Tekst: Niklas Mayr, Landskapsarkitekt Mad arkitekter Foto: Kyrre Sundal
I Stavanger har et tidligere lukket kvartal blitt åpnet opp og transformert til et levende byrom. Gjennom prosjektet Borgenkvartalet viser vi hvordan små arkitektoniske grep kan forvandle en ubrukt parkeringsplass til en inviterende sosial lunge. Byreparasjon handler ofte om de store linjene – å videreføre eksisterende bystruktur, tette sår i den urbane veven og skape sammenheng der historiske brudd har oppstått. Men for at byreparasjon skal fungere i praksis, må de menneskelige detaljene sitte.
Byreparasjon i øyehøyde Det er i møtet mellom mennesket og arkitekturen, i det vi kaller «øyehøyde», at suksessen til et byutviklingsprosjekt avgjøres. Det handler om skala, taktilitet og hvordan materialene vi velger inviterer til bruk. I Borgenkvartalet i Ryfylkeveien har målet vært nettopp dette: Å skape et attraktivt og aktivt forløp for fotgjengere. Her fungerer et nytt og åpent uterom som en katalysator for liv mellom husene, i en del av byen som lenge har vært preget av lukkede fasader og asfalterte restarealer. Tomten ligger sentrumsnært i Stavanger øst, en bydel i kraftig transformasjon, men arealet hadde stått ubrukt som en enkel parkeringsplass i lang tid før byggestart i mars 2024.
Det første byggetrinnet vi ser i dag, består av et nybygg over fire etasjer med forretningsarealer i første etasje og kontorer oppover. Men det er på bakkenivå den offentlig synlige transformasjonen skjer. Utearealene her skaper den avgjørende overgangen mellom bygg og byrom og tilgjengeliggjør et tidligere utilgjengelig kvartal for offentligheten. Samtidig fungerer byrommet som en viktig forbindelse og en ny, etterlengtet snarvei mot kulturscenen Tou Scene og de øvrige grønne dragene i nabolaget.
til å bryte opp de harde flatene og gi et menneskelig skala.
Isflak som historisk forankring Uteområdene er formet etter konseptet Isflak, som er en leken referanse til Stavangers viktige hermetikkindustri. I tiden før moderne fryseteknologi ble allemannseie, var byen og industrien helt avhengig av store isblokker. Disse ble hentet fra lokale innsjøer vinterstid, lagret i ishus, og senere brukt til å kjøle ned fangsten slik at fisken holdt seg fersk frem til foredling.
Dette historiske bildet er oversatt til et moderne landskapsgrep som preger bygulvet. Geometriske betongheller ligger som store «isflak» spredt utover byrommet. Mellom disse flakene oppstår det «sprekker» – lineære felt med en annen materialitet og funksjon. Noen av sprekkene er fylt med klassisk smågatestein som gir en taktil og historisk tekstur, mens andre fungerer som grønne lunger fylt med frodig, vill vegetasjon. Denne geometriske logikken definerer ikke bare ganglinjene gjennom kvartalet, men også de nye sosiale sonene og oppholdsplassene i gårdsrommet. Ved å bruke betong som hovedmateriale i «isflakene», oppnår vi en robusthet som tåler byens harde bruk, samtidig som det gir et stramt arkitektonisk uttrykk som komplementerer nybygget.
Kunsten å skape mye med lite I våre prosjekter handler det ofte om å identifisere de små lommene og mellomrommene som har potensial til å bli aktivert. Det krever en analytisk tilnærming til hvordan folk beveger seg og hvor de naturlig stopper opp. Langs Ryfylkeveien har vi bevisst jobbet med å skape små sosiale soner i selve overgangen mellom det offentlige bygulvet og selve bygningskroppen.
Ved å trekke deler av fasaden noe tilbake, eller ved å plassere en trapp strategisk i terrenget, oppstår det naturlige nisjer. Disse nisjene gir muligheter for uformelt opphold og møblering i gaterommet som ellers ville vært tapt. Et av de mest vellykkede eksemplene i prosjektet er en liten lomme ved en sidedør som nå aktiveres av den lokale blomsterbutikken. Ved at butikken kan flytte deler av sortimentet ut, og i tillegg sette ut stoler, skapes det en umiddelbar følelse av eierskap og tilhørighet – både for dem som jobber der og de som går forbi.
En levende førsteetasje, kombinert med gjennomtenkte arkitektoniske detaljer, skaper begeistring og nysgjerrighet. En av de mest markante visuelle elementene er spiraltrappen som kobler sammen etasjene på utsiden av bygget. Landingen ved trappens fot har blitt en naturlig uteplass, der kombinasjonen av metalltrappens industrielle uttrykk og blomsterbutikkens varierte farger skaper en unik atmosfære. Det er her arkitekturen slutter å være en passiv kulisse og i stedet blir en aktiv deltaker i bylivet.
Møblering som arkitektonisk bindeledd I Borgenkvartalet fungerer møblene som en direkte forlengelse av byggets anatomi. Her er møblene integrerte deler av den arkitektoniske helheten. Bygget er utformet med en definert sokkel i grønn betong. For å skape en helhetlig materialfortelling valgte vi å videreføre dette materialet ut i byrommet. Benkene og sitteelementene er faktisk laget av elementer fra prøvestøp av fasaden – en bærekraftig løsning som gir nytt liv til deler fra byggeplassen og sikrer en materialmessig harmoni.Når møblene har nøyaktig samme farge, tekstur og tilslag som byggets sokkel, oppstår det en visuell ro.
Dette er en kortversjon av artikkelen om prosjektet Borgenkvartalet. Les hele innlegget i park & anlegg 4/Møblering av uterommet som kom ut torsdag 7. mai.
