Tekst og foto: Dagne Poskute, Landskapsingeniørstudent på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet – NMBU
For at et staudebed skal oppleves som vellykket, må flere faktorer tas i betraktning, hvorav prydverdi ofte er den mest fremtredende. Vanligvis vurderes bedets estetiske kvalitet ut fra hvordan det ser ut i blomstringsperioden, mens dets uttrykk utenfor denne sesongen sjelden får samme oppmerksomhet. I kjølig klima, som i Norge, bør imidlertid fokuset rettes mot hvordan bedet fremstår store deler av året, gjennom de ulike årstidene. Staudenes sterke struktur og nyanser av brunt kan være verdifulle designelementer, men blir ofte sett bort fra, og får ofte ikke den anerkjennelsen de fortjener.
En avblomstret krone kan ofte fremstå som en ny blomst i seg selv, med intrikate former som gir en skulpturell kvalitet. De ulike nyansene av brunt tilfører en subtil, men raffinert dimensjon til landskapet. Den anerkjente landskapsdesigneren Piet Oudolf understreker dette med sitt velkjente sitat: «Brown is also a color». Hans tilnærming utfordrer den tradisjonelle oppfatningen av at en hage kun er visuelt tiltalende i blomstringssesongen. Ved å planlegge for vinteraspektet i beplantningen kan man skape en helhetlig og harmonisk hageopplevelse gjennom hele året.
Det er avgjørende å ta i betraktning hvordan staudene vil se ut etter blomstring, når de tar på seg sin vinterdrakt. Ved å kombinere ulike strukturer og bruntoner, kan man oppnå et visuelt spennende uttrykk hvor planter komplimenterer hverandre, selv i de kaldeste månedene. Dette forlenger bare ikke hagens estetiske verdi, men gir også et mer naturlig og dynamisk uttrykk som endrer seg gjennom årstidene.
Viltvoksende blomstrende stauder som hører til underkategorien «blomstrende stauder», omfatter blant annet smørbukk (Hylotelephium maximum), storveronika (Veronica longifolia) og mjødurt (Filipendula ulmaria). Disse artene er utbredt i store deler av Norge og utmerker seg både med sin særegne vinterkarakter og sin prydverdi i blomstringsperioden.
Smørbukk er en hardfør staude som har hovedutbredelse langs kysten i Sør-Norge. Blomsterfargen kan variere mellom grønn, hvit og rosa. Etter blomstringsperioden fremstår planten som en flat, skjermformet blomsterstand i varme nyanser av kakao og kobber. Denne strukturen fungerer som et naturlig underlag hvor snø og rim kan legge seg, noe som skaper vakre kontraster i vinterlandskapet. Den solide stengelen bidrar også til robusthet i anlegget gjennom de kalde månedene.
Storveronika finnes i store deler av den østlige og sørlige kysten, samt i Finnmark. Blomstene er lys fiolette, og dens aksformede blomsterstander blir spesielt tydelige etter at planten har avblomstret. Det tilfører både høyde og bevegelse i en beplantning. Når frost legger seg på de vertikale aksene, skapes et dynamisk uttrykk som gir liv til ellers statiske vinterhager.
Mjødurt trives i fuktig jord og er utbredt i hele landet. Arten kan bli opptil 1,5 meter høy, og de hvite blomstene er svært pollinatorvennlige. Mjødurtbusken beholder sin struktur gjennom vinteren. Når de tørre blomsterstandene og stilkene dekkes av frost og snø, så fremtrer de som hengende lykter. Dette gir anlegget et dekorativt utrykk, også utenfor vekstsesongen.
Viltvoksende prydgress som snerprørkvein (Calamagrostis arundinacea) og blåtopp (Molinia caerulea) er også gode eksempler på norske viltvoksende stauder som tilfører høyde, bevegelse og prydverdi året rundt. De ovennevnte artene bidrar ikke bare til økosystemets biologiske mangfold, men tilfører også struktur, tekstur og farge til landskapet gjennom vinterhalvåret.
Snerprørkvein er et viltvoksende prydgress som trives på tørre, sandholdige voksesteder, særlig i de sørøstlige delene av landet. Arten danner tette tuer med smale, opprette strå og blomsteraks i en dus purpurfarge. Det lette og luftige uttrykket gir beplantningen bevegelse og transparens gjennom sommeren. Om vinteren visner stråene og blir gulbrune, men de beholder sin form og tilfører landskapet et langvarig, dekorativt preg. De frostdekkede stilkene skaper et skulpturelt uttrykk.
