Salix alba var. sericea og S. alba ‘Sibirica’ – innslag av sølv i parken

Sølvpil er et treslag som utmerker seg spesielt på forsommeren. Når brisen får trekronene i bevegelse og det sølvgrå bladverket beveger seg i vinden, er det få treslag som kan konkurrere i prydverdi blant trærne i en park.

Tekst og foto: Ole Billing Hansen

Hvitpil (Sálix álba L.) finnes viltvoksende i Europa, Nord-Afrika og Vest- og Sentral-Asia. På gode voksesteder i naturen kan trærne bli opptil 25-30 meter høye. Arten er rasktvoksende og har som regel krone med mange greiner, men ofte med nokså spisse greinvinkler. Unge kvister er seige og kan være spinkle og overhengende. Årskvist og fjorårskvist er brungrønne til rødbrune. Eldre kvister får etter hvert grålig til olivenbrun farge. Stammebarken er furete, med lange, uregelmessige, flate barkåser.

Sálix álba var. serícea blomstrer noen dager etter knoppsprett. De sølvaktige bladene skyldes refleksjon fra silkehår på bladoverflaten.

Bladene er 5-10 cm lange, lansett-formete, og bredest på midten. De er fint sagtannete og tilspisset i begge ender. Hvitpil blomstrer like etter at bladene har foldet seg ut, i motsetning til mange andre Sálix-arter, som blomstrer på naken kvist. Middeldato for løvsprett i Ås er første uke av mai, mens blomstringen begynner om lag ti døgn seinere. Raklene er 4-6 cm lange, og har skaft med blader.

Arten har flere botaniske former og varieteter, og planter med grålige blader har vært omtalt som S. álba var. serícea Gaudin, S. álba f. spléndens Andersson, S. álba f. regális Hort. og S. álba f. argéntea Wimm. Enkelte individer er valgt ut og har fått egne kultivarnavn. Det finnes flere ulike kloner av sølvpil på markedet. De fleste er markedsført under navnet S. álba ‘Sericea’, men i eldre planteskolekataloger finnes også en kultivar med navnet S. álba ‘Sibirica Splendens’. Norske planteskoler markedsfører i dag S. álba ‘Sericea’, S. álba var. serícea SØLVE® E og S. álba ‘Sibirica’.

S. álba var. serícea – sølvpil (også oppfattet som kultivaren S. álba ‘Sericea’) har oval til kjegleformet krone som preges av opprett vekst og noe hengende smågreiner. Unge kvister har brun til rødlig farge. Begge bladoverflatene er tett silkebehåret. Trærne får dermed et karakteristisk, sølvaktig utseende. Den opprinnelige, tyske klonen ble funnet og tatt vare på omkring 1840. Kultivaren ble salgsført fra Planteskolen, NMBU fra 1875. Trærne blir 15-20 meter høye hos oss. Kultivaren er robust og regnes som vinterherdig til sone 6 i innlandet og sone 7 langs kysten.

Piletrær trives der det er god tilgang på fuktighet i jorda. Foto fra Bryne i 2016.

Kultivaren S. álba ‘Sibirica’ har opprettvoksende greiner og bredt kjegleformet krone. Unge kvister er gulgrønne. De to kultivarene har ellers nokså likt utseende, men S. álba ‘Sibirica’ er trolig noe mer rasktvoksende. Årsskuddene er kraftige, noe som kan gå ut over avmodningen og resultere i tilbakefrysing når høsten kommer brått på. Kultivaren kan likevel regnes som vinterherdig til sone 5-6.

Begge kultivarene har en krone som tåler kraftig tilbakeskjæring uten at trærne mister sin egenart. Trærne kan nyttes som frittstående eller i rekke eller leskjerm. Til vindskjerming må trærne plasseres tett og skjæres regelmessig, noe som gjør at de setter mange nye skudd og greiner. Valget av pil-arter til grøntanlegg må gjøres med omtanke. Mange av artene har kraftig rotsystem. De fleste røttene vokser ut til sidene, men en del røtter kan søke ned i drensrør.

Sølvpil er vinterherdig også i innlandet. Foto fra Elverum i 2013.

Pil trives best i jord med god tilgang på fuktighet, gjerne på tunge jordarter. Trærne er lyselskende, og i naturen finner vi flere arter som pionerer. De kan nyttes til å binde sand eller kanter langs bekker og elveløp. Trærne blir som regel ikke eldre enn 80-100 år, men de er enkle å formere med stiklinger, vanligvis kviststiklinger, så det er lett å lage nye generasjoner av trær. Mange Sálix-arter, også «sølvpil», er gode biplanter og svært verdifulle for humler, som skaffer seg den første næringen etter overvintring i form av nektar, men særlig pollen fra blomstrende planter i denne slekta. Sálix-arter er nå ført opp på lista over arter med pollen som kan framkalle allergi.

Kilder

Bengtsson, R. 2000. Stadsträd från A-Z. Stad & Land 154:1998 169 s. ISBN 91-576-5566-9
Brander, P. E. 2010. Træer og buske i by og land. Forlaget Grønt Miljø, København. 495 s. ISBN 978-87-7387-0110
Elven, R.; Fremstad, E. 2018. Salix – vier, selje og pil i Norge. Gunneria 82/2018. NTNU Vitenskapsmuseet. 715 s. ISBN 978-82-8322-153-4
Krüssmann, G. 1978. Handbuch der Laubgehölze, bind III. Parey, Berlin og Hamburg. 496 s. ISBN 3-489-62222-7
Langeland, K. 1994. Hagens vakreste busker og trær – løvfellende. Schibsted. 232 s. ISBN 82-516-1511-9
Langschwager, L. (red.) 1997. Havens planteleksikon – træer og buske. 674 s. ISBN 87-7464-020-8 (Bind 2)
More, D.; White, J. 2005. Trær i Norge og Europa. Damm, Oslo. 831 s. ISBN 82-04-08517-6