Abies alba – et europeisk skogstre som forviller seg hos oss

Den mest utbredte edelgranarten i Europa ble plantet her i landet før 1800, med dokumentasjon fra omkring 1790. Det innebærer blant annet at den ikke er vurdert som fremmedart av Artsdatabankens ekspertpanel. Edelgran setter store mengder frø. Arten finnes derfor forvillet og naturalisert flere steder her i landet. Tekst: Ole Billing Hansen Ábies álba Mill. […]

Abies amabilis – en yndefull edelgran med dekorativt bar

De fleste arter edelgran har vakkert bar som kan egne seg som pyntegrønt, men mange har purpuredelgran som sin favoritt, også fordi det er et bar med særlig karakteristisk duft av sitrusfrukt. Trærne er imidlertid ikke så produktive som ønskelig, så artens hovedrolle er nok som parktre. Tekst: Ole Billing Hansen Purpuredelgran (Ábies amábilis (Loud.) […]

Abies concolor – ensfarget edelgran med lange nåler

Koloradoedelgran har i mer enn hundre år vært brukt som et parktre hos oss. Med sitt grågrønne til blågrå bar kan trærne danne en god kontrast til andre treslag, enten som frittstående eller i en gruppe. Nå er trærne truet av en alvorlig plantesykdom, som kan føre til at det etter hvert blir et sjeldent […]

Abies grandis – giganten blant edelgraner

Ingen andre edelgranarter har så flatt bar som kjempeedelgran. På vegetative deler sitter alle nåler ut til to sider fra kvisten. Trærne blir så store at de bare er aktuelle å plante i de aller største grøntanleggene. Men det er ikke uvanlig å finne arten representert i arboreter og plantesamlinger. Tekst: Ole Billing Hansen Kjempeedelgran […]

Abies koreana – edelgran for små arealer

Dersom plassen er begrenset, men en likevel ønsker å plante edelgran, bør koreaedelgran være førstevalg, for denne arten er ganske seintvoksende. De opptil 10 meter høye trærne har dekorativt bar, rødlige kongleanlegg og kongler som ofte er blåaktige før de modner. Kongleanlegg og kongler kan forekomme på alle greinkranser, nesten ned til bakken. Tekst og […]

Abies lasiocarpa – en vakker edelgran for innlandsstrøk

Edelgraner blir ofte store trær som trenger god plass. De egner seg derfor best i parker og på andre steder de kan stå fritt. Fjelledelgran er svært vinterherdig og har grågrønn til blåliggrønn barfarge. Tekst og foto: Ole Billing Hansen Fjelledelgran (Ábies lasiocárpa (Hook.) Nutt.) finnes viltvoksende i de vestlige delene av Nord-Amerika, fra fjellområdene […]

Abies lasiocarpa ‘Compacta’ – en tettvokst fjelledelgran

Kultivaren Ábies lasiocárpa ‘Compacta’ ble funnet og navngitt av J. Boer i Boskoop, Nederland omkring 1927. Den har trolig sørlig høyfjellsopphav. Kultivaren får tett kjegleform, sølvblå barfarge og vokser svært langsomt. Et førti år gammelt tre på Sørlandet er bare 6-7 meter høyt. Plantene blir tettgreinet og egner seg på åpne, lyse voksesteder i små […]

Abies nordmanniana – dagsaktuelt juletre og bartre i 1800-tallets parker

De fleste kjenner denne arten som 8-10 år gamle trær hogd i november og plassert i stua for feiring av jul. Treslaget har tett bar og er kjent for å holde godt på nålene, selv i en varm stue. Men vi finner også nordmannsedelgran i mange byparker, gjerne plantet mot slutten av 1800-tallet og fortsatt […]

Abies pinsapo – edelgran fra sørspanske fjell

Spaniaedelgran er den av edelgran-artene som trolig er lettest å kjenne igjen. De korte, stive nålene står ut fra kvisten i hele dens omkrets, nærmest som piggene på et piggsvin. Arten er dessverre ikke særlig vinterherdig, så vi må begrense bruken av den til de beste klimaområdene i langs kysten i sør. Tekst: Ole Billing […]

Abies procera – en nobel edelgran med dekorativt bar

Nobeledelgran blir et stort parktre. Opptil 20-25 meter høye trær forekommer også her i landet. Særlig trær med blålig bar vekker oppsikt, og spesielt de store konglene blir lagt merke til. Bar av arten kalles nobilis og selges som pyntegrønt. Tekst: Ole Billing Hansen Ábies procéra Rehder finnes viltvoksende i Cascade-fjellene i statene Oregon og […]

Abies sibirica – edelgran for innlandets vinterkulde

Den som ønsker å plante edelgran på steder preget av kontinentalt klima, med kalde vintre og varme somre, har et godt alternativ i sibiredelgran. Vi finner store, flotte eksemplarer av arten blant annet i Østerdalen. Men på steder langs kysten er trærne utsatt for skadegjørere, så slike steder bør vi velge en annen edelgranart. Tekst: […]

Acer campestre ’Elsrijk’ – trær for torg og plasser

Trær med tettvokst, regelmessig og slank krone er interessante i mange grøntanlegg. Naverlønn ’Elsrijk’ blir et opptil 10-12 meter høyt tre med gjennomgående stamme og åpne greinvinkler. Unge trær har kjegleformet krone, men seinere blir krona mer bredt eggformet. Trærne er godt egnet der det er begrenset plass, som i gatemiljø, på torg og plasser, men resultater fra Treforsøksparken er ikke spesielt gode.

Acer japonicum – små trær med flotte høstfarger

Ett av de treslagene som virkelig imponerer med flott høstfarge, er japanlønn. Bladene har nærmest selvlysende, rød farge. Høstfargen er årviss, og selv om trærne ikke blir så store, lyser de virkelig opp i omgivelsene.

Acer negundo – lønn med finnete blader og vakre kultivarer

De fleste som hører navnet lønn, ser for seg planter med håndnervete, lappete blader, slik som vår viltvoksende spisslønn og innførte platanlønn. Men lønn er så mangt, og det finnes flere arter med sammensatte blader, slik som asklønn. Tekst: Ole Billing Hansen Asklønn (Ácer negúndo L.) har, som det norske navnet sier, blader som minner […]

Acer pensylvanicum – trær med flere stammer og stripete bark

Lønneslekta omfatter om lag 150 arter. Noen av disse blir store trær, andre blir busker, men det finnes også mange arter som blir middels store trær, ofte med naturlig evne til å danne flere likeverdige stammer. Til denne gruppa hører arter vi kaller «stripelønn» – med dekorativ vinterbark på greiner og stamme. Tekst og foto: […]

Acer platanoides – fra løvskogen til gater, tun og parker

Spisslønn har verdifulle prydegenskaper, som blomstringen på naken kvist om våren og de gode høstfargene etter noen frostnetter om høsten. Trærne blir for store for vanlige hager, men arten er brukt som gatetre og som tradisjonsrikt tuntre. Mange norske parker har flotte spisslønntrær. Tekst: Ole Billing Hansen Spisslønn (Ácer platanoídes L.) blir et opptil 30 […]

Acer platanoides ‘Drummondii’ – spisslønn med hvitbrokete blader

Kultivaren har dekorativt, lyst bladverk. Trærne blir middels store, og de bør få et voksested som ikke er tørkeutsatt. Tekst og foto: Ole Billing Hansen Det hvitbrokete treslaget har fått navn etter planteskolen Drummond i Sterling, Skottland. Det var denne planteskolen som begynte oppformering av mutanten og markedsførte den fra 1903. Kultivarnavnet fikk den av […]

Acer platanoides ‘Globosum’ – spisslønn med kuleformet krone

Streng formklipping er svært populært i enkelte land, og da kan det være enkelt å oppnå kuleformer. Mange japanske og engelske parkgartnerne har spesialisert seg på «topiary». Vi har imidlertid også enkelte treslag som uten slik arbeidskrevende innsats danner kompakt, nærmest kulerund eller litt flatrund krone, for eksempel Acer platanoides ’Globosum’. Tekst og foto: Ole […]

Acer platanoides ‘Royal Red’ – rødbladet spisslønn

I naturen forekommer i svært sjeldne tilfeller spisslønnplanter med mørkerøde blader. Noen slike er tatt vare på og oppformert ved poding. For tiden er den amerikanske kultivaren ‘Royal Red’ den vanligste i sortimentet. Tekst: Ole Billing Hansen Ácer platanoídes L. ‘Royal Red’ har blader som under utvikling er friskt purpurrøde og som etter hvert som […]

Acer platanoides ’Deborah’ – spisslønn med tilleggspryd

Spisslønn har verdifulle prydegenskaper i form av blomstring på naken kvist om våren og gode høstfarger i gult og oransjerødt etter noen frostnetter om høsten. Kultivaren Á. platanoídes L. ’Deborah’ har i tillegg skuddspisser og unge blader som er røde gjennom hele vekstsesongen. Tekst: Ole Billing Hansen Kultivaren får stor, tung krone og greiner som […]

Acer pseudoplatanus – robust lønn med stor spredningsevne

Platanlønn ble innført som parktre fra Mellom-Europa på 1700-tallet. Arten utmerker seg som vekstkraftig og robust i vind, men stor fruktsetting har ført til at den er etablert i naturen mange steder i Sør-Norge. På Vestlandet blir den betraktet som aggressiv og i noen naturtyper som en trussel mot naturlig vegetasjon. Tekst: Ole Billing Hansen […]

Acer rubrum – lønn med prydverdi til ulike årstider

Nordamerikanske arter av lønn får ofte flott høstfarge der de vokser i naturen, noe som gjør interessen for å dyrke dem stor i Europa. Men en blir gjerne skuffet, for jordbunnsforhold og klima gjør at trærne ikke alltid får så gode høstfarger her i landet. Dette kan være et spørsmål om å velge rett frøkilde, […]

Acer saccharinum ’Pyramidale’ – sølvlønn med slank krone og flikete blader

Sølvlønn er rasktvoksende trær som kan bli svært store. Kultivaren har ryddig greinstruktur og nokså slank krone. Kronas form skulle tilsi at kultivaren egner seg som gatetre, men den bør nok først og fremst regnes som et parktre. På grunn av faren for greinbrekk bør man unngå å plante sølvlønn der det er stor ferdsel. […]

Acer tataricum ssp. ginnala – en fargerik lønn for innlandsstrøk

Vi oppfatter sibirlønn først og fremst som en robust, storvokst busk med flotte høstfarger i alle nyanser fra oransje til purpurrødt. Men plantene kan også stammes opp til små eller middels store trær. Best resultat får vi om oppstammingen begynner mens plantene er unge. Eldre trær får etter hvert avrundet og noe uregelmessig, luftig krone. […]

Aesculus flava – hestekastanje med gule blomster

Hestekastanjetrær er et vanlig innslag i bymiljøer. De storvokste trærne imponerer med litt fremmedartet blomstring i byens parker, men vi finner dem også som gatetrær. Som regel dreier det seg om arten med de hvite blomstene, innført fra fjellområder på Balkan. Noen steder er også hybriden med de røde eller rosa blomstene plantet. Men i […]

Aesculus hippocastanum – et eksotisk innslag i norske grøntanlegg

Hestekastanje er et av de mest majestetiske, blomsterrike treslagene vi kan bruke i kjølige nordområder. Trærne blir opptil 25 meter høye, og når de står fritt, har de bredt kjegleformet krone. I juni er det ganske vanlig å se slike praktfullt blomstrende trær i norske parker. De er også brukt som gatetre eller tuntre. Tekst […]

Aesculus hippocastanum ‘Baumannii’ – hestekastanje uten fruktsetting

Hestekastanjetrær setter vanligvis et betydelig antall frukter, og ettersom fruktskall og frø er store, kan det utgjøre et forsøplingsproblem på torg og langs bygater. Vi kan unngå denne forsøplingen ved å velge kultivaren A. hippocástanum ‘Baumannii’. Tekst og foto: Ole Billing Hansen Kultivaren har fylte, sterile blomster som kan være litt mer varige enn hos […]

Aesculus x carnea – hestekastanje med rosarøde blomster

Parkhestekastanje (Aesculus hippocástanum) er et ganske vanlig treslag langs gater og i byparker her i landet. Trærne blir imidlertid svært store. Rød hestekastanje er en noe mindre plasskrevende og sjeldnere brukt hestekastanje hos oss. Blomstene er røde eller rosa, avhengig av kultivar. Blomstrende trær er et eksotisk innslag i sortimentet av gate- og parktrær. Tekst: […]

