ViNN – vegetasjon i Nord-Norge 

Tekst: Anita Veiseth, prosjektleder i ViNN, VERTE landskap-arkitektur AS  Foto: Beata Willman, Lo:Le landskap AS

For å lykkes med klimasmarte løsninger i framtiden, trenger vi en helhetlig og kritisk gjennomgang av hele verdikjeden basert på kunnskap og samarbeid. Gjennom prosjektet ViNN ønsker vi å utvikle en ny bærekraftig praksis og nye verktøy og metoder til bruk i hele verdikjeden. Vi må begynne å tenke annerledes; utvikle ny arbeidsflyt, og legge til rette for enkle og innovative løsninger ved bruk av kortreist og bærekraftig lokal vegetasjon. Det er en realitet at Nord‐Norge har mange attraktive planter som kan anvendes, men vi mangler kunnskap og praksis, og aktørene er få og sitter spredt. Det finnes mye utmark som kan benyttes til produksjon av lokale planter og sanking av frø, men hele verdikjeden må fungere slik at vi kan få til en markedstilpasset produksjon. 

Mangfoldig gruppe av aktører og samarbeidspartnere

Det er mange aktører som må bidra for at endring skal lykkes. En styrke i prosjektet er bredden og kompetansen til de ca. 15 samarbeidspartnerne som deltar. De representerer hele verdikjeden med tiltakshavere/bestillere, forskere, produsenter, prosjekterende, utførende og driftsavdelinger med ansvar for skjøtsel. Flere av aktørene er fagpersoner med lang erfaring fra planlegging og gjennomføring av tiltak innenfor sine respektive fagfelt. Prosjektgruppen omfatter også yngre fagpersoner som nylig har etablert egne bedrifter. De bidrar med nye perspektiver og får ny kunnskap de kan ta med seg videre. 

Gjennom hovedprosjektet etablerer vi pilotprosjekter for å teste ut transplantasjon og produksjon av villflora til bruk i bymiljøer i landsdelen. Vi vil undersøke hele arbeidsflyten fra utvelgelse av arter, funksjonsbeskrivelse, bestilling, innsamling, produksjon, transplantasjon, transport og skjøtsel. Samarbeidspartnerne deltar aktivt i planlegging, gjennomføring, evaluering og dokumentasjon av resultatene. 

Utfordringer og behov for å prioritere

Forprosjektet synliggjorde at de største utfordringene var manglende kunnskap om hvilke arter som egner seg til transplantasjon eller frø- og stiklingsproduksjon, og også hvor og hvordan gjøre uttak på en faglig etisk og økologisk forsvarlig måte. Når bør uttak og etablering foregå i vår landsdel, og med hvilket utstyr? I hvilke sammenhenger trenger vi mellomlagring? Forutsigbarhet i forhold til koordinering for levering på byggeplass var også et tema som ble drøftet. 

For oppdragsgivere og planleggere er det en utfordring å vite hvordan man best skal beskrive ønsket plantemateriale. Villflora gir et annet estetisk uttrykk enn kulturplanter; urtene har kortere blomstringstid, trær og busker kan ha mer uryddig vekst og være flerstammet med mindre gunstige greinvinkler. Hvordan sikre at leveransen er i samsvar med beskrevet kvalitet når gjeldende standarder ikke ligger til grunn? Vil publikum forstå og sette pris på bymiljø med villflora? Hvordan skal skjøtselen legges opp i balanse mellom natur og kultur?  Vi har definert seks pilotprosjekter som til sammen vil dekke de hovedutfordringene vi kom fram til gjennom forprosjektet. Tromsø kommune skal bl.a lages en donorliste med oversikt over hvor og hvilke arter de har tilgjengelig på sine eiendommer, og Tana VGS skal teste ut produksjon av kompost for ulike vegetasjonstyper. To piloter er startet opp: Storgata Nord der Lo:Le Landskap er landskapsarkitekt og Nordlysparken der landskapsarkitekt er VERTE landskap-arkitektur AS.

Transplantasjon av trær og urteaktige planter

Det skal transplanteres trær både sesongen 2025 og 2026, for direkte etablering og mellomlagring for seinere utplanting. Våren 2025 har vi besøkt egnete donorlokaliteter på private og kommunale eiendommer, samt at vi er i dialog med Finnmarkseiendommen om mulige uttak på deres grunn. Anleggsgartner Stian Olsen AS vil teste ut nytt utstyr til opptak av trær. 

Vi har brukt mye tid på å lokalisere aktuelle naturlige plantesamfunn, samt å hente ut og mellomlagre urteaktige planter våren og forsommeren 2025. De fleste plantene er hentet ut fra kulturbeiter med spader og murerbøtter. Det har vært overraskende enkelt, og har etterlatt få synlige spor i terrenget. Plantene som er hentet ut mellomlagres i et bed opparbeidet av Alta kommune. Noe av vegetasjonen vil flyttes til Nordlysparken denne høsten, mens det øvrige vil plantes ut våren 2026. Det skal også testes ut etablering av blomstereng i parken, samt såing av blomstereng for transplantasjon. 

Vi går spennende tider i møte med oppstart og oppfølging av alle pilotene, og mye skal på plass allerede denne høsten – i løpet av neste vekstsesong regner vi med å ha samlet verdifulle erfaringer både om arbeidsflyt og hvilke arter vi ser fungerer best!

Dette er en kortversjon av artikkelen om ViNN – vegetasjon i Nord-Norge . Les hele innlegget i park & anlegg 7/Planter – kultur og natur som kommer ut torsdag 11. september.