Zelkova serrata – et uvanlig bytre i Norge

Japanselkova blomstrer i mai med knipper av små blomster langs de nye skuddene.

Slekta Zelkóva hører til almefamilien (Ulmáceae). De seks eller syv artene finnes viltvoksende i Asia, og japanselkova (Zelkóva serráta (Thunb.) Mak.) er trolig den eneste av disse som er plantet i norske grøntanlegg. Den skal egne seg godt som bytre, men i likhet med alm er trærne mottakelige for almesyke.

Tekst og foto: Ole Billing Hansen

Kultivaren Z. serráta ‘Flekova’ med handelsnavnet Green Vase er plantet langs Dronning Eufemias gate, og de tre trærne der har trivdes godt.
Opphavet til kultivaren ser ut til å være noe omdiskutert. Ifølge nettsiden til Missouri Botanical Garden er kultivaren et resultat av åpen pollinering i et etablert amerikansk plantefelt av arten. Frøplanter ble tatt vare på og alt opp til trær. Blant disse valgte Princeton Nurseries i New Jersey på 1980-tallet ut et tre som har opprett vekst og vaseformet krone. Dette ble mortre til vegetativ oppformering av Z. serráta ‘Green Vase’, som er en rettsbeskyttet kultivar i USA. Andre positive egenskaper ved kultivaren skal være rask tilvekst, god vinterherdighet, større tørketoleranse på tung jord og oransjegule til bronsefargete blader om høsten.

Kultivaren av japanselkova med handelsnavnet Green Vase har klart seg godt i Dronning Eufemias gate i Oslo.

Japanselkova finnes viltvoksende i Japan, på Taiwan og i østlige deler av Kina. Her vokser trærne i løvskog og blandingsskog i fjellområder. Treslaget er også plantet ved templer, og i Japan regnes det som et viktig tømmertre. Japanerne kaller treslaget keaki (et vitenskapelig synonym er Z. keáki Maxim.). Navnet keaki finner vi av og til også i norske beskrivelser. I de områdene arten finnes viltvoksende, kan trærne bli opptil 30 meter høye. Som regel har de en ganske kort stamme, mange opprettvoksende greiner som lett forgreiner seg, og dersom de står fritt, blir krona bredt oval til kulerund. Stammen er gråbrun med bark som skaller av i strimler og avslører oransjebrun underbark. Kvistene er brunrøde, tynne og overhengende. Bladene sitter skruestilt og er avlangt eggformete med 8-14 nervepar. De har hjerteformet bladgrunn og er langt tilspissete og grovt sagtannete med spisse tenner. Bladene er vanligvis 3-6 cm lange, men på kraftige skudd kan de bli opptil 12 cm. Bladskaftet er bare 2-5 mm langt. Bladoverflaten er ru, mens undersiden er glatt. Om våren er bladverket vakkert lysegrønt. Utover høsten skifter bladene farge til gulbrunt, oransje eller rustrødt. Blomstene er uanselige og sitter i små knipper langs årsskuddene i mai. Fruktene er om lag 4 mm brede og minner om små steinfrukter.

Om våren har japanselkova lysegrønt bladverk, men om høsten skifter det farge til guloransje nyanser.

Japanselkova kom første gang til Europa i en sending fra Øst-Asia til Veitch planteskole i England i 1862. Arten stiller ikke store krav til jordbunnsforholdene, men svenske erfaringer tilsier at trærne kan være følsomme for vind. Arten blir oppfattet som et godt bytre og er brukt som gatetre i Nord-Amerika og land lenger sør i Europa. Trærne skal være robuste mot luftforurensning. Treslaget er i USA regnet som atskillig mindre utsatt for almesyke enn nordamerikanske almetrær – det blir beskrevet som «highly resistant». Men ettersom vi i Europa erfarer at trærne kan bli smittet av almesyke, vil det være fornuftig bare å plante dem enkeltvis, for eksempel i en bypark. Hittil er japanselkova først og fremst å finne i arboreter og andre plantesamlinger hos oss. Vi kan regne arten som herdig til sone 3.

 

Kilder

Bengtsson, R. 2000. Stadsträd från A-Z. Stad & Land 154:1998 169 s. ISBN 91-576-5566-9
Gilman, E.F.; Watson, D.G. 1994. Zelkova serrata ‘Green Vase’. 3s. (Tilgjengelig på https://hort.ifas.ufl.edu/database/documents/pdf/tree_fact_sheets/zelserb.pdf)
Krüssmann, G. 1978. Handbuch der Laubgehölze, Bd. III. Parey, Berlin og Hamburg. 496 pp. ISBN 3-489-62222-7
Langschwager, L. (red.) 1997. Havens planteleksikon – træer og buske. 674 pp. ISBN 87-7464-020-8 (Bind 2)
More, D.; White, J. 2005. Trær i Norge og Europa. Damm, Oslo. 831 pp. ISBN 82-04-08517-6
www.missouribotanicalgarden.org/PlantFinder