Denne kultivaren av en hybrid mellom rogn og sølvasal er ett av få treslag med tilnærmet kulerund kroneform. Derfor er kultivaren lett å kjenne igjen når vi finner den i bymiljøer, gjerne på steder hvor det ikke er plass til en stor trekrone. Mørkt bladverk, kremhvite blomster, mørkerøde frukter og guloransje til rødlig høstfarge er andre karaktertrekk ved et treslag som i dagligtale ofte blir kalt «kuleasal».
Tekst: Ole Billing Hansen
Hybriden mellom Sórbus aucupária og S. ária har fått navnet S. x thuringíaca (Ilse) Fritsch. Denne hybriden forekommer sjelden, og i praksis bruker vi bare kultivaren S. x thuringíaca ‘Fastigiata’. Bladene hos kultivaren minner om bladene vi finner hos vår viltvoksende rognasal (S. hýbrida). De er imidlertid smalere og har 10-14 par sidenerver, mens rognasal har 8-10. Antall frie småblader mot bladbasis varierer fra ett til seks. Tre til fire frie småblader ser ut til å forekomme oftest. Bladplaten er lappet og grovt sagtannet langs den ytterste halvdelen. Undersiden er gråfiltet som hos andre asalarter. Trærne blomstrer i første del av juni. Blomstene er kremhvite, om lag 12 mm brede og sitter mange sammen i en halvskjerm. Fruktsettingen er ofte rik. Kultivaren har mørkere bærepler enn vi vanligvis finner hos hybriden. Fruktene inneholder lite livskraftige frø, som ved såing gir nokså variabelt avkom.
S. x thuringíaca ‘Fastigiata’ har først slankt kjegleformet krone, noe som har ført til at den også kalles «søyleasal», men etter hvert som krona øker i omfang, blir den bredere, først oval og siden nærmest kulerund. Den tette krona blir nokså tung, noe som fører til at dårlig forankrede trær kan begynne å velte over til siden. Særlig i vindutsatte områder kan dette være et betydelig problem. Trærne blir vanligvis mellom fem og syv meter høye. Kultivaren skal være oppformert i den engelske planteskolen Backhouse i York, og er markedsført fra før 1907.
«Kuleasal» er først og fremst egnet som et småkronet tre i bymiljøer, særlig i trerekker, men også i små grupper eller som frittstående. Kultivaren foretrekker lett og godt drenert jord. Den skal være tolerant med hensyn til varierende surhetsgrad i jorda. Alle rogn- og asalarter er nokså næringskrevende, og man bør være påpasselig med nitrogentilførsel. Trær som stagnerer, setter mange blomsterknopper og frukter, og tilsvarende få og korte årsskudd. Slike stagnerte trær vokser dermed lite og kan være vanskelige å få til å vokse optimalt igjen.
Den naturlig forekommende krysningen mellom rogn og sølvasal er funnet i Thüringen (på latin omtalt som Turingia), den sørvestligste fristaten i det tidligere Øst-Tyskland ved grensen mot Tsjekkia. Dette er et område med både sletteland og fjellområder, og byene Weimar og Jena er trolig de mest kjente hos oss. Hybriden er svært sjelden å finne i naturen. Den er bare påvist i Thüringen i 1773 og seinere lenger øst i Karpatene.