Blåtopp trives i fuktig jord, og vokser i hele landet, sjeldnere i Finnmark. I motsetning til snerprørkvein er blåtopp lavere og har en tydeligere blomsterstand med brunfiolette blomster. Gresset er blågrønt om sommeren, og blir gyllent i de kaldere månedene. Den lyse fargetonen kombineres med en stiv, opprett vekstform, noe som gjør gresset formsterkt og visuelt tydelig selv under snø og frost.
Viltvoksende eviggrønne stauder som europahasselurt (Asarum europaeum) og storfrytle (Luzula sylvatica) er som navnet tilsier, grønne gjennom hele året. Dette tilføyer et friskt og fargerikt preg i et anlegg, når mye annet visner ned. Ved å bevare bladverket sitt, så kan eviggrønne arter fungere som skjermingsvegetasjon.
Europahasselurt er en viltvoksende, bunndekkende og eviggrønn staude. Selv om arten hører hjemme i norsk natur, regnes den som nær truet på grunn av sine sjeldne og spredte forekomster. Den trives i skyggefulle områder og i Norge finnes den hovedsakelig i Oslo- og Akershusområdet. Bladverket er hjerteformet, mørkegrønt og glinsende. Når frost og snø legger seg, trer bladverkets form tydelig frem og gir planten et særegent uttrykk.
Storfrytle er en viltvoksende og eviggrønn sivplante. Arten forekommer hovedsakelig langs vestkysten, i fuktige og skyggefulle områder. Bladene er lansettformede og eviggrønne, og blomsterstandene er gulbrune aks. Det friske, lysegrønne bladverket gir grøntanlegg et livlig og sjarmerende preg også vinterstid.
Vinterkarakteren til norske viltvoksende stauder representerer en ofte undervurdert, men betydningsfull dimensjon i landskapsdesign. Ved å anerkjenne verdien av struktur, tekstur og de subtile fargenyansene som oppstår etter blomstring, kan vi skape mer helhetlige anlegg. Ved å designe med vinteraspektet i fokus, kan vi utfordre den tradisjonelle oppfatningen av at en hage eller et anlegg kun har prydverdi i vekstsesongen. Dette understreker viktigheten av å tenke helhetlig når vi planlegger grøntanlegg, og viser at naturens egen estetikk har en plass i designet, også om vinteren.
Kilder
Artsdatabanken. (2021). Karplanter: Vurdering av hasselurt Asarum europaeum for Norge. Tilgjengelig fra: https://lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/2021/4771 (lest 13.10.2025)
Grindeland, J. M. (2024). Storveronika. Tilgjengelig fra: https://snl.no/storveronika (lest 16.02.2025).
Mcgrane, S. (2008). A landscape in winter, dying heroically. Tilgjengelig fra: https://www.nytimes.com/2008/01/31/garden/31piet.html?sq=piet%20oudolf&st=nyt&scp=1&pagewanted=all (lest 16.02.2025)
Planteporalen. (u.å.). Blåtopp. Tilgjengelig fra: https://planteportalen.no/grontanlegg/blatopp/ (lest 10.10.2025)
Planteporalen. (u.å). Europahasselurt. Tilgjengelig fra: https://planteportalen.no/stauder/europahasselurt/ (lest 13.10.2025)
Planteportalen. (u.å.). Storfrytle. Tilgjengelig fra: https://planteportalen.no/grontanlegg/storfrytle/ (lest 13.10.2025)
Plantevalg. (2025). Filipendula ulmaria fk frøkilder i norsk produksjon. Tilgjengelig fra: https://app.plantevalg.no/plant/7479925b-01ef-4d01-b112-4f86cdf783d5 (lest 10.10.2025)
Plantinor. (u.å.). Calamagrostis arundinacea. Tilgjengelig fra: https://plantinor.no/planter/calamagrostis-arundinacea-ville/(lest 10.10.2025)
Standard Norge. (2018). Planteskolevarer – Krav til kvalitet, sortering, bunting og merking (NS 4400:2018).
Store norske leksikon. (2005-2007). Smørbukk. Tilgjengelig fra: https://snl.no/sm%C3%B8rbukk (lest 16.02.2025).
Dette er en kortversjon av artikkelen om viltvoksende stauders vinterprydverdi. Les hele artikkelen i park & anlegg 10/Stein og harde elementer som kommer ut torsdag 11. desember.
