«Når verdifulle planteslag som brudespirea og gul daglilje får merkelappen «Potensielt høy risiko», skjønner vi at mange unngår å bruke disse plantene. Ville du ha kjørt en strekning på E6 hvis det kom opp varsel om Potensielt høy risiko! Og det fantes en alternativ vei?» Slik innleder dosent Jorun Hovind og professor Anne Katrine Geelmuyden ved Institutt for landskapsarkitektur, NMBU en lengre artikkel i park & anlegg 1/2024.
Artikkelen bygger på innleggene de holdt under et seminar ved NMBU i fjor høst. Den er en kommentar til temaet «Artsdatabanken og Fremmedartslista 2023 – hva, hvor og hvordan?» – et tema som ble innledet med innlegg av representanter for Artsdatabanken (se p&a 10/2023).
«Artsdatabanken har til oppgave å gi samfunnet oppdatert kunnskap om økologisk risiko av fremmede arter. Institutt for landskapsarkitek-tur, NMBU, er enige i at vi i fellesskap skal bidra til å hindre spredning av fremmede skadelige arter, og at arbeidet Artsdatabanken gjør, er et viktig grunnlag for å klare dette. Imidlertid ser vi at begrepsbruken og metoden som Artsdatabanken bruker i sin estimering av spredningsrisiko og økologisk effekt, gjør at mange verdifulle grøntanleggsplanter ikke vil bli brukt lenger.»
«Fremmede arter» gir en negativ klang for mange, og betegnelsen brukes uavhengig av hvilken økologisk risiko plantene har, ifølge artikkelforfatterne: «Både hagelupin, som er forbudt å bruke, og gjerdesolhatt, som er kategorisert med lav risiko, blir omtalt som «fremmede arter». Det bør skilles mellom skadelige fremmede arter og andre fremmede arter, slik den svenske artsdatabanken.se gjør med «invasiva främmande arter, som konkurrerar ut andra arter och skadar ekosystemen», mens øvrige kalles «främmande arter». Klima- og miljødepartementet gjør tilsvarende i tiltaksplan for «Bekjempelse av fremmede skadelige organismer, 2022-2025.»
Hovind og Geelmuyden spør hva vi kan gjøre for å snu trenden med at det ikke blir brukt fremmede arter i grøntanlegg og mener det er flere tiltak som kan settes inn: «Vi vil fortsette en aktiv dialog med Artsdatabanken med mål om at den endrer noe på begreps-bruk og metode. Det viktigste tiltaket er imidlertid opplæring i miljørisikovurdering. Institutt for landskapsarkitektur vil ta initiativ til å utvikle kurs, slik at den profesjonelle grøntanleggssektoren både kan utføre miljørisikovurdering og argumentere mot at forvaltere setter forbud mot bruk av fremmede arter. Det vil være nødvendig å søke faglige råd fra økologer, men grøntanleggsprofesjonene må selv ta eierskap til miljørisiko-vurderingene.
Den vanskeligste jobben vil være å nå fram til politikere og forvaltere som har beslutnings-myndighet, men som har liten eller ingen kunnskap om grøntanleggsplanter. Det må informeres om at det ikke er forbudt å plante arter som er klassifisert som fremmede, men at det skal gjøres en miljørisikovurdering ved nyetablering eller utvidelse av anlegg. Vi må gå sammen om en skikkelig dugnad for å informere administrasjoner og politikere om at forbud om bruk av fremmede arter vil medføre at vi mister verdifulle planteslag som vi fortsatt bør bruke i grøntanlegg.»
Les hele artikkelen i årets første utgave av park & anlegg med utgivelse 1. februar.