Ailanthus altissima – eksotisk, men spredningsvillig

Her i landet er gudetreet en stor sjeldenhet. Arten regnes som svært varmekjær, og vi er heldige dersom vi lykkes med treslaget. Men i en sommervarm verdensby som New York blir denne innførte arten regnet som et aggressivt ugras i parker og bakgårder. Det skyldes både evnen til å danne mange rotskudd og de store […]

Alnus cordata – en italiener for kystnære områder

Italiaor har glinsende blader som kan minne om bladene hos pæretrær, men bladene har hjerteformet bladgrunn. Det er et interessant treslag for parker, men svak vinterherdighet tilsier at vi bør begrense plantingen til kystnære strøk uten lav vintertemperatur i Sør-Norge. Tekst: Ole Billing Hansen Italiaor (Álnus cordáta (Loisel.) Desf.) er et middels stort, 12-15 meter […]

Alnus glutinosa – trær som trives på fuktige steder

I naturen finner vi som regel svartor på steder med jevn fuktighet, som langs bekker og på sumpmark. Men i grøntanlegg kan vi plante svartor også på tørrere steder. Tekst: Ole Billing Hansen Hos oss blir svartor (Álnus glutinósa (L.) Gaertn.) 15-20 meter høye trær, som oftest med store greinvinkler og åpen krone, men eldre […]

Alnus glutinosa ’Sakari’ – en slank svartor fra Finland

Vi trenger treslag med slank krone på steder med dårlig plass til trekroner. En lovende nyvinning ble tatt inn i Treforsøksparken ved NMBU i 2005. Det er en svartorkultivar med slank, kjegleformet krone med navnet ‘Sakari’. Den er etter hvert blitt plantet som gatetre i flere norske byer. Tekst: Ole Billing Hansen Kultivaren Álnus glutinósa […]

Alnus incana – trær for ekstensiv skjøtsel

Gråor er særlig egnet til revegetering, til planting langs vei og på ekstensivt skjøttede arealer. Ettersom vekstavslutningen er daglengdestyrt, er det viktig å velge en frøkilde med opphav fra en breddegrad som ikke er vesentlig forskjellig fra plantestedet. Tekst: Ole Billing Hansen Gråor (Álnus incána (L.) Moench) finnes viltvoksende i Europa og Kaukasus og er […]

Alnus x spaethii – frodige oretrær for gatemiljø

Den som har tatt fergen fra Sandefjord til Strömstad har kan hende lagt merke til de frodige trærne med et elegant bladverk som dominerer ved fergekaia i Sandefjord. Trærne er av hybriden parkor. Tekst og foto: Ole Billing Hansen Parkor (Álnus x spaéthii Call.) er en hybrid mellom japanske Á. japónica og kaukasiske Á. subcordáta. […]

Amelanchier laevis – lite tre eller stor busk med rødlig pryd

Glattsøtmispel kan forekomme i handelen både som en busk med flere greiner og etter hvert flere stammer fra rothalsen, og som et lite, oppstammet tre. Et velegnet gatetre er arten ikke – til det er den for småvokst. Men vi kan anbefale treslaget i hager og parkanlegg. Tekst: Ole Billing Hansen Noen botanikere regner glattsøtmispel […]

Aralia elata – et treslag for atriumshagen

Planter av høstaralia har vært beskrevet som «små trær med underjordisk forgreining». De setter kraftige, tornete skudd fra røttene, men hvert skudd forgreiner seg lite, og bare noen av stammene danner en blomsterstand i toppen. Både blomsterstanden og bladene er overraskende store. Høstaralia må derfor kunne kalles et eksotisk innslag i norske grøntanlegg. Tekst og […]

Araucaria araucana – et fremmedartet bartre fra Sør-Amerika

De fleste kjenner denne arten som «apeskrekk», men det formelle navnet er skjellkranstre. Arten er et av de få planteslagene fra den sørlige halvkule vi kan dyrke utendørs hos oss, riktig nok bare på de klimatisk aller beste stedene langs kysten, for vinterherdigheten er ikke særlig god. Tekst og foto: Ole Billing Hansen Skjellkranstre (Araucária […]

Benthamidia – storblomstret kornell

Planter har mange triks for å lokke til seg pollinerende insekter. Hos blomsterkornell sitter vanligvis fire hvite eller lyserøde høyblader (brakteer) omkring en blomsterstand med små, uanselige blomster. Om høsten danner røde frukter en tett samling, nærmest som hos morbær eller bjørnebær. I tillegg byr høsten ofte på et bladverk med gode, røde høstfarger. Tekst […]

Betula ermanii – østlig bjørk med vakker stammebark

I Norden forbinder vi gjerne bjørkestammer med kontraster i svart og hvitt. Voksne individer av våre viltvoksende, stammedannende arter hengebjørk og dunbjørk har dette karaktertrekket. Men fra utlandet kan vi også hente arter og kultivarer med andre barkfarger. Tekst: Ole Billing Hansen Kamtsjatkabjørk (Bétula ermánii Cham.) er en svært variabel, østasiatisk art med stor geografisk […]

Betula pendula – bidrar med vårstemning og nysetokter

Hengebjørk (Bétula péndula Roth) er en viltvoksende art her i landet. Arten er vanlig å finne plantet langs veier, i parker og på tun. Særlig individer med spesielt hengende sideskudd og -greiner gir en særpreget kroneform. Hvite stammer sammen med lysegrønt bladverk er et velkjent vårtegn. Tekst: Ole Billing Hansen Bjørkeslekta (Bétula) tilhører bjørkefamilien (Betuláceae) […]

Betula pendula ‘Dalecarlica’ – en pollenfri og fliketbladet hengebjørk

Av og til blir det oppdaget planter i naturen som avviker fra det normale. Slike avarter vekker oppmerksomhet hos botanikere, planteskolefolk og hageentusiaster. Det er et interessant fenomen at det i mange tilfeller er avvikerne som vekker størst oppmerksomhet… Tekst: Ole Billing Hansen Hengebjørk (Bétula péndula Roth.) er en svært vanlig art i lavlandet nord […]

Betula pendula ’Youngii’ – med tradisjoner som sørgetre

Trær med en krone av hengende greiner er tradisjonelt blitt forbundet med sorg. Derfor finner vi ofte trær av slike kultivarer på gravplasser og i minnelunder. Et typisk eksempel er den britiske hengebjørk-kultivaren ‘Youngii’. Tekst og foto: Ole Billing Hansen Hengebjørk (Bétula péndula Roth.) er et vanlig treslag i lavlandet hos oss. Vi finner trærne […]

Betula pubescens – trær for nordiske landskap

Med sin hvite stammebark og sitt lysegrønne bladverk om våren er dunbjørk et treslag som egner seg godt i norske grøntanlegg. Vi bruker de villige og nøysomme trærne langs veier, i parker og på tun. Arten tåler kaldere vinterklima og fuktigere voksesteder bedre enn hengebjørk, og trærne blir som regel ikke fullt så store. Tekst […]

Betula pubescens ‘Rubra’ – dunbjørk med røde blader

Inntil 1990-tallet var rødbladet bjørk et sjeldent syn i norske grøntanlegg. På markedet fantes et par kultivar av hengebjørk, med B. péndula ’Purpurea’ som den mest kjente. Men denne er av sørlig opprinnelse og dermed bare vinterherdig i de beste kyststrøk hos oss. Tekst: Ole Billing Hansen Det var derfor en god nyhet når det […]

Betula utilis var. jacquemontii – kritthvite bjørkestammer fra Himalaya

Et flertall av verdens 60 bjørkearter er stammedannende trær, og et felles kjennetegn er lys ytterbark som flakner av i papiraktige remser. En art med imponerende dekorativ stammebark er himalayabjørk. Unge trær har kritthvit stamme. Tekst og foto: Ole Billing Hansen Himalayabjørk (Bétula útilis D.Don var. jacquemóntii (Spach) C.Winkl.) har vært kjent i Europa siden […]

Caragana arborescens ‘Lorbergii’ – sibirertebusk med grasiøst utseende

Kultivaren Caragána arboréscens Lam. ‘Lorbergii’ kan stammes opp til et 3-4 meter høyt tre med overhengende greiner og attraktivt, findelt bladverk. Tekst: Ole Billing Hansen Bladene har ti til fjorten linje- til lansettformete småblader som er 3-4 cm lange, men bare om lag 5 mm brede. Det trådliknende bladverket gir plantene et grasiøst og særpreget […]

Caragana arborescens ‘Pendula’ – sibirertebusk med hengende greiner

En kultivar med krypende vekst kan bli til et lite tre med hengende greiner når kvister av den blir podet på en stamme. Trestørrelsen tilsier at det er plass til denne kultivaren i de fleste norske hager, på gravlunder og i andre grøntanlegg. Tekst og foto: Ole Billing Hansen Det er stammehøyden som bestemmer høyden […]

Carpinus betulus – med tradisjoner som hekk og til formklipping

Agnbøk har særlig stor prydverdi under blomstringen om våren, når fruktene modner utover ettersommeren og om høsten når bladene får attraktiv, gul farge. Men prydverdien i blomstring og fruktsetting får vi ikke oppleve når plantene blir formklipt, for da blir de holdt tilbake i et juvenilt stadium. Tekst: Ole Billing Hansen Agnbøk (Carpínus bétulus L.) […]

Carpinus betulus ’Fastigiata’ – agnbøk med kompakt krone

Det finnes flere opprettvoksende kultivarer av agnbøk på markedet, men kultivaren ’Fastigiata’ har vært den vanligste å se i grøntanlegg fram til nå. Denne kultivaren har vært markedsført siden 1880-årene og er et verdifullt treslag i parker, på torg og til bruk i trerekker. Tekst og foto: Ole Billing Hansen Agnbøk (Carpínus bétulus L.) er […]

Castanea sativa – en eksotisk slektning av bøk

I grøntanleggsbransjen bruker vi ofte navnet «kastanje» om arten hestekastanje (Aésculus hippocástanum). Enda vanligere er det å høre blant allmennheten – som i visen «Når kastanjene blomstrer i Bygdø allé». Men blant botanikere og dendrologer er kastanje ensbetydende med representanter i kastanjeslekta, og vanligst blant de tolv artene er edelkastanje. Tekst og foto: Ole Billing […]

Catalpa – trær med trompetformete blomster

Av og til kunne vi ønske at vi bodde i et land med lengre vekstsesong og mildere vintre, for å plante trompettre i Norge er risikosport. Men i Dronning Eufemias gate i Oslo har man utfordret skjebnen, og det har gått bra så langt, for trærne har blomstret og satt frukter. Tekst og foto: Ole […]

Cedrus atlantica – et vakkert bartre fra Afrika

Atlasseder er ett av få eksempler på at planteslag fra Afrika kan vokse og trives under våre klimabetingelser. Det skyldes at trærne finnes viltvoksende opp til over 2000 moh. i Atlasfjellene i Algerie og Marokko. Men til og med i sone 3 her i landet kan plantene få store vinterskader, så vi bør helst begrense […]

Cedrus libani – sedertrær fra Libanon

Virket fra sedertrær har vært et svært viktig byggemateriale opp gjennom tidene. Bestandene er sterkt redusert, og større trær er det sjelden å finne i fjellene i Midtøsten nå. Men artens betydning er understreket ved at det har fått plass i det libanesiske flagget. Tekst og foto: Ole Billing Hansen Libanonseder (C. líbani A. Rich.) […]

Cercidiphyllum japonicum – med flotte farger og kakeduft før bladfall

Trær med lite omfangsrik krone kan vi ha glede av i mange år før de blir for store og eventuelt må fjernes. Et slikt treslag er hjertetre, som dessuten bidrar med eksotisk utseende bladverk og flotte farger og kakeduft før bladene faller av om høsten. Tekst: Ole Billing Hansen Hjertetre (Cercidiphýllum japónicum Sieb. & Zucc.) […]

Cercis canadensis og C. siliquastrum – med lillarød eksplosjon om våren

Orientjudastre og amerikajudastre er treslag som dessverre krever en lang vekstsesong for å trives og blomstre. Men på sørligere breddegrader, og i de aller beste strøk hos oss, vekker trærne oppsikt med sine mange rosapurpur blomster på naken kvist i april-mai. Tekst og foto: Ole Billing Hansen Judastreslekta (Cércis) omfatter seks eller syv arter av […]

Chamaecyparis lawsoniana – barplanter med en palett i grønne nyanser

En av de vanligste artene blant innførte barplanter i norske grøntanlegg er lawsonsypress. Arten er svært variabel, og innen denne arten er det valgt ut en rekke kultivarer – med et sortiment av vokseformer og barfarger i gule til blålige grønntoner. Tekst: Ole Billing Hansen Lawsonsypress (Chamaecýparis lawsoniána (A.Murray) Parl.) finnes viltvoksende i kystfjellene opp […]

