Tekst og foto: Ole Billing Hansen
Flamlenderen Ogier Ghiselin de Busbecq var keiserlig sendemann (ambassadør), vitebegjærlig samler samt forfatter av en utførlig beretning om Det osmanske riket. Han interesserte seg for en rekke temaer, men i plantesammenheng er han mest kjent for å ha innført planteslag som tulipan, keiserkrone, duftskjærsmin og syrin til keiserens hager i Wien. Ogier Ghiselin de Busbecq (navnet blir også skrevet Augier Ghislain de Busbecq og på latin Augerius Gislenius Busbequius) ble født i Comines i 1522, i det som i dag er grenseområdet mellom Belgia og Frankrike. På den tiden var området en del av spansk Vest-Flandern – en provins i det hellige romerske keiserrike.
Smithsonian Archives / Wikipedia
Keiserens sendemann Busbecq studerte ved universitetet i Leuven og ved flere universiteter i Nord-Italia. Han ble offentlig tjenestemann under Ferdinand I, som seinere ble keiser for det tysk-romerske riket i den hellige stad Roma. I 1554 og så igjen i 1556 ble han sendt til Konstantinopel (i dag Istanbul) som keiserens representant til Det osmanske rikets sultan Suleyman I (den store). Her forhandlet han blant annet med sultanens folk om det omstridte området Transylvania. Under oppholdet i Konstantinopel, som varte fram til 1562, skrev Busbecq en rekke detaljrike brev til en ungarsk venn. Disse brevene ble samlet og utgitt i 1581 som Itinera Constantinopolitanum et Amasianum («Tyrkiske brev»). Den omfattende, illustrerte utgivelsen ble en verdifull kilde til informasjon om forholdene i det osmanske riket, også om planter og dyr i Lilleasia.
Fra Konstantinopel til Wien 1562 ble et viktig år for introduksjon av planter til Vest-Europa. Det heter seg at Busbecq ved en kombinasjon av mottatte gaver, kjøp og tyveri fikk med seg en rekke planteslag som inntil da ikke var kjent i land lenger vest. Frø, løker, knoller, stiklinger og småplanter ble med på Busbecqs flyttelass til Wien, hvor plantematerialet ble tatt vare på i de keiserlige hagene, anlegg som blant annet inneholdt en stor samling av medisinplanter. Herfra skulle mange av planteslagene bli ført videre vestover av Busbecqs venn Charles de l’Écluse (Carolus Clusius), som i 1573 ble utnevnt av keiseren til direktør for plantesamlingene.
århundrene en moteplante i Europa.
Tulipan og duftskjærsmin Ogier Ghiselin de Busbecq skal ha en del av æren for at vi i dag har store sortimenter av blant annet syrin, tulipan og keiserkrone. Han sørget for at plantemateriale kom «halvveis» til Nederland og andre sentre for hagebruk i Nordvest-Europa. «Blå og hvit pipebusk», det vil si Syringa vulgaris og Philadelphus coronarius, ble spredd fra Wien og videre vestover i Europa i løpet av 1500-tallet.
nederlandske samlere og investorer.
Det er en kjent historie at det europeiske navnet på tulipan bygger på en misforståelse. På tyrkisk blir tulipan kalt lale, mens turban kalles tulipant. Misforståelsen oppsto fordi turbaner ofte var dekorert med tulipanblomster, noe de vesteuropeiske utsendingene ikke oppfattet. At flere av de opprinnelig asiatiske planteslagene har kommet via de keiserlige hagene i Wien, blir vi minnet om ved navn som Philadelphus coronarius (dvs. «kronet») og Fritillaria imperialis (keiserlig).
Kilder
Langeland, K. 1994. Busker og trær. Løvfellende. Schibsted. 232 s. ISBN 82-516-1511-9
https://snl.no/Ogier_Ghiselin_de_Busbecq
https://www.britannica.com/biography/Augier-Ghislain-de-Busbecq
https://en.wikipedia.org/wiki/Ogier_Ghiselin_de_Busbecq
Dette er en kortversjon av artikkelen om plantepioner Ogier Ghiselin de Busbecq. Les hele artikkelen i park & anlegg 8/Skjøtsel og vedlikehold som kommer ut torsdag 9. oktober.
