Gjenbruk av gravminner – kortreist og ressursbevisst

På mange gravplasser hoper det seg opp med minnesteiner fra gravsteder som ikke lenger blir festet. Mange av disse har potensial til gjenbruk, men de fleste blir i dag bare knust til grus.

– Kan vi lage gull av gråstein? Spørsmålet ble stilt innledningsvis i Naomi Louise Wildes innlegg på Grønn Galla i fjor høst. Landskapsarkitekten i Gravplassetaten i Oslo kommune hevder at interessen for gjenbruk av gamle gravminner er stor. Men det er en ny trend, og for mange er det en ukjent tenkemåte. Med tanke på bærekraft og god ressursbruk er det imidlertid en god idé.

Tekst og foto: Ole Billing Hansen

Wilde fortalte at det bare i Oslo kommune hvert år er omtrent 10.000 graver hvor leie- eller festeavtalen går ut. Av disse er det om lag én firedel som ikke blir fornyet. Dermed er det hvert år 2.500 gravminner som enten blir destruert eller som det vil være mulig å gjenbruke: – Vi har allerede et betydelig antall gravminner som er uten eier og som venter på destruering. Det vil si at de blir knust i så små fraksjoner at inskripsjonen ikke kan leses.

– Gjenbruk av gamle gravminner er ikke noe nytt, påpeker landskapsarkitekten. Hun viser til et eksempel med grunnmuren til en bygård oppført i 1861. I grunnmuren sees deler av en gravstein med inskripsjon fra 1600-tallet. Den har fått nytt liv som bygningsmateriale.

Wilde peker på flere alternativer til gjenbruk. Det mest naturlige vil være å bruke gravminnet på nytt ved å slipe ned fronten med den gamle inskripsjonen og erstatte den med ny inngravering. Det finnes eksempler på dette på Vår Frelsers gravlund i hovedstaden. Deler av et gravminne, for eksempel en sokkel til en bauta, kan brukes på en ny måte, eller en kan lage figurer eller navneplater til minnelund ved å bruke gravminnestein eller fundament som råmateriale. Les hele artikkelen i park & anlegg utgave 4/2024, som har tema Naturstein og betong. Den blir utgitt 8. mai