Chamaecyparis obtusa – dvergformer er vanligst

Solsypress er en østasiatisk art som er heller sjelden plantet her i landet. Men dvergformer kan vi se av og til. De er ofte brukt på steder der plassen er begrenset. Tekst og foto: Ole Billing Hansen Solsypress (Chamaecýparis obtúsa Sieb. & Zucc.) Endl.) finnes viltvoksende i Japan. Der kan trærne bli opptil 40 meter […]

Chamaecyparis pisifera – populære sortsgrupper med stor prydverdi

Arten ertesypress har ikke vært vanlig i planteskolenes sortiment. Ulike kultivarer av denne sypressarten er imidlertid av atskillig større interesse for norske grøntanlegg. Dette er blant annet kultivarer med særpreget skudd- og greinstruktur og kultivarer med nålformete blader. Tekst: Ole Billing Hansen Kultivarene har oppstått som spontane mutasjoner i plantesamlinger og planteskoler. Oppmerksomme gartnere har […]

Chamaecyparis pisifera – sypress med kongler små som erter

I seilskutetiden var det noen sjømenn som tok med seg frø eller planter av ertesypress fra Japan til hjembyen på Sørlandet. Derfor kan vi i dag finne store eksemplarer av arten i byer langs sørlandskysten. Tekst: Ole Billing Hansen Ertesypress (Chamaecýparis pisífera (Sieb & Zucc.) Endl.) finnes viltvoksende i fjellområder mer enn 2000 moh. i […]

Cladrastis kentukea – «hvitregn» til sankthans

Med unntak av gullregn og en og annen robinia er det sjelden vi treffer på representanter for erteblomstfamilien i det norske sortimentet av park- og gatetrær. Det er synd, for i botaniske hager og andre plantesamlinger kan vi finne flotte, blomsterrike eksemplarer innen enkelte andre slekter. Tekst og foto: Ole Billing Hansen I Botanisk hage […]

Cornus mas – påskegul attraksjon om våren

En av våre tidligst blomstrende prydbusker er vårkornell. Med litt innsats er det fullt mulig å stamme opp plantene til små trær. Allerede fra månedsskiftet mars/april kan de gule blomstene dekorere omgivelsene, mens andre løvfellende planteslag fortsatt står vinternakne. Tekst: Ole Billing Hansen Vårkornell (Córnus más L.) har gule blomster som sitter tallrike i små […]

Corylus avellana – først i blomst om våren

Ett av de første vårtegnene i naturen er hasselblomstringen i mars. Hannraklene er dannet allerede om høsten. De sitter dermed klare til blomstring så snart temperaturen blir lagelig etter vinteren. Viltvoksende hassel danner sjelden bare én stamme. De fleste plantene er flerstammet, og noen vil nok kalle dem store busker. Tekst: Ole Billing Hansen Hassel […]

Corylus avellana ‘Contorta’ – hassel med krokete, vridde skudd og greiner

Kultivaren er en busk med opprett vekst og vridde blader, skudd og greiner. I dagligtale blir den gjerne kalt «vrihassel». I Danmark blir kultivaren kalt «troldhassel». Det må ikke forveksles med trollhassel (Hamamélis). Tekst: Ole Billing Hansen Contórta betyr «vridd eller skrudd» og viser til den spiralsnodde greinstrukturen som er særlig dekorativ når plantene er […]

Corylus colurna – store hasseltrær med omfangsrik krone

Her i landet forbinder vi hassel med viltvoksende, flerstammete planter som er de tidligste til å blomstre om våren. I grøntanlegg har vi tidligere tiders hasselganger eller store busker til hegn eller i naturlike parker. Den stammedannende arten tyrkerhassel er interessant fordi trærne er friske, kan bli store og får omfangsrik krone. Tekst: Ole Billing […]

Crataegus intricata – oppstammet og vinterherdig hagtorn

Amerikahagtorn blir oftest brukt til klipte hekker eller til léhegn her i landet. Det er imidlertid nokså enkelt å stamme opp plantene slik at de blir 4-5 meter høye trær. Slike trær har kraftige, krumme torner, hvite blomster i halvskjerm i juni og røde frukter fra september til de blir spist av trost eller andre […]

Crataegus monogyna – tradisjonell hegnplante som parkpryd

Noen planteslag er så sterkt forbundet med én bestemt bruksmåte at vi vanskelig kan tenke oss andre måter å bruke plantene. Hegnhagtorn har i uminnelige tider vært nyttet til lehegn og inngjerding av beitemark, men uten beskjæring og med litt hjelp til oppstamming får trærne en kraftig stamme og kan bli opptil 10-12 meter høye […]

Cupressus nootkatensis – kjær sypress har mange navn

Det er lett å bli forvirret når det gjelder navnet på denne vinterherdige sypressen. Arten er blitt ført til fire ulike slekter, og botanikerne har i de fleste tilfellene gode argumenter for nettopp sitt eget foreslåtte plantenavn. Mange av oss er vant til navnet Chamaecýparis nootkaténsis, men dette navnet stemmer ikke godt med den taksonomiske […]

Elaeagnus angustifolia – et sjeldent treslag med potensial

Her i landet har vi ingen tradisjon for å bruke smalsølvbusk, hverken som tornete hekkplante eller som et lite til middels stort bytre. Arten regnes som herdig til sone 5. Derfor bør trær av denne arten kunne trives i store deler av Sør-Norge. Tekst og foto: Ole Billing Hansen Sølvbuskslekta (Elaeágnus) omfatter om lag 45 […]

Euonymus planipes – dekorative trær for små uterom

Sakhalinbeinved egner seg best i en lommepark eller en privathage, enten som busk eller som et lite tre. Et oppstammet eksemplar blir altså ikke særlig stort og egner seg dårlig på trafikkutsatte områder. Trærne er nokså anonyme i vekstsesongen, men når høsten kommer, får de tidlig god høstfarge og fargerike kapselfrukter. Tekst: Ole Billing Hansen […]

Fagus sylvatica – fra edelløvskogen til parker og hager

Den 2000 år gamle innvandreren bøk er en del av edelløvskogen, men arten er også et viktig parktre i kystnære områder. Treslaget har dessuten lange tradisjoner til formklipping, og bøkehekker ble tidlig tatt i bruk til innramming av grøntanlegg. Nyutsprungent, lysegrønt bladverk forteller oss at våren har fått fotfeste. Tekst og foto: Ole Billing Hansen […]

Fagus sylvatica ‘Purpurea Pendula’ – små trær med mørkerøde blader

Kultivaren Fágus sylvática L. ‘Purpurea Pendula’ kombinerer egenskapene røde blader og hengende greiner. Den danner ikke toppskudd og blir gjerne podet på en nokså høy stamme. Hvis den blir podet nær rothalsen på grunnstammen, får vi en såteformet busk. Tekst og foto: Ole Billing Hansen Dersom vi ønsker høyere trær enn det som er bestemt […]

Fagus sylvatica ’Dawyck’ og ‘Dawyck Purple’ – bøk med slank krone

Trær med slank krone kan ha søylefasong eller slank kjegleform. De kan være formet som en sigar eller en bred søyle, ha butt, strengt opprett vekst eller vokse mer uregelmessig, men har likevel greiner som karakteristisk streber oppover. Tekst og foto: Ole Billing Hansen En særpreget kroneform bryter ofte med omgivelsene og tiltrekker oppmerksomhet. Vi […]

Fagus sylvatica f. pendula – store bøketrær med hengende greiner

I motsetning til kultivarer med hengende greiner innen mange andre arter blir hengeformer av bøk store, plasskrevende trær. De var særlig populære i landskapshagene på 1800-tallet, men den arkitektoniske kroneformen er fortsatt interessant i noen sammenhenger. Tekst og foto: Ole Billing Hansen Individer av bøk med hengende greiner og vanlige grønne blader går under betegnelsen […]

Fagus sylvatica f. purpurea – vårt størst treslag med røde blader

Rødbladet bøk blir store, majestetiske trær med bred krone. Trær med slik avvikende bladfarge forekommer av og til i naturen og har vært tatt i kultur helt siden 1700-tallet. De ble spesielt populære i landskapshagene på 1800-tallet. Tekst og foto: Ole Billing Hansen Derfor finner vi mange «blodbøk»-trær i folkeparkene som ble etablert i mange […]

Fraxinus americana – hvitask har rødlige høstfarger

Høstfargen hos vår viltvoksende ask er ikke særlig oppsiktsvekkende. Bladene blir bare lyst grønnlig gule i en kort periode før småbladene faller fra bladaksen og hoper seg opp under trekronene. Men det er slett ikke alle arter av ask som har kjedelig farge om høsten – en art som hvitask får høstfarger i rødlige nyanser. […]

Fraxinus angustifolia ’Raywood’ – med røde årsskudd og gode høstfarger

Bladverket hos kaukasusask er lett og dekorativt med vakker høstfarge. I vekstsesongen gir trærne en behagelig skygge og kan nærmest minne om akasietrær. Kultivaren med de røde årsskuddene egner seg som gatetre og til planting på torg og ved parkeringsplasser. Tekst: Ole Billing Hansen Kaukasusask (Fraxinus angustifólia Vahl) finnes viltvoksende i Sør-Europa, Nord-Afrika og Lilleasia. […]

Fraxinus excelsior – det kongelige treet

Blant våre viltvoksende treslag kommer bladene hos ask ofte sist om våren, men de faller også av tidlig om høsten, slik kongen skal ankomme sist og bryte opp først fra et selskap. Derfor den rojale betegnelsen på treslaget, som det er knyttet mange myter til. Stikkord er mannen Ask i norrøn mytologi, verdenstreet Yggdrasil og […]

Fraxinus ornus ’Meczek’ – blomstrende ask med kompakt krone

Mannaask-kultivaren ’Meczek’ er et interessant tilskudd til tresortimentet, men det gjenstår å fastslå vinterherdigheten hos oss. Den er et tørketålende treslag med kompakt krone, tettsittende greiner og vakker blomstring. Dessuten hører den til en gruppe ask som synes å være lite mottakelig for askeskuddsyke. Tekst: Ole Billing Hansen Forutsatt god overvintring avhenger trehøyden hos Fráxinus […]

Fraxinus pennsylvanica ’Cimmzam’ – et robust tre for urbane uterom

Noen arter i askeslekta er svært mottakelige for askeskuddsyke. Men slekta omfatter mange arter, og den nordamerikanske arten rødask ser ut til å være sterk mot soppsykdommen. Kultivaren ‘Cimmzam’ er et rasktvoksende treslag med gjennomgående stamme og slank krone – et robust tre for gater, torg og parker. Tekst: Ole Billing Hansen Rødask (Fráxinus pennsylvánica […]

Ginkgo biloba – en gjenlevende fra tidlige tider

Tempeltreet kan bli 2000 år gammelt. De eldste eksemplarene her i landet har ikke nådd 200 år enda, så de må fortsatt betraktes som ungdommer. Treslaget er nokså sjelden plantet, men blir i dag tilbudt fra velassorterte hagesentre og planteskoler. Arten skal være robust i bymiljø og er et av de vanligste gatetreslagene i Japan. […]

Gleditsia triacanthos – en nordamerikansk «akasie»

Korstorn kan i kroneform og utseende minne om afrikanske akasietrær, men det dreier seg om en amerikansk art som blir mye nyttet i grøntanlegg på sørligere breddegrader. Hos oss bør vi bare plante korstorn i de beste kyststrøk, men likevel finner vi storvokste eksemplarer av treslaget enkelte steder også her i landet. Tekst og foto: […]

Hydrangea paniculata ‘Grandiflora’ – et høstblomstrende parktre

De fleste lignoseslagene vi bruker i norske grøntanlegg blomstrer om våren eller på forsommeren. Derfor setter vi ekstra stor pris på planteslag som blomstrer i august og utover høsten. Syrinhortensia er et slikt eksempel, og planteskolene kan velge å lage små, oppstammete trær av kultivarer innen denne arten. Tekst og foto: Ole Billing Hansen Hydrangéa […]

Ilex aquifolium – ikke bare til juledekorasjoner

Vi har ikke så mange alltidgrønne planteslag i norsk natur, i hvert fall hvis vi ser bort ifra de fire bartre-artene våre. Det skyldes nok i stor grad klimaforholdene, for bredbladete alltidgrønne arter har bladverk som er svært utsatt for uttørking og vinterskader. Derfor finner vi en art som kristtorn bare på kystnære steder i […]

Juglans cinerea – et mer vinterherdig valnøttre for byens parker

Arten ekte valnøtt (matvalnøtt – Júglans régia) har sin nordgrense for kommersiell dyrking omtrent ved Paris og Warszawa. Enkelte steder her i landet finner vi likevel store trær av denne nokså eksotiske arten. Det er ofte større vinterherdighet hos andre representanter for slekta. Smørvalnøtt er ett slikt eksempel. Tekst: Ole Billing Hansen Valnøttslekta (Júglans) omfatter […]

