Quercus rubra – rasktvoksende eik fra Nord-Amerika


Et frittstående tre av rødeik blir vanligvis enstammet og har bred krone. Treslaget kan derfor egne seg som tuntre, som her ved Holt videregående skole nær Tvedestrand. Foto: Ole Billing Hansen

Blant de mange nordamerikanske eikeartene er rødeik den arten vi oftest finner plantet her i landet. Rødeik er et vanlig skogstre i de østre delene av USA og Canada. Her bidrar treslaget med sterke, røde høstfarger, men dessverre har vi her i landet ofte plantet trær som modner for seint til at vi får oppleve de flotte høstfargene.

Tekst: Ole Billing Hansen

I Nord-Amerika regnes rødeik (Quércus rúbra L.) som et rasktvoksende treslag, og trær opp til 40 meters høyde er ikke uvanlig. Her i landet må vi nøye oss med inntil 20-25 meter høye trær. Men den ofte litt usymmetriske, avrundete krona er bred, så arten egner seg først og fremst som parktre eller tuntre.

Hannblomstene hos rødeik og andre eikearter sitter i rakler. Foto: Jeanette Brun

Stammebarken er sølvgrå og så glatt at den kan minne om barken hos bøketrær, men etter hvert blir den mer brungrå og litt furete. Kvistene har mørkt rødbrun bark. Bladene er store, gjerne 15-25 cm lange og avlange til omvendt eggformete i omriss. De har tre til fem par tilspissete lapper, og hver lapp kan ha én til fem spisse tenner. Bladskaftet er langt. Oversiden av bladene er mørkegrønn, mens undersiden er lysere gulgrønn. Bladene kan få sterkt rødlige høstfarger, forutsatt at treet er avkom etter en egnet frøkilde. Middeldato for begynnende blomstring i Ås er 1. juni, med løvsprett ti dager tidligere. Nøttene sitter på kort skaft og modner i den andre vekstsesongen. Hver nøtt er 2-3 cm lang og eggformet. Hamsen omslutter en tredjedel til halvdelen av nøtta. Det finnes noen få kultivarer med avvikende bladform og bladfarge, blant annet Q. rúbra ‘Aurea’, som har gule blader om våren.

Nøttene hos Quercus rubra bruker to vekstsesonger på å modne. Foto: Jeanette Brun

Rødeik gikk tidligere under navnet Q. boreális F.Michx. Arten var et av de dominerende, storvokste treslagene de europeiske nybyggerne i Nord-Amerika måtte hogge for å rydde nytt dyrkingsland. I løpet av de to hundre årene som har gått, er rødeik igjen blitt et viktig tømmertre mange steder, men arten er også et svært vanlig parktre i USA og Canada.

Rødeik ble innført til Europa som landskapsplante og skogstre i 1724. Arten er et verdifullt, rasktvoksende parktre hos oss. En ulempe med den er at de frøkildene vi har nyttet hittil, varierer mye med hensyn til tidlig avmodning og høstfarge. Vi bør trolig satse på de nordligste frøkildene, ettersom den flotte, røde høstfargen er en svært verdifull egenskap. Ifølge svenske kilder er det størst sjanse for å oppnå gode høstfarger når trærne vokser på solrike steder og vi unngår planting på tung jord. Rødeik er herdig til sone 5.

Med rett frøkilde kan bladene hos rødeik få flott, rød høstfarge. Foto: Renate Nyrud

Trærne bør flyttes med klump og plantes om våren slik at de har et godt etablert rotsystem før første overvintring. I Danmark regnes arten som lite tolerant mot vind, og i utsatte kystområder krever trærne lé for å utvikle seg godt. Arten finnes i plantesamlinger ulike steder her i landet og er blant annet plantet i tresamlingene på Caltex-løkka og i Kong Håkon 5.s gate i Oslo.

Kilder

Bengtsson, R. 2000. Stadsträd från A-Z. Stad & Land 154:1998 169 s. ISBN 91-576-5566-9
Brander, P. E. 2010. Træer og buske i by og land. Forlaget Grønt Miljø, København. 495 s. ISBN 978-87-7387-0110
Langschwager, L. (red.) 1997. Havens planteleksikon – træer og buske. 674 s. ISBN 87-7464-020-8 (Bind 2)
More, D.; White, J. 2005. Trær i Norge og Europa. Damm, Oslo. 831 s. ISBN 82-04-08517-6