Den østamerikanske arten av hemlokk er et viktig skogstre i sine hjemland USA og Canada. Her i landet er vi mer interessert i kultivarer med kompakt vekst. Disse blir tettvokste, flerstammete trær eller kompakte busker med såteform.
Tekst og foto: Ole Billing Hansen
Tsúga canadénsis (L.) Carrière finnes viltvoksende i de østlige delene av Nord-Amerika fra Alabama til Nova Scotia, der trærne kan bli opptil 40 meter høye, men vanligvis 25-30 meter. Hos frittstående trær er krona bredt kjegleformet, og trærne er som regel énstammete med en stamme som kan ha tverrmål på opptil 1,5 meter. Toppskuddet er som oftest kort og overhengende.
Stammebarken er oppsprukket, dypt furet og mørkt rødlig brun. Sidegreinene er vannrette med overhengende spiss. Vinterknoppene er 1-2 mm lange, tilspissete og uten harpiks. Kvisten er tynn, lyst gråbrun og behåret. Nålene sitter skruestilt, men tilsynelatende ut til to sider fra kvisten. Hvert nåleblad har et kort skaft. Nålene er 6-20 mm lange og jevnt avsmalnende mot spissen, som er noe avrundet. Bladranden er fintannet. Oversiden er matt grønn med fine furer, mens de gråhvite spalteåpningsbåndene på undersiden er tydelig atskilt av en grønn midtribbe. Nålene sitter vanligvis på kvisten i tre år før de faller av.
Både hann- og hunnblomsterstander blir dannet på fjorårsskudd. Hannblomsterstandene er 3-6 mm lange, sidestilte, runde til sylindriske og har kort skaft. De er ofte blålilla før blomstring. Konglene er endestilte, først opprette, men snart hengende. De er 12-24 mm lange, avlange og har ofte kort skaft. Kongleskjellene er tynne, og de korte dekkskjellene er ikke synlige utenpå konglen. Spissen av kongleskjellene er gjerne noe tilbakebøyd hos modne kongler. Konglene modner i løpet av fem til åtte måneder og faller av i sitt andre år. Frøene er 3 mm lange og lysebrune.
Kanadahemlokk har grasiøs vekst og ofte lysegrønn barfarge. De gir et helt annet inntrykk enn de ofte mørke edelgran- og barlindartene. Navnet hemlokk ble gitt av nybyggere i Nord-Amerika. De fant ut at harpiksen fra treet kunne være giftig og brukte derfor navnet «Pix Hemlock» etter den giftige skjermplanten Coníum maculátum (giftkjeks, skarntyde), som ble brukt i antikkens Hellas.
Kanadahemlokk ble innført til Europa av Peter Collinson i 1736. I det østlige USA og Canada er arten et viktig tømmertre. Her i landet er veksten mer moderat, og plantene blir ofte brede, flerstammete og sjelden høyere enn 15 meter. Innen arten finnes det en rekke kultivarer, særlig slike som har kompakt vekst, men også hengeformer og navnesorter med gult eller hvitbroket bar er markedsført. Seintvoksende kultivarer kan egne seg sammen med andre alltidgrønne planter eller i fjellhagen. T. canadénsis ‘Pendula’ har ofte vært plantet tidligere. Dette er nærmest et samlenavn for flere ulike hengeformer. Planter med dette kultivarnavnet blir gjerne ikke mer enn 2-3 meter høye, men opptil 6-7 meter brede. T. canadénsis ‘Jeddeloh’ mangler topporienterte skudd og blir en tett, såteformet busk. I USA og Canada blir kanadahemlokk mye brukt til klipte hekker. Arten beholder nålene selv under svært skyggefulle forhold.
Tsúga canadénsis finnes viltvoksende i nedbørrike fjellområder. Som unge utgjør plantene undervegetasjon i skogen. Arten er tilpasset en varmere og lengre vekstsesong enn vi har i Norge. Derfor kan vi enkelte år se frostskade på dårlig avmodnete fjorårsskudd, noe som kan føre til flerstammete, buskliknende planter. Uttørkende vinder om våren når det ennå er dyp tele i jorda kan også føre til sviskader på baret. Kanadahemlokk trives generelt dårlig i vind og bør få et voksested hvor jorda aldri tørker helt ut. Arten liker næringsrik jord med middels til lav pH og er vinterherdig til sone 4-5. Kanadahemlokk er lite utsatt for skadegjørere. Arten blir formert med frø, mens kultivarene blir formert med stiklinger eller ved poding.
Hemlokkslekta omfatter ni eller ti arter av alltidgrønne, sambo, konglebærende trær. Vi finner i dag arter i Asia og Nord-Amerika, men fossile funn viser at slekta var representert i Europa før de siste istidene. Tsúga er det japanske navnet på hemlokk. Kanadahemlokk hører til seksjonen Micropeúce, som har spalteåpningsbånd bare på undersiden av nålene.