Koelreuteria paniculata – en virkelig eksotisk art

Vi ser sjelden kinatre plantet her i landet, men de tre trærne i Dronning Eufemias gate i Oslo har nå klart seg bra i noen år. I 2018 blomstret trærne og satte frukter som ble sittende på greinene gjennom vinteren. Tekst og foto: Ole Billing Hansen Kinatre (Koelreutéria paniculáta Laxm.) har prydverdi både under blomstring, […]

Kryptomeria – mange kultivarer, men sjeldne å se i Norge

Kultivarer av kryptomeria er tallrike, særlig i Japan, hvor det har vært registrert mer enn 300 varianter. Men art og kultivarer har dessverre lett for å få vinterskade når de ikke får vokse i mildt kystklima, så kryptomeria har aldri blitt vanlig i norske grøntanlegg. Tekst og foto: Ole Billing Hansen Kryptomeria (Cryptoméria japónica (L.f.) […]

Laburnum x watereri ‘Vossii’ – gullregn med få fristende ertebelger

Privathageeiere ønsker som regel ikke å plante gullregn fordi plantene er giftige. Det ville være synd om parkforvaltere helt skulle se bort fra et planteslag med så stor prydverdi. Men vi bør velge hybridgullregn. Hybriden setter få frukter, noe som er gunstig både med hensyn til forgiftningsfare og faren for spredning ut i naturen. Tekst […]

Larix kaempferi – bladfellende bartrær med lysegrønne nåler

Om vinteren står lerketrær nakne, det vil si uten blader. Men konglene blir sittende i krona, noe som gjør at det er lett å kjenne igjen disse bartrærne – våre vanligste bladfellende, konglebærende trær. Knopper som bryter med myke, lysegrønne nåleblader er et vakkert vårtegn, og er vi utålmodige, kan vi skjære lerkekvister på ettervinteren, […]

Liquidambar styraciflua – trær med duftende «sweetgum»

Ambra er et velduftende sekret som blir skilt ut i tarmen hos spermasetthval og som hvalen av og til gulper opp, slik at det blir funnet flytende, svært verdifulle klumper i sjøen. I dag framstiller parfymeindustrien stoffet kunstig. Men hvilken forbindelse har dette til trær? Tekst og foto: Ole Billing Hansen Jo, fra treslaget ambratre […]

Liriodendron tulipifera – en magnolia-slektning med tulipanlike blomster

Tulipantreet er en sjeldenhet i norske parker, selv om treslaget er tilstrekkelig vinterherdig og klarer seg til sone 3 til 4. Arten er en slektning av magnolia og har 4-5 cm brede, gulgrønne blomster i juni-juli. Bladene kan knapt forveksles med bladverket hos noe annet treslag. Tekst og foto: Ole Billing Hansen Her i landet […]

Maackia amurensis – trær med særpreg under løvsprett

Vi har flere planteslag i ertefamilien som kan ha interesse i norske grøntanlegg, men som hittil er lite plantet. Amurmaackia er et slikt eksempel. Blomsterrikdommen kan ikke sammenliknes med den vi for eksempel finner hos amerikagulved (Cladrástis kentúkea), men vinterherdigheten er trolig bedre, og under løvsprett har bladene en særegen farge. Tekst og foto: Ole […]

Magnolia kobus var. borealis – trær med praktfull vårblomstring

Et magnoliatre i en park eller en privathage er en stor attraksjon når treet blomstrer med mengder av store, hvite blomster på naken kvist om våren. Resten av året er trærne nokså anonyme. Vi må ta hensyn til at de ikke tåler tråkk, komprimert jord eller stående vann i rotsonen. Tekst og foto: Ole Billing […]

Magnolia x soulangeana – med praktfull blomstring om våren

Magnolia er mest kjent for blomstring med store blomster på naken kvist om våren. Først ute hos oss er snømagnolia (M. kóbus var. boreális), men ikke lenge etter begynner blomstringen hos praktmagnolia. Kultivarer i denne hybridgruppen har praktfull blomstring i farger fra hvitt til rødlilla. Tekst og foto: Ole Billing Hansen Magnolia har navn etter […]

Malus cvv. – fargesterke kultivarer av prydeple

Epletrær med røde blomster blir gjerne kalt «prydepler». Det er en samlebetegnelse på eplekultivarer der prydverdien i blomster og bladverk er atskillig større enn fruktenes matnytte. I tillegg til røde blomster har de fleste prydeplekultivarer rødt bladverk, særlig like etter løvsprett. Noen beholder rødfargen bra utover sommer og høst. Etter hvert får trærne også små, […]

Metasequoia glyptostroboides – en interessant overlever fra fortiden

Urtidstreet er en etterlevning fra tidligere geologiske tider. Den bladfellende bartre-arten var bare kjent fra fossiler, blant annet fra Svalbard, før det ble oppdaget levende individer i et lite, isolert område i Kina på 1940-tallet. Urtidstreet har flere gode egenskaper som gjør at arten lett kan forsvare plassen i dagens grøntanlegg. Tekst: Ole Billing Hansen […]

Nothofagus antarctica – en interessant søramerikansk slektning av bøk

Bare noen få planteslag fra den sørlige halvkule er tilstrekkelig vinterherdige til at de klarer seg i vårt klima. Ved siden av «apeskrekk» (skjellkranstreet – Araucária araucána) er det bare enkelte arter av Nothofágus som kan oppnå trestørrelse hos oss, og for å bli så store krever trærne mildt kystklima. Tekst og foto: Ole Billing […]

Parrotia persica – papegøyetreet som fikk navn ved en blunder

Dette dekorative treet eller, oftere hos oss, den store busken fra det østlige Kaukasus eller nordlige Iran har fått et skandinavisk navn som er nokså misvisende, for ingenting ved planteslaget har noe med papegøyer å gjøre. Det hele skyldes en språklig blunder. Tekst og foto: Ole Billing Hansen Det engelske ordet for papegøye er «parrot». […]

Paulownia tomentosa – med spektakulære blomster, men svært frostfølsom

Bor du på et sted med gode sommertemperaturer og tilnærmet frostfrie vintre, helst i sone 1 eller 2, kan du forsøke å plante et keisertre. Dersom du lykkes med etableringen og plantene setter blomsterknopper som klarer seg gjennom vinteren, er du garantert et flott blikkfang når de blekfiolette blomstene springer ut i mai/juni. Tekst og […]

Phellodendron amurense – et vinterherdig korktre fra Øst-Asia

På grunn av størrelsen er amurkorktre først og fremst et treslag for parker og store hager. De særbo trærne har ulikefinnete blader med lysegul høstfarge, og hunntrærne kan sette ertestore bær som modner til svart og får en spesiell, aromatisk lukt seint på høsten. Trær som har passert om lag 25 års alder har dessuten […]

Photinia villosa – anonym om sommeren, prydelig om høsten

Noen treslag passer best i et grøntanlegg når de står slik at de er godt synlige om høsten. Høstfotinia er et lite tre der prydverdien først og fremst ligger i høyrøde bærepler og gode høstfarger i rødt og oransje. Tekst og foto: Ole Billing Hansen Høstfotinia (Photínia villósa (Thunb.) DC.) er i utgangspunktet en løvfellende […]

Picea abies – viktig skogstre og tradisjonsrik klipt hekk

Et av våre vanligste skogstreslag har ikke lenger noen stor rolle i norske grøntanlegg. Til det blir trærne for store i dagens små hager, og i større grøntanlegg gir trærne mye skygge. Det grunne rotsystemet konkurrerer dessuten om vann og næring med mer ønsket vegetasjon. Gårdstradisjonen med en klipt granhekk rundt hagen ved våningshuset er […]

Picea abies ‘Nidiformis’ – populær gran uten toppvekst

Denne mye brukte kultivaren har populærnavn som «såtegran» og «fugleredegran». Tekst og foto: Ole Billing Hansen Den opprinnelige planten ble funnet i planteskolen Rulemann Grisson ved Hamburg i Tyskland en gang før 1904 og fikk navn av Beissner i 1906. Siden er kultivaren oppformert med stiklinger i tusenvis av nye eksemplarer. Kultivaren setter ikke toppskudd, […]

Picea abies ‘Ohlendorffii’ – gran med kompakt vekst og kjegleformet krone

Vanlige grantrær blir raskt for store der arealet er begrenset. Dersom vi likevel ønsker et grantre i hagen eller en lommepark, kan denne kultivaren være aktuell. Tekst og foto: Ole Billing Hansen Kultivaren ble funnet av Th. Ohlendorff i Hamm nær Hamburg i Tyskland som en frøplante i et parti frø fra Nikita på Krim. […]

Picea engelmannii – en blålig gran med opphav i amerikanske fjell

Vanligvis forbinder vi grantrær som har blått bar med arten Pícea púngens. Den har stive og stikkende nåler. Dersom vi ønsker et grantreslag med mykere bar, er engelmannsgran et aktuelt valg. Tekst og foto: Ole Billing Hansen Pícea engelmánnii Parry ex Engelm. finnes viltvoksende i fjellområder fra 1000 til 4000 moh. i det vestlige Nord-Amerika, […]

Picea glauca – vintersterk art, men lite brukt i grøntanlegg

Her i landet er hvitgran kjent for stor vinterherdighet og vindtoleranse. Arten har vært brukt til leplanting på værharde steder. I dag bruker vi først og fremst dvergformer av arten i norske grøntanlegg, som privathager og gravplasser. Tekst og foto: Ole Billing Hansen Hvitgran (Pícea glaúca (Moench) Voss) finnes viltvoksende i nordlige deler av Nord-Amerika. […]

Picea glauca ‘Conica’ – sukkertopper av hvitgran

Hvitgran-kultivaren Pícea glaúca ‘Conica’ har fått populærnavn som «kjeglegran» og «sukkertoppgran». Begge er navn som beskriver den strengt kjegleformete (koniske), kompakte veksten. Tekst og foto: Ole Billing Hansen Klonen ble funnet i fjellene ved Lake Laggan i Canada av dendrologene A. Rehder og J.G. Jack i 1904. Kultivaren hører til P. glaúca var. albertiána (S. […]

Picea glauca ‘Echiniformis’ – med form som et pinnsvin

Blant dvergkultivarer av hvitgran er denne aller minst. Den kompakte veksten gjør at plantene egner seg særlig godt i fjellhager og på gravsteder. Tekst og foto: Ole Billing Hansen Hvitgran-kultivaren Pícea glaúca ‘Echiniformis’ ble funnet i Frankrike en gang før 1955. Den er en svært seintvoksende dverg som danner halvkuleformete, opptil 50 cm høye og […]

Picea omorika – slank gran med fint fargespill

De fleste granarter får stor, bred krone og gir derfor mye skygge. Slike arter er det ikke enkelt å bruke i andre grøntanlegg enn store parker. Men enkelte arter av gran har så slank kroneform at de også kan plantes der det er liten plass. Serbergran kan til og med egne seg i mindre privathager. […]

Picea omorika ‘Nana’ – serbergran med kompakt kjegleform

Serbergran er kjent for bar med grønn overside og lys underside. Det gir et attraktivt fargespill, som er svært tydelig hos denne kompakte dvergformen. Tekst og foto: Ole Billing Hansen Den avvikende mutasjonen ble funnet i planteskolen til brødrene Goudkade i Boskoop, Nederland omkring 1930. De tok vare på den og begynte oppformering av en […]

Picea omorika ‘Pendula’ – serbergran med slank vekst og trolsk utseende

Dette kultivarnavnet har vært brukt nærmest som en samlebetegnelse på ulike kloner med svært slank vekst og hengende greiner, for eksempel et utvalg fra gartnerskolen på Dømmesmoen i Grimstad. Klonen derfra har gjennomgående, rett stamme. Her omtales en kultivar med krokete stamme, noe som gir trærne svært spesielt utseende. Tekst og foto: Ole Billing Hansen […]

Picea pungens – en vintersterk gran med stive, blå nåler

Om vinteren legger vi særlig merke til treslag som beholder bladene året igjennom. Alltidgrønne barplanter kan bidra med et stort spekter av grønnlige farger, fra gulgrønt hos kultivarer av tuja og sypress til nærmest sølvblått hos enkelte granarter, slik som utvalgte kloner av blågran. Tekst og foto: Ole Billing Hansen Blågran (Pícea púngens Engelm.) har […]

