Ny serie i park & anlegg – «Fra trærnes ABC»

Når bergeføy går over fra ungdomsstadiet og får evne til å blomstre og sette frukter, endrer bladformen seg fra lappet med markert nervatur til oval med mindre markerte nerver.

I 2024-årgangen av park & anlegg vil redaksjonen kort presentere ord og uttrykk som er knyttet til trærs anatomi, fysiologi og miljøbetingelser. Vi begynner med ord som har første bokstav A, B og C.

Tekst og foto: Ole Billing Hansen

Eksempelet med B er begrepet Blad-dimorfi:

Blad-dimorfi innebærer at vi på samme plante finner blader med ulik utforming. Det kan være forskjell på blader i plantenes ungdomsfase (juvenile planter) og etter at de har gått over i fasen med blomstring og fruktsetting (voksenfasen). Hos andre arter kan det være forskjell i utforming av blader som er anlagt sesongen før og ligger i vinterknoppene, og blader som utvikler gjennom vekstsesongen.

Bladene på rotskudd hos osp (t.h.) er ofte større og har en annen form enn velkjente blader i krona – et typisk eksempel på blad-dimorfi.

Typiske eksempler på blad-dimorfi finner vi hos arter av Populus (osp og poppel) og hos klatreplanten bergeføy (Hedera helix). Hos osp er blader hos juvenile skudd fra røttene bredt eggformete, ofte store og med hjerteformet eller tverr bladgrunn, mens bladene i voksenfase er nærmest runde. Sammentrykte bladskaft gjør at bladene i krona skjelver.

Hos bergeføy sitter juvenile blader på rankende skudd. Bladene er lappete, har hjerteformet bladgrunn og tydelig nervatur på oversiden. Etter at skuddene har gått over i blomstringsstadiet med liten årstilvekst, får bladene ovalt omriss, kileformet bladgrunn og atskillig mindre tydelig nervatur.