Prunus x schmittii – kirsebær med slank krone og mahognifarget bark

Blomstringen hos denne kirsebærhybriden er kortvarig og ikke av så stor prydverdi som hos mange andre prydkirsebær. Men unge trær har slank krone, og stammebarken er dekorativt mahognibrun og blank i mange år.

Tekst: Ole Billing Hansen     Foto: Jeanette Brun

Mahognikirsebær (Prúnus x schmíttii Rehd.) er en krysning mellom Prúnus ávium – søtkirsebær og P. canéscens – filtkirsebær. Ettersom disse artene ikke har overlappende utbredelsesområde, finnes ikke hybriden i naturen. Den oppsto i Arnold Arboretum i Boston, USA og er markedsført siden 1923. Mahognikirsebær har karaktertrekk fra begge arter, men den står nærmest P. canéscens. Hybriden blir et lite til middels stort tre med opprett vekst, gjennomgående stamme og slank krone. Etter hvert blir krona mer oval til kjegle- eller eggformet og treet 10-12 meter høyt. Greinvinkelen hos unge trær er 20-30 grader. Stammebarken er mørkebrun og glinsende med mange tverrstilte, brede og grove bånd av korkporer. Modne årsskudd er gråbrune med få, utydelige korkporer. I en periode etter løvsprett er bladene rødlige har dunhår. Fullt utviklete blader har 2-3 cm langt, lyst mattrødt bladskaft. Hvert blad har to små kjertler øverst på bladskaftet eller nederst på bladplaten. Om lag 1 cm lange øreblader faller av sammen med bladene. Bladplaten er slankt elliptisk og tilspisset, 7-9 cm lang og om lag 5 cm bred. Den mørkegrønne oversiden mister raskt behåringen. Undersiden er lysere og behåret, hovedsakelig langs nervene. Høstfargen er guloransje, men kommer seint.

Blomstene er enkle og kan ha svakt skjær av rosa.

Blomstringen kommer samtidig med løvsprett. Det er mange blomster, men de sitter nokså spredt. Blomsterskaftene er 1-2,5 cm lange, og ved basis av disse sitter det store støtteblader. Blomstene er om lag 2 cm brede. Kronbladene er hvite med rosa skjær. Hvert kronblad er om lag 1 cm langt, eggformet og med kantene bøyd oppover slik at de får trauform. Begeret er klokkeformet. Midt i blomsten sitter et fruktemne med lysegrønn griffel og gulbrunt arr. Fruktemnet er omkranset av 15-20 hvite pollenblader med gul pollenknapp.

Mahognikirsebær egner seg særlig godt langs gater, på torg og plasser, men også i park- og hagemiljø. Treslaget er blitt særlig populært som gate- og torgtre i Tyskland. Blomstergreiner kan skjæres inn til dekorasjoner. Trær av hybriden er vanligvis podet nær rothalsen på en grunnstamme av Prúnus ávium.

Unge trær av Prúnus x schmíttii har slank krone.

Hybriden blir regnet som herdig til sone 3 i Sverige. Her i landet har vi foreløpig svært begrenset erfaring med den. I prosjektet «Planter for norsk klima» ble hybriden plantet i planteskolen ved UMB, Ås i 2006, og etter syv år var bedømmelsen god.

Kilder

Bengtsson, R. 2000. Stadsträd från A-Z. Stad & Land 154:1998 169 s. ISBN 91-576-5566-9
Krüssmann, G. 1978. Handbuch der Laubgehölze, Bd. III. Parey, Berlin og Hamburg. 496 pp. ISBN 3-489-62222-7 (s. 42-43)
More, D.; White, J. 2005. Trær i Norge og Europa. Damm, Oslo. 831 pp. ISBN 82-04-08517-6 (s. 535)
Pedersen, P.A.; Brun, J. 2013. Gode treslag i Treforsøksparken (I). park & anlegg 12(5):34-39
http://www.ppo.dlo.nl/straatbomen/Namen/Prunus%20schmittii.htm
http://www.ubcbotanicalgarden.org/forums/showthread.php?t=50285