Picea pungens ‘Glauca Globosa’ – en tettvokst blågran med kjeglefasong

Det er valgt ut en rekke kultivarer av blågran. Disse er valgt ut og gitt eget kultivarnavn på grunn av blålig eller sølvgrå barfarge. Det er vanlig å bruke fellesbetegnelsen «Glauca-gruppen» om vegetativt formerte kultivarer med blå barfarge, og de fleste blir stammetrær. Tekst og foto: Ole Billing Hansen Men det finnes også kultivarer med […]

Picea sitchensis – fra populær leplante til hatet pøbelgran

Sitkagran er plantet både som skogstre og til leplanting i norske kystområder nord til Sør-Troms. Arten trives så godt i fuktig atlanterhavsklima at den mange steder er blitt årsak til et gjengroingsproblem. Til bruk i klipte hekker og andre bruksmåter uten frøsetting bidrar et kontrastrikt bar til prydverdi. Tekst: Ole Billing Hansen Sitkagran (Pícea sitchénsis […]

Pinus aristata – urgammmel furu fra Rocky Mountains

Urfuru hører til en egen gruppe i furuslekta. Denne er kjennetegnet ved skudd og greiner med tettstilte, krumme nåler som blir sittende uvanlig lenge på treet. Viltvoksende trær kan oppnå å bli flere tusen år gamle. Tekst og foto: Ole Billing Hansen Pínus aristáta Engelm. finnes viltvoksende i sørlige deler av Rocky Mountains (østre California, […]

Pinus contorta – med kongler som åpner seg etter skogbrann

Vrifuru, også kalt contortafuru, er hos oss mest kjent som et skogstre for tøffe innlandsstrøk. Men det er et rasktvoksende treslag og kan dermed være av interesse i større grøntanlegg. Tekst og foto: Ole Billing Hansen Pínus contórta Loud. finnes viltvoksende i nordvestlige deler av USA og Canada. Den har et stort utbredelsesområde og er […]

Pinus koraiensis – en sjelden furuskjønnhet fra Nordøst-Asia

Til gruppen av furuarter med spiselige frøkjerner hører koreafuru. Det er imidlertid en art vi ikke så ofte treffer på i norske grøntanlegg. Tekst og foto: Ole Billing Hansen Koreafuru (Pínus koraiénsis Sieb. & Zucc.) er en nær slektning av sibirfuru (P. sibírica), men den danner ikke en så tett og mørk krone. Krona gir […]

Pinus nigra ssp. nigra – svartfuru fra Alpene

Svartfuru er en art med stor utbredelse i subtropisk klima ved Middelhavet og Svartehavet. Dersom vi ønsker å plante arten her i landet, må vi bruke underarten som vokser til fjells i Alpene og på Balkan. Hos oss finner vi som oftest østerrikesvartfuru som høystammete trær i større parker. Tekst: Ole Billing Hansen Svartfuru (Pínus […]

Pinus peuce – silkefuru fra Balkan

Silkefuru utmerker seg med luftig, blåliggrønn krone som ofte beholder sidegreiner helt ned mot bakken, og dekorative, sylinderformete kongler med mye harpiks. Det er en av få furuarter som trives på humusrik, våt og kald jord. Tekst og foto: Ole Billing Hansen Silkefuru (Pínus peúce Griseb.) hører til underslekta Stróbus. Arten finnes viltvoksende 800-1200 moh. […]

Pinus pumila – en lite plasskrevende furubusk

Buskfuru er et vanlig innslag i norske grøntanlegg. Dersom vi ønsker en furu med tilsvarende vekst, men vakrere bar, er dvergfuru et godt alternativ. Denne østasiatiske furuarten finnes viltvoksende i snørike områder, og de fleksible greinene gir etter for stor snøtyngde uten å brekke. Tekst: Ole Billing Hansen Dvergfuru (Pínus púmila (Pall.) Regel) finnes viltvoksende […]

Pinus sibirica – en tettvokst furu fra Sibir

Bartrær er sjelden det beste valget i by- og gatemiljøer, for de fleste er alltidgrønne og utsatt for skade etter saltsprut, og mange gir så dyp skygge at de er uønsket av den grunn. Men i større parker kan bartrær gi et grønt og frodig innslag i en ellers fargeløs høst og vinter. Sibirfuru blir […]

Pinus strobus – Lord Weymouths favoritt

I eldre norske grøntanlegg kan vi finne store trær av weymouthfuru. Disse ble plantet før man ble klar over at solbærfiltrust vertveksler mellom ulike arter av femnålet furu og Ríbes-arter. Nå vet vi bedre og bør unngå å plante denne arten. Tekst og foto: Ole Billing Hansen Weymouthfuru (Pínus stróbus L.) finnes viltvoksende i sørøstlige […]

Pinus sylvestris – viltvoksende trær med stort potensial

Vi ønsker økt bruk av viltvoksende planteslag på bekostning av innførte. Derfor bør furu få en større plass i sortimentet og flere bruksområder. Tekst: Ole Billing Hansen Furu (Pínus sylvéstris L.) er et av våre fire viltvoksende bartreslag. Arten har sin naturlige utbredelse i de nordlige delene av Europa, Sibir og Øst-Asia. Her i landet […]

Pinus wallichiana – særpreget sørgefuru fra Himalaya

Hengende greiner er gjerne forbundet med sorg, og vi finner ofte trær med slikt preg på gravplasser. Et alternativ er barplanter med hengende nåler, men tårefuru overvintrer dessverre sikkert bare i de beste kyststrøkene her i landet. Tekst og foto: Ole Billing Hansen Tårefuru (Pínus wallichiána A.B.Jacks.) finnes viltvoksende fra Afghanistan til Assam og vokser […]

Platanus x hispanica – et bytre for den dristige planlegger

Når vi besøker storbyer som London og Paris, oppdager vi raskt hvor viktig platantrær er for et frodig bymiljø. Ja, vi skal ikke lenger enn til København før vi finner mange bytrær av dette slaget. Dessverre er platantrær lite vintersterke, og vi har bare få eksempler på vellykkede plantinger av platan her i landet. Det […]

Populus alba – sølvpoppel må brukes med forsiktighet

Treslag med avvikende bladfarge kan gjøre et grøntanlegg mer interessant. Sølvpoppeltrær har hvit bladunderside, og når bladene beveger seg i vinden, bidrar de til et fargespill. Men vi må vise forsiktighet med valg av plantested, for trærne setter ofte mange skudd fra gruntliggende røtter. Tekst og foto: Ole Billing Hansen Sølvpoppel (Pópulus álba L.) hører […]

Populus balsamifera og P. trichocarpa – vårduftende giganter

I nordlige og vinterkalde strøk av landet er valgmulighetene begrenset dersom en ønsker storvokste trær. I byer som Harstad og Tromsø er to nærstående nordamerikanske poppelarter viktige innslag i gatemiljøet. Tekst og foto: Ole Billing Hansen Artene balsampoppel (Pópulus balsamífera L.) og kjempepoppel (P. trichocárpa Hook.) hører til gruppen balsampopler, som har en karakteristisk, søtlig […]

Populus nigra ’Italica’ – feilnavnet svartpoppel med slank krone

Selve arten svartpoppel er ikke brukt i grøntanlegg hos oss. Derimot har kultivaren vi kaller pyramidepoppel eller pyramidesvartpoppel, vært populær siden 1800-tallet. Slike trær har vært en viktig del av det urbane miljøet i mange norske byer. Ettersom poppeltrær ikke blir særlig gamle, bør vi sørge for nyplanting, slik at ikke disse landemerkene forsvinner fra […]

Populus simonii – en kinesisk poppel

I plantesamlinger og større parker finner vi en sjelden gang kinapoppel. Arten er også funnet forvillet enkelte steder hos oss. Tekst og foto: Ole Billing Hansen Pópulus simónii Carrière finnes viltvoksende i nordlige og sentrale provinser i Kina. Trærne blir i naturen opptil 30 meter høye, men hos oss sjelden høyere enn 15-20 meter. De […]

Populus simonii ’Fastigiata’ – slank kinapoppel med røde årsskudd

Poppeltrær er ikke særlig vel ansett i norske grøntanlegg. Røttene tetter gjerne drensrør, trærne blir ofte store, men lever ikke så lenge, og etter hvert som greiner dør bort i krona, vil de kunne utgjøre en fare for publikum. Men poppelkultivarer med slank krone eller moderat tilvekst bør vi likevel ønske velkommen i tresortimentet. Tekst […]

Populus tremula – ugras for noen, robust treslag for andre

Osp har ikke vært vanlig å plante i grøntanlegg. Arten regnes av mange som et ugras fordi trærne setter mange rotskudd. Til tross for denne ulempen blir det plantet osp i enkelte nyanlegg. Tekst og foto: Ole Billing Hansen Pópulus trémula L. finnes viltvoksende i Europa, Nord-Afrika, Lilleasia, Sibir og Kina. Trærne er særbo. De […]

Populus tremula ‘Pendula’ – lite ospetre med hengende greiner

Ospekultivaren med den breie krona og de hengende greinene er sjelden å se i norske grøntanlegg, men treslaget kan være et alternativ etter hvert som hengeformer av ask og alm blir syke og dør. Tekst og foto: Ole Billing Hansen Kultivaren Pópulus trémula ‘Pendula’ er en hannklon som er kjent fra England allerede omkring 1787. […]

Populus tremula ’Erecta’ – et lite plasskrevende søyletre

Av og til blir det funnet individer med svært avvikende egenskaper blant planter i naturen, også i Skandinavia. I hage- og parksammenheng er vi gjerne opptatt av slike avvikere, fordi de kan bidra med verdifulle egenskaper og større variasjon i sortimentet av landskapsplanter. Tekst og foto: Ole Billing Hansen Midt på 1800-tallet ble det i […]

Populus x berolinensis – poppel kjent via trønderroman

Popler blir store trær som kan dominere en park eller et landskap. Trærne vokser raskt, men blir sjelden særlig gamle, og de store trærne må ofte fjernes fordi døde greiner i krona utgjør en fare for omgivelsene. Berlinerpoppel (Pópulus x berolinénsis (K.Koch) Dippel) har et grådig og omfangsrikt rotsystem. Trærne kan sette mange skudd fra […]

Populus x wilsocarpa ’Beloni’ – praktfull, men sart storbladpoppel

Storbladpopler er sjeldne å se i norske grøntanlegg, noe som skyldes at vinterherdigheten på langt nær er så god som hos de poppelslagene vi vanligvis bruker. Et svensk utvalg kombinerer noe bedre vinterherdighet med tettvokst og symmetrisk krone. Tekst: Ole Billing Hansen Storbladpoplene utgjør en egen gruppe i poppelslekta (Pópulus). Flere av artene i denne […]

Prunus ’Accolade’ – en æresbevisning i rosa om våren

«Japansk kirsebær» er en fellesbetegnelse på ulike østasiatiske arter, hybrider og kultivarer i kirsebærgruppa. Et fellestrekk for disse planteslagene er blomstring før eller samtidig med løvsprett. En av de tidligste kultivarene, som har vist seg å trives bra her i landet, er ’Accolade’. Den oppsto nærmest ved en tilfeldighet, men er blitt viktig i det […]

Prunus ’Umineko’ – riktblomstrende prydkirsebær

Et fellestrekk for «japansk kirsebær» er blomstring før eller samtidig med løvsprett. Noen av disse østasiatiske kirsebærslagene har rosa blomster. Den lovende kirsebærkultivaren ‘Umineko’ har imidlertid mengder med enkle, hvite blomster. Tekst: Ole Billing Hansen Prúnus ’Umineko’ regnes som en hybrid mellom de to japanske artene P. incísa Thunb. (fujikirsebær) og P. speciósa (Koidz.) Ingram […]

Prunus avium – viltvoksende treslag til pryd og nytte

Søtkirsebær blir også kalt fuglekirsebær, for dette er et treslag med saftige frukter som mange fugler setter pris på. De små «morellene» blir ofte spist før de er helt modne, og da blir arten samtidig spredd. Dersom kirsebærene ikke blir spist, kan de utgjøre et forsøplingsproblem når trærne blir plantet langs gater og gangstier. Tekst […]

Prunus avium ’Plena’ – søtkirsebær som prydtre

Søtkirsebær bruker vi oftest som et frukttre og høster det vi vanligvis kaller moreller. Det spesielle med denne kultivaren er imidlertid at den har rik blomstring med hengende, fylte blomster. Trærne blir regnet som nærmest sterile og setter svært få frukter. Tekst: Ole Billing Hansen Arten Prúnus ávium L. finnes viltvoksende i Europa, Lilleasia, Kaukasus […]

