Sorbus alnifolia – en lovende asal-art fra Øst-Asia


Gode høstfarger er en av de viktigste egenskapene hos Sorbus alnifolia. Foto: Ole Billing Hansen

Av og til dukker det opp nye treslag med spesielt verdifulle egenskaper. Ett av de virkelig lovende, middels store trærne som er introdusert i nyere tid, er orebladasal, også kalt høstasal. Denne arten har friskt, blankt bladverk i vekstsesongen, oransjegul høstfarge og rosarøde frukter som blir sittende på trærne framover mot jul.

Tekst: Ole Billing Hansen

Orebladasal har hvite blomster mot blanke, grønne blader i mai. Foto: Jeanette Brun

Orebladasal (Sórbus alnifólia (Siebold & Zucc.) K.Koch) finnes viltvoksende i Kina, Korea og Japan. Der blir arten et opptil 20 meter høyt tre. Hos oss kan vi nok ikke regne med at trærne blir mer enn 10-12 meter høye. Veksten er nokså opprett, men etter hvert blir krona mer fyldig og avrundet. Blomstringen kommer i mai. Blomstene er hvite og sitter i 5-7 cm brede halvskjermer. Fruktene er ertestore, røde til oransje bærepler med et markant doggbelegg som gjør at de ser rosa ut. Fruktsettingen er ganske årviss, og fruktene sitter på treet lenge etter bladfall. Fruktskaftene er røde og bevarer denne fargen også etter at fruktene har falt av.

 

Prydverdien hos orebladasal ligger først og fremst i den oransjerøde høstfargen og de varige, matt rosarøde fruktene. Foto: Jeanette Brun

Den østasiatiske Sórbus-arten har ingen lang historie her i landet. Planteslaget ble introdusert med frø fra Nordisk Arboretutvalgs ekspedisjon til Korea i 1975. Planteskoleeier Jan Eirik Sanda, som den gang arbeidet sammen med professor Oddvin Reisæter på NLH (nå NMBU), var norsk deltaker på ekspedisjonen. De eldste trærne av arten finnes derfor trolig i Sanda planteskole. Men det finnes også eksemplarer i universitetsparken på Ås og i andre plantesamlinger. Et utvalg fra Sanda ble plantet i Treforsøksparken ved NMBU i 2009. Erfaringene fra prøvestedene er middels til gode. Bladene har en tendens til å krølle seg slik at de ser tørkestresset ut, og det er ofte en del tørrkvist i krona. Arten har tidlig skuddmodning og bladfall, noe som tilsier at den er godt tilpasset vårt nordlige klima. Orebladasal bør derfor kunne prøves til sone 6.

Sorbus alnifolia kan sette flere likeverdige stammer Foto: Ole Billing Hansen

Arten er ennå ikke særlig vanlig i handelen. Men den har stor dyrkingsverdi og burde være et godt supplement til våre andre rogn- og asalarter. Arten har hverken rogneartenes sammensatte blader eller asalartenes hårkledde bladunderside. Trærne ser ut til å sette frukter hvert år uten at det i særlig grad går ut over tilveksten. Treslaget vil trolig bli en vanligere del av det norske planteskolesortimentet. På grunn av importforbudet mot planteslag som er mottakelige for pærebrann, kan arten ikke importeres på annen måte enn med frø.

Kilder

Brander, P. E. 2010. Træer og buske i by og land. Forlaget Grønt Miljø, København. 495 s. ISBN 978-87-7387-0110
Krüssmann, G. 1978. Handbuch der Laubgehölze, Bd. III. Parey, Berlin og Hamburg. 496 s. ISBN 3-489-62222-7
Langschwager, L. (red.) 1997. Havens planteleksikon – træer og buske. 674 s. ISBN 87-7464-020-8 (Bind 2)
More, D.; White, J. 2005. Trær i Norge og Europa. Damm, Oslo. 831 s. ISBN 82-04-08517-6