Ukas treportrett: Spisslønn Deborah


Acer platanoides ’Deborah’ har skuddspisser og unge blader som er røde gjennom hele vekstsesongen.

Acer platanoides ’Deborah’ – spisslønn med tilleggspryd

Spisslønn har verdifulle prydegenskaper i form av blomstring på naken kvist om våren og gode høstfarger i gult og oransjerødt etter noen frostnetter om høsten. Kultivaren A. platanoides ’Deborah’ har i tillegg skuddspisser og unge blader som er røde gjennom hele vekstsesongen.

Blomstene viser seg omtrent samtidig med knoppsprett, men før de røde bladene folder seg ut. De endestilte halvskjermene peker oppover og inneholder mange små, gule blomster.

Kultivaren får stor, tung krone og greiner som vokser nokså opprett. Den blir regnet som en forbedring i sammenlikning med den hittil mer vanlig brukte kultivaren A. platanoides ’Schwedleri’ utvalgt av Koch i 1869.

Bladene hos spisslønn er store og håndlappete. Kultivaren har røde bladskaft som hos godt utviklete blader på unge trær er hele 15-19 cm lange. Slike blader har opptil 11-14 cm lang og 15-19 cm bred bladplate med 5-7 spisse lapper med uregelmessige, grove tenner. Unge blader er blodrøde, men de blir etter hvert brungrønne og til slutt skinnende grønne, og på den lysere undersiden finnes dunhår i nervevinklene, særlig mens bladene er unge. Modne blader får guloransje høstfarge og gir sammen med røde skuddspisser et vakkert fargeinnslag omkring månedsskiftet september/oktober.

Blomstene sitter i endestilte halvskjermer som viser seg omtrent samtidig med knoppsprett, men før bladene folder seg ut. Halvskjermene peker oppover og inneholder mange gule blomster som hver er under 1 cm brede. Fruktene er botanisk sett nøtter som sitter to og to sammen og kalles doble samaraer. De to fruktene faller fra hverandre ved modning og er tilpasset vindspredning.

I naturen finner vi ofte spisslønn i tørr skog og urer, gjerne på steder med varmt lokalklima. Arten vokser bra i kalkrik jord, men trives ikke på steder med dårlig drenering eller på stiv leirjord. Spisslønn har et rotsystem med enkelte forankringsrøtter og ellers forholdsvis gruntliggende røtter med mange finrøtter som gjennomvever de øvre jordlagene. Arten er utsatt for skade ved komprimering eller stående vann, på grunn av manglende oksygentilgang til rotsystemet.

Spisslønn-kultivaren ’Deborah’ blir regnet som en forbedring av A. platanoides ’Schwedleri’ fordi kultivaren har mer opprett vekst.

Spisslønn blir regnet som vinterherdig til sone 4 både i innlandet og langs kysten. Kultivaren A. platanoides ’Deborah’ anses i Tyskland som noe mindre herdig enn A. platanoides ’Schwedleri’. Generelt forekommer oppsprekking av stammebark ganske ofte hos spisslønn. Det skyldes trolig ustabile temperaturforhold etter at sevjen har begynt å stige og kambiet begynner å vokse om våren. I frostperioder kan kambielaget bli skadd, noe som fører til at barken løsner fra veden. Det er trolig en sammenheng mellom genotypens geografiske opprinnelse og i hvor stor grad hver kultivar er utsatt for denne typen stammeskade. Årstilveksten hos unge trær i Tyskland blir for øvrig oppgitt til 40-45 cm i høyden og om lag 35 cm i bredden. Trær av spisslønn blir sjelden eldre enn 150 år gamle.

Kultivaren er resultat av et utvalg i 1967 i frøplanter av A. platanoides ’Schwedleri’. Den nye kultivaren ble introdusert av John Mathies i Cannor Nurseries, Chilliwack i British Columbia i 1975. Den ble registrert i Canadian Ornamental Plant Foundation og fikk i 1982 US Plant Patent nr. 4944. Kultivaren er særlig blitt markedsført fra Holmlund Nursery i Gresham, Oregon, USA. I prosjektet «Planter for norsk klima» ble den plantet i Treforsøksparken ved NMBU i 2006. Etter ti års prøving fikk treslaget bedømmelsen god. Greinstruktur, kronebredde og høstfarger ble framhevet, mens mindre frostskader på årsskudd ble påpekt som negativt.

På lik linje med resten av arten egner A. platanoides ‘Deborah’ seg som gate-, allé- og parktre og kan dessuten brukes som tuntre. Kultivaren er plantet i tresamlingen i Dronning Eufemias gate i Oslo.

Litteratur
Bengtsson, R. 2000. Stadsträd från A-Z. Stad & Land 154:1998 169 s. ISBN 91-576-5566-9
Krüssmann, G. 1976. Handbuch der Laubgehölze, bind I. Parey, Berlin og Hamburg. 486 s. ISBN 3-489-71222-6
More, D.; White, J. 2005. Trær i Norge og Europa. Damm, Oslo. 831 s. ISBN 82-04-08517-6
Pedersen, P.A.; Brun, J. 2013. Gode treslag i Treforsøksparken (I). park & anlegg 12(5):34-39
Pedersen, P.A.; Brun, J. 2016. Rapport fra prosjektet «Videreføring av registreringer i Treforsøksparken i Ås». Inst. for plantevitenskap, NMBU. 17 s.
Santamour Jr., F.S.; McArdle, A.J. 1982. Checklist of cultivated maples. IV. Acer platanoides L. J. Arboric. 8(9):241-246
van der Sluis, B.; Schalk, G.; Hiemstra, J. 2008. Acer platanoides: hoog gewaardeerd, veel gebruikt. De Boomkwekerij 31/32/2008:22-24
van Gelderen, D.M.; de Jong, P.C.; Oterdoom, H.J. 1994. Maples of the world. Timber Press, Oregon, USA. 458 pp. ISBN 0-88192-000-2