Prunus cerasifera ‘Nigra’ – plomme med mørkerøde blader hele sesongen

Dersom vi ønsker å plante trær med mørkerødt bladverk gjennom hele vekstsesongen, er de rødbladete kultivarene av myrobalanplomme, også kalt kirsebærplomme, svært gode valg. Det forutsetter imidlertid at vi etablerer treet på et lunt sted i sone 4 eller på steder med enda mildere vinterklima. Tekst: Ole Billing Hansen Arten myrobalanplomme (Prúnus cerasífera Ehrh.) blir […]

Prunus cerasus – kirsebærtrær, men ikke blant de store

Surkirsebærtrær er ikke så vanlige å se i offentlige grøntanlegg. Hittil har slike trær først og fremst vært å finne i privathager, mens de i Danmark også blir plantet i store fruktplantasjer. Interessen for planteslag med matnytte er økende, og surkirsebær er blant treslagene som kan være aktuelle. Tekst og foto: Ole Billing Hansen Surkirsebær […]

Prunus cerasus ’Rhexii’ – surkirsebærtrær utelukkende til pryd

Surkirsebær er en art som først og fremst blir brukt til fruktproduksjon i hager og plantasjer. Sortimentet av fruktsorter er nokså stort. At det i tillegg finnes en kultivar som utelukkende nyttes for sine prydegenskaper, er nok mindre kjent, selv om kultivaren ’Rhexii’ har vært omtalt skriftlig helt siden 1597. Tekst: Ole Billing Hansen Arten […]

Prunus maackii – vinterherdig hegg med dekorativ stammebark

Navnet skjemmer ingen. Dette treslaget er omtalt som Amur Kirsche på tysk, manchurisk kirsebær på dansk, näverhegg på svensk og amurhegg, koreahegg eller neverhegg på norsk. Det svenske navnet er nok det mest beskrivende, for ytterbarken faller av i papiraktige remser, nesten som hos bjørk. Tekst: Ole Billing Hansen Neverhegg (Prúnus maáckii Rupr.) er en […]

Prunus padus – viltvoksende trær med stor prydverdi i mai

Heggblomstringen er et varsel om begynnende sommer. Når heggen står full av store klaser med hvite, duftende blomster, er det en fryd for øye og luktesans. Hegg er ett av de vakreste innslagene i norske kulturlandskap. Det er en pionér som tåler å stå fuktig og skyggefullt. Tekst: Ole Billing Hansen Hegg-gruppa i slekta Prúnus […]

Prunus padus ’Colorata’ – hegg med rosa blomster

De fleste kjenner vanlig hegg med sin rike blomstring i hvitt mot slutten av mai. Men innen den viltvoksende arten hegg forekommer også i sjeldne tilfeller enkeltindivider med rødlige blomster og mørkt bladverk. Tekst: Ole Billing Hansen Prúnus pádus L. ’Colorata’ har røde fargestoffer i blader, kvister, bark og røtter, og blomstene er rosa. Heggblomstringen […]

Prunus padus ’Erecta’ – hegg med eggformet krone

Om vinteren kommer treslag med særpreget kroneform til sin rett. Greinstrukturen blir godt synlig, og større trær kan prege sine nære omgivelser. Vanlig viltvoksende hegg er ikke et mye omsatt treslag fra norske planteskoler, men kultivaren med det kompakte utseendet fortjener større oppmerksomhet. Tekst: Ole Billing Hansen Heggkultivaren med den tett eggformete krona (Prúnus pádus […]

Prunus pensylvanica – amerikansk pionértreslag med vår- og høstprakt

En amerikansk kirsebærart tatt ut av sitt naturmiljø viser overraskende gode prydverdier hos oss. Men stor frøproduksjon og gruntliggende røtter som kan sette rotskudd, advarer om spredningsfare dersom arten skulle bli tatt i omfattende bruk her i landet. Tekst og foto: Ole Billing Hansen Prúnus pensylvánica L.f. hører til underslekta Cérasus, det vil si kirsebærgruppa. […]

Prunus sargentii – vårens rosa blomstersky fra Øst-Asia

Våre fruktarter har hvite blomster, og når de blomstrer på naken kvist en gang i løpet av mai, har de stor prydverdi. Men i hager og parker er kirsebærslag med rosa blomster mer eksotiske, og sargentkirsebær er kan hende den arten som egner seg best i større grøntanlegg i vårt klima. Tekst: Ole Billing Hansen […]

Prunus serrula – med stammebarken som hovedprydverdi

Om vinteren fester vi oss ved andre prydegenskaper enn blader, blomster og frukter. I grøntanlegg vil nok de fleste forbinde kirsebærtrær med praktfull vårblomstring og for enkelte slag flotte høstfarger i røde nyanser. Men vi har også en kirsebærart der den viktigste prydverdien ligger i barken, som minner om glinsende, polert mahogni. Tekst: Ole Billing […]

Prunus serrulata ‘Kanzan’ – rosa blikkfang om våren

Hva er vel et mer etterlengtet seint vårtegn enn et blomstrende kirsebærtre? Særlig trær med et vell av rosa blomster fanger oppmerksomheten. Japankirsebærkultivaren ‘Kanzan’ er et av de vanligste rosablomstrende kirsebærtrærne i kystbyene sør i landet. Trærne får etter hvert bred, vaseformet krone, og enkelte år imponerer de med oransje høstfarger før bladfall. Tekst og […]

Prunus serrulata ‘Kiku-shidare-zakura’ – rosa blomster på hengende greiner

Flere arter og kultivarer av kirsebær har rosa blomster på naken kvist om våren. Men få har hengende greiner. Den vanligste kultivaren som kombinerer disse egenskapene, har det japanske navnet ‘Kiku-shidare-zakura’. Det skal bety «gråtende krysantemum-kirsebær», altså kirsebærtrær med hengende greiner og fylte blomster. Tekst og foto: Ole Billing Hansen Kultivaren P. serruláta ‘Kiku-shidare-zakura’ er […]

Prunus serrulata ’Amanogawa’ – en søyle med rosahvite blomster

Denne kultivaren av japankirsebær danner små trær med nærmest søyleformet, slank krone. Samtidig med løvsprett kommer en mengde enkle blomster som er rosa i knopp og nesten rent hvite når de er fullt utsprunget. Det japanske navnet viser til himmel og enten elv eller vei. Tekst og foto: Ole Billing Hansen Den store slekta Prúnus […]

Prunus x gondouinii ’Schnee’ – sterile kirsebærtrær med kompakt krone

Blomstrende kirsebærtrær har stor prydverdi. Denne kultivaren er et riktblomstrende, tettkronet, lite tre som får kritthvite blomster samtidig med løvsprett i mai. Tekst: Ole Billing Hansen Den store slekta Prúnus omfatter 430 arter og blir delt i flere underslekter/grupper, blant annet kirsebærgruppa (Cérasus) der foreldreartene til kultivaren P. x gondouínii (Poit. et Turpin) Rehder ‘Schnee’ […]

Prunus x yedoënsis – blomsterskyer fra Japan

Yoshinokirsebær, også kalt tokyokirsebær, er valgt til flere nylig ferdigstilte prosjekter i Oslo, som Carl Berners plass og Dronning Eufemias gate. Hybriden er kjent som svært blomsterrik, med rosa knopper og hvite blomster med et rødlig senter. Ifølge enkelte treentusiaster er det «som om en sky har landet» når disse trærne blomstrer. Tekst og foto: […]

Pseudotsuga menziesii – blant stillehavskystens kjemper

Douglas har karaktertrekk som kan sammenliknes med både edelgran og gran. Den skiller seg imidlertid fra begge disse slektene på noen kjennetegn knyttet til nåleblader og kongler. Arten blir for stor for privathager, men dersom vi ønsker et stort, alltidgrønt parktre, kan douglas være et egnet valg – gjerne kystdouglas nær kysten og blådouglas i […]

Pterocarya fraxinifolia – vingenøtter i hengende aks avslører arten

Noen innførte treslag skiller seg så markant ut fra våre viltvoksende arter at vi må kunne kalle dem eksotiske – fremmedartede. Storvingenøtt hører til denne kategorien. Arten har store, ulikefinnete blader, stripete bark og særpregete frukter i lange, hengende aks. Tekst: Ole Billing Hansen Storvingenøtt hører til slekta Pterocárya, som direkte oversatt betyr «vinge-nøtt». Slekta […]

Pyrus communis – pæretrær til pryd og nytte

Hagepære er først og fremst en art for fruktdyrking, men trærne har også interesse som prydtrær i større hager og byparker. God kronestruktur, rik blomstring med hvite blomster på bar kvist og glinsende bladverk som kan få rød høstfarge, gir bra prydverdi. Tekst og foto: Ole Billing Hansen Arten Pýrus commúnis L. stammer fra Europa […]

Pyrus salicifolia – et lite tre med sølvgrå blader

Vi forbinder nok begrepet pære først og fremst med fruktdyrking. Mange dyrkede kultivarer er velegnet også som landskapstrær, fordi de kombinerer fruktsettingen med god kroneform og sterke høstfarger. Men pæreslekta omfatter også arter som skiller seg sterkt fra våre dyrkede pærer, både i trestørrelse og bladfarge. Tekst: Ole Billing Hansen Vierpære (Pýrus salicifólia Pall.), som […]

Quercus cerris – en søreuropeer som kan trives hos oss

Det finnes noen, men ikke veldig mange eksempler på søreuropeiske treslag som kan trives bra her i landet. Hestekastanje, gullregn og buksbom er blant de vanligste, men av slike som blir plantet sjeldnere, finner vi frynseeik. Artens opprinnelige utbredelsesområde er ukjent, for trærne har vært plantet i store deler av Sør- og Mellom-Europa i flere […]

Quercus frainetto – et lovende parktre

I Norge har vi to viltvoksende arter av eik. Begge er storvokste og løvfellende, som mange av de øvrige om lag 450 artene i denne store slekta. Ungareik blir regnet som en av de vakreste eikeartene til parkplanting og har vist seg tilstrekkelig herdig i sone 3. Tekst og foto: Ole Billing Hansen Ungareik (Quércus […]

Quercus palustris – en eikeart som kan tåle stor jordfuktighet

Sumpeik hører til samme gruppe som rødeik og vokser i omtrent samme område. Men det norske navnet er litt misvisende, for dette er ingen sumpplante, selv om treslaget tåler å stå på steder som kan ha stående vann i korte perioder. Tekst og foto: Ole Billing Hansen Trær av sumpeik (Quércus palústris Muenchh.) har karakteristisk […]

Quercus petraea – sommereikas litt anonyme fetter

Mens sommereik ofte er avbildet som «sparebankeiker» i kulturlandskap på Østlandet, er vintereik atskillig sjeldnere fotografert og omtalt. Men denne kystarten har hatt stor betydning i tidligere tiders byggevirksomhet. Til planting i dagens grøntanlegg er har vintereik hittil vært mindre etterspurt enn sommereik. Tekst: Ole Billing Hansen Rovdrift på skogen for å skaffe tømmer til […]

Quercus robur – trær som preger østnorske kulturlandskap

De få, majestetiske eiketrærne vi finner igjen i jordbrukslandskapet på Østlandet i dag, er rester etter omfattende eikeskoger i Mellom-Europa og Skandinavia. Men eik ble også plantet, blant annet på gravhauger, og etter hvert fikk eiketømmer stor verdi som skipstømmer og som pålemateriale i de store kystbyene i Europa. Tekst: Ole Billing Hansen Sommereik (Quércus […]

Quercus robur ‘Pectinata’ – sommereik med flikete blader

Et viktig karaktertrekk ved bladene hos sommereik er de avrundete lappene. Men det finnes kultivarer innen arten med annerledes bladutforming. Disse er ikke så vanlige i handelen, men i botaniske hager og arboreter forekommer kultivarer som ‘Asplenifolia’, ‘Filicifolia’ og ‘Pectinata’ ganske ofte. Tekst og foto: Ole Billing Hansen Quércus róbur L. ‘Pectinata’ er kjent fra […]

Quercus robur ‘Pendula’ – sommereik med hengende greiner

De fleste skudd og greiner hos denne kultivaren vokser ut til siden og etter hvert nedover. Det betyr at kultivaren må podes på en stamme for at plantene skal få treform. Tekst og foto: Ole Billing Hansen Enkelte skudd kan vokse oppover, og da vil det kunne dannes flere etasjer med greiner, men trærne blir […]

Quercus robur ‘Timuki’ – latvisk sommereik med røde blader

I norske grøntanlegg er det svært sjelden vi ser kultivarer av sommereik med rødt bladverk, men av og til kan vi finne slike i plantesamlinger i utlandet. Kultivaren ‘Timuki’ ble observert i den botaniske hagen i Riga, hovedstaden i Latvia. Tekst og foto: Ole Billing Hansen Kultivaren har fått navn etter stedet den opprinnelige frøplanten […]

