm, godt drenert jord og mistrives på kald og våt jord eller under omgivelser som stresser trærne. Pæretrær er derfor ikke særlig godt egnet langs bygater, men dersom jordbunnsforholdene er bra i en park, vil trærne kunne bli omfangsrike og gamle.

Pæretrær blir vanligvis podet, men artene kan formeres med frø. Ungdomsfasen fram til blomstring varer imidlertid 6-10 år. Podete trær blomstrer atskillig raskere. Skjæring av Pyrus bør begrenses til en uttynning i krona. Men det er lange tradisjoner for å formklippe pæretrær som espalier mot en soleksponert vegg. Med slike lune omgivelser blomstrer trærne tidligere, og fruktene modner raskere. De fleste kultivarer til fruktdyrking er ikke selvfertile og krever pollinering fra en annen kultivar eller fra viltvoksende trær. Når pære nyttes som landskapstre, bør vi bruke vekstkraftige kultivarer, eventuelt frøformerte trær, og i hvert fall unngå svaktvoksende grunnstammer.

Pære nevnes ofte i klassiske greske og latinske skrifter. Det skal ha vært pæretrær i Sennacheribs hage i Ninive 700 år før vår tidsregning. Fruktene ble nyttet som spisefrukt og til matlaging. Flere av dagens pærekultivarer har sin opprinnelse i 1700-tallets Belgia og Frankrike. Den eldste navngitte sorten stammer fra Henrik den tredjes tid i Frankrike og ble valgt ut av hans gartner Jean Robin (jfr. plantenavnet robinia!) i 1611. Nye kultivarer er blitt utviklet helt fram til vår tid. Som bytre er det ingen fordel at trærne setter store frukter. Det kan utgjøre et forsøplingsproblem når fruktene modner og faller til bakken.

Kultivarene får ulik trestørrelse og kroneform. Pæretrær er imidlertid kjent for å kunne oppnå høy alder og er trolig det frukttreslaget som blir eldst. Kultivarene varierer i vinterherdighet og regnes som herdige til sone 3-4. Kultivaren ’Gråpære’ kan også greie seg i sone 5.

Litteratur

Bengtsson, R. 2000. Stadsträd från A-Z. Stad & Land 154:1998 169 s. ISBN 91-576-5566-9

Brander, P. E. 2010. Træer og buske i by og land. Forlaget Grønt Miljø, København. 495 pp. ISBN 978-87-7387-0110

Hansen, O.B. 2008. Landskapsplanter – lignoser i emnet PHG213. 2. utgave. Boksmia, Ås – UMB. 406 s.

Langschwager, L. (red.) 1997. Havens planteleksikon – træer og buske. 674 s. ISBN 87-7464-020-8  (Bind 2)

More, D.; White, J. 2005. Trær i Norge og Europa. Damm, Oslo. 831 s. ISBN 82-04-08517-6

(Fredriksborg) I slottshager lenger sør i Europa er det ikke uvanlig å finne formklipte pæretrær langs en soloppvarmet murvegg. Fredriksborg slott i Danmark 2007.

(NL2) Arten Pyrus communis har små, ofte bitre frukter, så for å oppnå spiselig avling, må vi bruke foredlete kultivarer, slik som velkjente ‘Conference’.

(bls) Pæretrær er svært dekorative under blomstringen i mai. Blomstene er kritthvite og har røde pollenknapper.

(Stavern) I tidligere tider var det vanligere å bruke frukttrær, som pæretrær, som torgtre. Stavern 2010