Quercus robur f. fastigiata – sommereik med slank krone

I trafikkmiljøer i byen er det som regel ikke plass til trær med stort kronevolum. Men det kan være rikelig med plass i høyden. Slike steder bør vi velge trær med slank krone, og vi har noen kultivarer å velge mellom, blant annet innen slektene poppel og eik. Tekst: Ole Billing Hansen Så populær er […]

Quercus rubra – rasktvoksende eik fra Nord-Amerika

Blant de mange nordamerikanske eikeartene er rødeik den arten vi oftest finner plantet her i landet. Rødeik er et vanlig skogstre i de østre delene av USA og Canada. Her bidrar treslaget med sterke, røde høstfarger, men dessverre har vi her i landet ofte plantet trær som modner for seint til at vi får oppleve […]

Rhus typhina – med vinterkvist som hjortens bastgevir

Etter en varm sommer og en høst uten tidlig nattefrost kan vi oppleve fargeeksplosjonen når bladene hos hjortesumak endrer farge fra grønt til oransje eller nesten selvlysende rødt. Har vi dessuten en hunnplante, kan de tette, røde fruktstandene gi prydverdi gjennom det meste av vinteren. Tekst og foto: Ole Billing Hansen Hjortesumak (Rhus typhína L.) […]

Rhus typhina ‘Dissecta’ og ‘Laciniata’ – hjortesumak med flikete småblader

Innen arten hjortesumak (Rhus typhína L.) finnes kultivarer med enda større prydverdi enn vi finner hos arten. Disse har flikete, fjær- eller bregneliknende blader, noe som gir plantene et spesielt vakkert utseende, i tillegg til prydkarakterene hos arten – sterke høstfarger og røde fruktstander gjennom vinteren. Tekst og foto: Ole Billing Hansen Kultivarene er hunnplanter […]

Robinia pseudoacacia – eksotisk parktre med pålagte restriksjoner

Ved siden av gullregn er det heller få treslag i erteblomstfamilien vi bruker i grøntanlegg her i landet. Robiniaslekta har imidlertid flere representanter som kan egne seg i kystnære områder. Det er først og fremst den nordamerikanske arten storrobinia som er plantet her i landet. Den har kremhvite blomster. Tekst og foto: Ole Billing Hansen […]

Salix alba var. sericea og S. alba ‘Sibirica’ – innslag av sølv i parken

Sølvpil er et treslag som utmerker seg spesielt på forsommeren. Når brisen får trekronene i bevegelse og det sølvgrå bladverket beveger seg i vinden, er det få treslag som kan konkurrere i prydverdi blant trærne i en park. Tekst og foto: Ole Billing Hansen Hvitpil (Sálix álba L.) finnes viltvoksende i Europa, Nord-Afrika og Vest- […]

Salix caprea – en variabel art hentet fra naturen

Selje finner vi i naturen som en stor busk, et flerstammet tre eller som et frittstående, middels stort, bredkronet tre. Arten opptrer ofte som pionér. Når vi finner selje av noe størrelse i parker og andre grøntanlegg, er de sjelden plantet, for de kan gjerne ha oppstått spontant og deretter blitt skjøttet som en del […]

Salix caprea ‘Kilmarnock’ – selje med hengegreiner

Hengeformer av selje har vært brukt i lang tid. De var svært populære mot slutten av 1800-tallet, da man ønsket større variasjon i små villahager. Populariteten har vært økende de siste tiårene fordi tomtestørrelsen mange steder er blitt svært liten. Tekst og foto: Ole Billing Hansen I dag bruker vi hannklonen Sálix cáprea ‘Kilmarnock’, som […]

Salix daphnoides – store gåsunger ønsker våren velkommen

Et årvisst vårtegn er «gåsunger» på selje og pil. På Østlandet er det arter som ørevier, gråselje og selje som gir viktige bidrag til vårblomstringen i naturen. Den ikke fullt så vanlige arten doggpil, som særlig trives på fuktige voksesteder, har imidlertid større blomsterstander, og hannkloner av denne arten er valgt ut til planting i […]

Salix euxina ’Bullata’ – karelsk skjørpil med kuleformet krone

Skjørpilkultivaren med den tette og avrundete krona er kjent fra Sverige allerede i 1785. Men det er en overdrivelse å si at kultivaren har vært vanlig plantet her i landet, selv om den de siste tiårene er blitt et ganske vanlig syn i norske grøntanlegg. I Nord-Sverige og ikke minst i Finland har disse trærne […]

Salix pentandra – trær med «bomullsdotter» på seinhøsten

Alle Sálix-arter er særbo, men det er sjelden at både hann- og hunnplanter har stor prydverdi. Dette er imidlertid tilfellet for istervier, men prydverdiien kommer til ulike tider av året. De gullgule samlingene av blomster pryder hannplantene i mai/juni, mens modne kapselfrukter som sprekker opp og blir til hårdusker om høsten, gir hunnplantene prydverdi. Felles […]

Salix x salamonii ‘Chrysocoma’ – sørgepil som ofte speiler seg i vann

Pileslag med hengende greiner blir gjerne plantet slik at krona speiler seg i en vannflate. Sørgepil og noen andre pilearter er blant heller få planteslag som tåler å stå med røttene svært fuktig over lang tid. Tekst: Ole Billing Hansen Det finnes flere ulike pileslag med hengeform, og den klonen som er vanligst i handelen, […]

Sambucus nigra – rasktvoksende trær til pryd og nytte

Svarthyll opptrer gjerne som tre til fire meter høye busker i grøntanlegg, og av og til finner vi buskene forvillet i naturen. Men noen ganger forekommer oppstammete individer som kan være fem til seks meter høye. Slike små trær har stor prydverdi under blomstringen i juni, og dersom været er solrikt og varmt gjennom vekstsesongen, […]

Sciadopitys verticillata – en gjenlevende med særpreg

Blant de alltidgrønne barplantene står skjermbladtreet i en særstilling, for arten er den siste gjenlevende av en ellers utdødd slekt. Morfologien er også spesiell ved at nålbladene egentlig er en mellomting mellom skudd og blad. Disse symfyllodiene sitter i kranser, noe som gir trærne særpreg. Tekst og foto: Ole Billing Hansen Sciadopitys verticillata ((Thunb.) Sieb. […]

Sequoiadendron giganteum – kjempetrær fra Californias fjell

Store skoger av fjellmammuttre fantes på den nordlige halvkule i kritt-perioden for 60 til 130 millioner år siden. I dag finnes arten bare enkelte steder langs den vestvendte siden av Sierra Nevada. De største gjenstående trærne er blitt mye besøkte severdigheter, og de aller største individene har fått eget navn. Hos oss er arten sjelden […]

Sorbus alnifolia – en lovende asal-art fra Øst-Asia

Av og til dukker det opp nye treslag med spesielt verdifulle egenskaper. Ett av de virkelig lovende, middels store trærne som er introdusert i nyere tid, er orebladasal, også kalt høstasal. Denne arten har friskt, blankt bladverk i vekstsesongen, oransjegul høstfarge og rosarøde frukter som blir sittende på trærne framover mot jul. Tekst: Ole Billing […]

Sorbus aria – asal med lyst bladverk om våren

Når vi i mai oppsøker et grøntanlegg og ser middels store trær med bred krone og ungt bladverk som nesten ser sølvskimrende ut, er det stor sannsynlighet for at det er sølvasal. Arten regnes som viltvoksende hos oss, og den har to nære slektninger i naturen. Disse skiller seg fra hverandre ved at bladformen er […]

Sorbus aucuparia – med tung bør hvert annet år

I år er det store mengder frukter på rognetrærne mange steder. Slik er det langt ifra hvert år, for rogn er kjent som en typisk vekselbærer, med mellomår nærmest uten fruktsetting. Etter noen frostnetter holder trost og streiffugler etegilde i de overbelastede trekronene. Neste år kan vi forvente svært få blomster på disse rognetrærne, for […]

Sorbus commixta – små østasiatiske trær med sterke høstfarger

Den viktigste prydverdien hos korearogn er høstfargene i et spekter av røde nyanser. Blomstringen utmerker seg lite, men det mørkegrønne bladverket gir en fin kontrast til røde bærepler før høstfargene slår til på seinhøsten. Tekst: Ole Billing Hansen Asalslekta Sórbus er delt i underslekter, og de to som er representert i norsk natur er Ária […]

Sorbus decora – et amerikansk søskenbarn til norsk rogn

Innen asalslekta har vi en rekke arter som egner seg godt i grøntanlegg. Den nordamerikanske arten praktrogn likner mye på vår viltvoksende rogn. Er det fornuftig å ta i bruk slike arter hos oss: Krysser de seg med viltvoksende rogn, og skaper vi dermed «genetisk forurensning»? Tekst og foto: Ole Billing Hansen Praktrogn (Sórbus decóra […]

Sorbus hybrida – vakre, små trær fra norsk natur

I juni blomstrer de fleste asal-artene vi bruker i norske grøntanlegg. Det store flertallet har hvite blomster, ofte i en kremhvit nyanse. Blomstrende asal og rogn er svært synlige, men trærne kan også luktes. Dessverre oppfatter vi ikke luktstoffet trimetylamin som behagelig, men det lokker til seg bestøvende biller og blomsterfluer. Tekst: Ole Billing Hansen […]

Sorbus intermedia – et ensartet gate- og parktre

Svenskeasal regnes som apomiktisk og gir svært ensartete, middels store trær med nokså bred krone. Trærne er godt egnet i trerekker, men blir også brukt frittstående og til lehegn. Hvite blomster, røde frukter og gul til rødlig høstfarge bidrar til prydverdi. Tekst: Ole Billing Hansen Svenskeasal (Sórbus intermédia (Ehrh.) Pers.)  har vært i kultur i […]

Sorbus meinichii – en fager, norsk art i asalslekta

Sortimentet av tilgjengelige treslag for grøntanleggene våre kan bli redusert som følge av sykdom, skadegjørere og restriksjoner mot bruk av innførte arter. Da er det greit å vite at vi har noen få, særnorske arter som har potensial som prydtrær i grøntanleggene våre. Fagerrogn er en slik art – én av åtte endemiske, norske arter […]

Sorbus neglecta – en endemisk kalkelsker freder seg selv i Bindal

I en artikkel på nrk.no i oktober 2018 ble nordlandsasal omtalt som en norsk art med bare 100 viltvoksende individer, noe som burde tilsi at arten er utrydningstruet. Men de fleste individene står i så brattlendt og utilgjengelig terreng, at faren for at de skal bli utryddet på grunn av menneskers aktivitet, er svært liten. […]

Sorbus ulleungensis ’Dodong’ – fra koreansk øy til europeisk tresortiment

God høstfarge er en verdifull egenskap hos landskapsplanter. Planteslag som kan oppvise sterke farger i gult, oransje eller rødt, bidrar med stor prydverdi. Da svenske plantekjennere for noen tiår siden introduserte ulleungrogn ‘Dodong’, fikk sortimentet av planteslag med gode høstfarger et viktig tilskudd. Tekst og foto: Ole Billing Hansen Ulleungrogn ’Dodong’ er et kraftigvoksende, men […]

Sorbus x thuringiaca ’Fastigiata’ – asal med kuleformet krone

Denne kultivaren av en hybrid mellom rogn og sølvasal er ett av få treslag med tilnærmet kulerund kroneform. Derfor er kultivaren lett å kjenne igjen når vi finner den i bymiljøer, gjerne på steder hvor det ikke er plass til en stor trekrone. Mørkt bladverk, kremhvite blomster, mørkerøde frukter og guloransje til rødlig høstfarge er […]

Stewartia pseudocamellia – tebuskens herdige slektning

Japanstewartia imponerer med uvanlig store, hvite blomster og svært sterke høstfarger i rødt. Det er et treslag vi oftere burde støte på i norske grøntanlegg, for arten har vist seg herdigere enn tidligere antatt. De små trærne egner seg nok best i privathager og mindre parker. Tekst: Ole Billing Hansen Slekta Stewártia hører til tefamilien […]

Syringa reticulata – en stammedannende syrin med blomstring om sommeren

På Østlandet blomstrer de fleste syriner i juni. Men vi har arter som forlenger syrinblomstringen utover i juli. Sommersyrin er en svært vinterherdig, storvokst syrin som gjerne begynner å blomstre i siste uke av juni og fortsetter et par uker inn i juli. Tekst: Ole Billing Hansen Sommersyrin (Syrínga reticuláta (Blume) H.Hara) kan bli et […]

Tamarix – en sky av rosa blomster i mai eller august

Blomstrende individer av tamarisk kan knapt forveksles med noe annet lignoseslag. Ved første øyekast kan de på grunn av de svært små bladene minne om storvokste lyngplanter, mens planter uten blomster muligens kan oppfattes som en fremmedartet barplante. Men det dreier seg om arter i en egen botaniske familie (Tamaricáceae), og når vi en sjelden […]

Taxus ‘Fastigiata’ – barlind med søyleform

I naturen har barlind svært varierende kronefasong, fra stammedannende trær til busker med nærmest horisontal vekst. Kultivarer med god forgreining og strengt opprette skudd og greiner blir nå ført til Fastigiata-gruppen. Tekst og foto: Ole Billing Hansen Kultivarene i denne gruppen danner krone som først er en ganske slank søyle, men etter hvert blir søylen […]

Taxus baccata – vill og verneverdig

Vår fjerde viltvoksende bartre-art, ved siden av einer, furu og gran, er på langt nær like vanlig som disse i naturen, og enkelte voksesteder med barlind er vernet. Arten er svært variabel i voksemåte, og utvalgte kloner har lange tradisjoner som klipt hekk eller andre formklipte innslag i formale grøntanlegg. Tekst og foto: Ole Billing […]

Thuja occidentalis – livstreet som nå blir uglesett

Blant enkelte er tuja blitt et skjellsord, men mange hageeiere planter tuja når de ønsker å skjerme seg mot omgivelsene. «Livstreet» ble innført fra Nord-Amerika til Europa allerede omkring 1540, og trærne har vært en del av norske parker siden slutten av 1700-tallet. I dag er de fleste tuja som plantes, kultivarer med opprett, tett […]

Thuja occidentalis ‘Brabant’ – hageeiernes hekkfavoritt

Kultivaren har kommet til i nyere tid. Den har opprinnelse i en utvalgt frøplante i en planteskole i Brabant i Nederland. T. occidentális ‘Brabant’ har stor vekstkraft og kan dermed produseres raskt og billig. Plantene får etter hvert nokså bred søyleform med litt «løs», grov vekst. Tekst og foto: Ole Billing Hansen Kultivaren er blitt […]

Thuja occidentalis ‘Holmstrup’ – tuja med kompakt søyleform

Kultivaren ble funnet som frøplante av Asger M. Jensen i Holmstrup planteskole i Danmark og er markedsført i Nord-Europa siden 1951. Plantene får en regelmessig, bred søyleform, med tettsittende skudd og blader, og karakteristiske, avrundete smågreiner ut til siden. De er ofte uten markert toppskudd. Tekst og foto: Ole Billing Hansen Kultivaren er mer seintvoksende […]

Thuja occidentalis ‘Smaragd’ – vintergrønn og høyreist hekk

Kultivaren har søyleform, og plantene har som regel tydelig topp. Barfargen er blankt grønn både sommer og vinter. Tekst og foto: Ole Billing Hansen Kultivaren ble funnet av planteskolemannen D.T. Poulsen i Danmark og har vært markedsført siden 1950. Den var i flere tiår den mest populære søyleformen på det nordeuropeiske markedet, inntil T. occidentális […]

Thuja plicata – rasktvoksende nordamerikanske kjemper

I parker og andre store grøntanlegg kan vi ha plass til omfangsrike bartrær med stor krone. Ett slikt treslag er kjempetuja, men innen denne arten finnes det også kultivarer med slank krone og mer opprett vekst enn de majestetiske trærne vi finner i nordamerikanske skoger. Tekst og foto: Ole Billing Hansen Tujaslekta omfatter 5-6 arter […]

Thujopsis dolabrata – med bar som oppsiktsvekkende blikkfang

Vokstuja har bar med blank overside og markerte, hvite spalteåpningsfelt på undersiden. Baret har så oppsiktsvekkende mønster at det har vært brukt som blikkfang i annonsekampanjer i databransjen. Tekst og foto: Ole Billing Hansen Thujópsis er en monotypisk slekt og inneholder dermed bare arten T. dolabráta (L.f.) Sieb. & Zucc. Artsepitetet dolabráta viser til at […]

Tilia cordata – spontan i edelløvskog og populær i bymiljø

Lind er et svært vanlig treslag i norske byer. Parklind er som regel brukt, men dersom vi skal velge viltvoksende norske arter, må vi bruke småbladlind. Ettersom trær i norsk natur setter frø sporadisk og det som regel ikke finnes tilgjengelige frøkilder på markedet, må vi regne med at de fleste plantede trærne av arten […]

Tilia cordata ’Rancho’ og ‘Elin’ – småbladlind med slank krone

Vi har allerede mange lindetrær i norske grøntanlegg, så trenger vi flere? Svaret er både ja og nei. Monokultur er risikabelt og hittil har bare én kultivar dominert blant nyplantingene. Men lind er et utmerket treslag i mange grøntanlegg. Slekta har flere arter og kultivarer enn den såkalte parklind «Pallida» (Tília x europaéa ’Koningslinde’), som […]

Tilia platyphyllos – lind med tradisjoner

I dag er parklind, hybriden mellom vår viltvoksende småbladlind og den sørligere storbladlind, det mest plantede treslaget i norske byer. Men i mange vel etablerte grøntanlegg finner vi store eksemplarer av storbladlind, særlig i kystbyene våre. Også eldre, knutekollete trær og trær i «lysthus» er ofte av denne arten, som i dag ofte blir brukt […]

Tilia platyphyllos ‘Laciniata’ – lind med flikete blader

I plantesamlinger og større parker kan vi av og til støte på lindetrær som har flikete blader. Det er som regel en flikbladet kultivar av storbladlind, Tília platyphýllos ‘Laciniata’. Den kan bli et stort tre, og bladutformingen varierer. Tekst og foto: Ole Billing Hansen Kultivaren er trolig en mutasjon som er funnet i naturen og […]

Tilia tomentosa – hatet av bladlus, men elsket av humler

Parklind har dominert sortimentet av bytrær i Norge i mange år, men trærne blir lett angrepet av bladlus, noe som resulterer i «honningdogg» på parkbenker og parkerte biler under trærne. I bladlus-ekskrementene på blader og inventar vokser det etter hvert skjemmende svertesopper. Den sør-europeiske arten sølvlind skal være atskillig mindre utsatt for angrep av bladlus […]

Tilia x europaea – Norges vanligste bytre

Parklind er det treslaget som oftest blir plantet i norske byer og gatemiljøer. Særlig kultivaren kalt «Pallida» (Tília x europaéa ‘Koningslinde’), er svært vanlig. Det skyldes at trær av denne kultivaren er rasktvoksende og som regel får kjegleformet, symmetrisk krone. Tekst: Ole Billing Hansen Parklind (Tília x europaéa L.) kan oppstå spontant i naturen der […]

Tilia x europaea ‘Euchlora’ – lind med blanke blader og hengende greiner

Kultivarnavnet «euchlora» betyr vakkert grønn, og den friske, blanke grønnfargen er ett av kjennetegnene ved denne kultivaren, som også har karakteristisk hengende greiner. Tidligere ble den regnet som en egen hybrid, med det norske navnet «krimlind». Det sier noe om sørlig opphav, men treslaget greier seg likevel godt mange steder her i landet. Tekst og […]

Tsuga mertensiana – fjelltrær med blålige nåler

Foruten utvalgte hengeformer og dvergkultivarer av barplanter, som ofte er heksekostmutasjoner, har vi ikke mange stammedannende koniferer som egner seg godt i små privathager. De fleste blir storvokste trær som bør ha et større parkareal for å utvikle en omfangsrik krone. Et unntak kan være fjellhemlokk, som sjelden blir store trær hos oss. Tekst og […]

Ulmus ‘Jacqueline Hillier’ – et bonsaitre i parken

Almekultivaren ‘Jacqueline Hillier’ kan knapt nok betegnes som et tre. Som regel er plantene flerstammete, og de fleste vil nok heller kalle kultivaren en busk, i hvert fall mens plantene er unge. Tekst og foto: Ole Billing Hansen Plantene vokser ganske langsomt, men de utvikler seg etter hvert til to til tre meter høye og […]

Ulmus glabra – et viktig parktre truet av sykdom

Alm er et vanlig treslag i mange norske parker. Det viltvoksende treslaget blir nesten ikke plantet i grøntanlegg i dag, på grunn av faren for at de skal bli angrepet av almesyke. Injisering av en antagonist i stammen om våren, såkalt vaksinering, er de siste årene blitt foretatt i flere byparker for å forebygge angrep […]

Ulmus glabra ‘Exoniensis’ – alm for formale grøntanlegg

Kultivaren Úlmus glábra ‘Exoniensis’ har i utgangspunktet opprett vekst og slank, kjegleformet krone, og i formale anlegg ønsker vi å beholde denne kroneformen. Men dersom trærne får utvikle seg uten beskjæring, vil krona bli nærmest kuleformet, og de fleste skudd og greiner streber oppover. Vintersilhuetten hos frittvoksende trær er vakker. Tekst og foto: Ole Billing […]

Ulmus glabra ‘Pendula’ og ‘Camperdownii’ – alm som treparasoll

«Hengealm» er et ganske vanlig innslag på gravplasser og i parkanlegg. Det er sannsynligvis to ulike kultivarer med skotsk opphav som har vært i handelen under navnet Úlmus glábra ‘Pendula’. Tekst og foto: Ole Billing Hansen Begge kultivarene danner små, bredkronte trær med hengende greiner. De blir vanligvis podet på en 180-200 cm høy stamme […]

Ulmus laevis – et lovende treslag som aldri slo igjennom

Omtalen i dette treportrettet er litt spesielt, for vi skrur tiden mer enn hundre år tilbake og siterer hva Vort Havebrug i februar 1909 skriver om skjermalm. Artikkelen er trolig skrevet av Hans Mikal Pedersen Misvær, som var lærer og seinere professor ved Norges landbrukshøiskole (nå NMBU). Tekst: Ole Billing Hansen Skjermalm (Úlmus laévis Pall.), […]

Ulmus minor – en frodig fetter til skogens almetrær

I norske grøntanlegg treffer vi av og til på store almetrær med blader som er smalere og blankere enn hos alm vi finner i naturen. Det kan være lundalm – en sørlig art som dessverre er like utsatt for angrep av almesyke. Tekst og foto: Ole Billing Hansen Lundalm (Úlmus mínor Mill.) finnes viltvoksende i […]

Ulmus minor var. suberosa – alm med dekorativ, grov korkbark

Enkelte treslag har et mer spennende utseende om vinteren enn i vekstsesongen. Hos korkalm ligger attraksjonen først og fremst i de kraftige barklistene som utvikler seg etter hvert som kvister, greiner og stammer blir eldre. Den furete korkbarken bidrar til å gi trærne en særpreget framtoning om vinteren. Tekst: Ole Billing Hansen Lundalm (Úlmus mínor […]

Ulmus Resista® – sykdomsresistent alm gir nytt håp for en truet slekt

Almesyke er en svært alvorlig sykdom som har ført til katastrofal utgang av alm i Nord-Amerika og Europa. I mange byer der alm dominerte som et majestetisk gate- og parktre fram til siste halvdel av 1900-tallet, er det knapt almetrær igjen. De siste 15 årene er det imidlertid blitt plantet trær av nye almekrysninger med […]

Veitchedelgran – med opprinnelse ved Japans hellige fjell

Blant edelgranartene er det nesten ingen som blir så små trær at de kan få plass det vesle arealet mange av dagens hager tilbyr. Også veitchedelgran blir for stor etter noen år, men den beholder god kjegleform og greiner til bakkenivå om den står solrikt – og kan felles når treet blir for plasskrevende. Blålige […]

Villeple – har gitt oss hageepler og bidrar til biomangfold

Vi finner av og til epletrær ute i naturen. Det kan være den opprinnelig viltvoksende arten vi omtaler her, men det kan også være planter som har oppstått fra frø av hageepler. Fugler som er ute etter saftig høstmat, skiller ikke mellom epleslagene, selv om villepler som oftest er bittersure. Tekst og foto: Ole Billing […]

Viscum album – en halvsnylter med juletradisjoner

Misteltein er den eneste treaktige planten i norsk flora uten røtter i jorda. Isteden setter den en rotliknende struktur inn i en vertplante og henter vann og mineraler fra denne. I mange engelsktalende land er det knyttet juletradisjoner til misteltein, og høsting av kvister med hvite bær er en biinntekt for hagebrukere i områder hvor […]

Zelkova serrata – et uvanlig bytre i Norge

Slekta Zelkóva hører til almefamilien (Ulmáceae). De seks eller syv artene finnes viltvoksende i Asia, og japanselkova (Zelkóva serráta (Thunb.) Mak.) er trolig den eneste av disse som er plantet i norske grøntanlegg. Den skal egne seg godt som bytre, men i likhet med alm er trærne mottakelige for almesyke. Tekst og foto: Ole Billing […]