Lederartikkel utgave 6/2025
Tekst: Hanne Pollen, redaktør park & anlegg, 7. august 2025
Temaet denne gangen favner bredt og er nesten for generelt til å kunne kalles et tema. Byens uterom kommer i nær sagt alle former og utforminger. Men et fellestrekk er at byrommene først og fremst skal ivareta mennesker – i hele spekteret. Det er her, i byens mellomrom, sivilisasjonen utfolder seg. Kanskje litt store og luftige ord, men disse kan omsettes til konkrete premisser i planleggingen av byrom. Det handler om å skape møteplasser, tilrettelegge for opphold og aktivitet og prioritere myke trafikanter.Og det handler om å gi plass til alle.
Selv om byrommene er svært forskjellige, med ulike forutsetninger og funksjoner, er det noen ting vi vet gjør et byrom menneskevennlig. Den kanskje viktigste it-faktoren for et godt byrom er at det finnes flere typer sitteplasser og steder man kan slå seg ned, ikke bare tradisjonelle benker. I tillegg bør det være kanter, skrå plan, terreng, andre sittemøbler eller installasjoner som kan brukes som sitte- og hengesteder. Det å kunne sitte med ryggdekning, i ytterkantene av byrommet, er også viktig. Slik kanman føle seg trygg og samtidig observere alle som passerer – og følge med på folk og liv. Noen av benkene må ivareta dem som har ekstra behov, og utstyres med god ryggstøtte og armlener og ha tilpasset sittehøyde.
Et velfungerende byrom er inkluderende og heterogent i sin karakter. Byrommet skal være åpent for ulike uttrykk og ulike folk, også de som kan oppleves ubehagelige og skremmende. «Gale-damen» som roper ut sine fortvilelser, fylliken som sover ut rusen på en benk og gatemusikanten som spiller surt, må alle sammen inkluderes her. Det må være lov til å holde demonstrasjoner, gå i tog og uttrykke meninger som andre er ramlende uenige i. Åpen kritikk må være tillatt i de offentlige uterommene. I disse dager står dette privilegiet på spill i flere land vi inntil nylig har likt å sammenligne oss med. Det er skremmende og selvfølgelig helt uakseptabelt. Byens uterom skal alltid danne en solid ramme rundt demokratiet. I byrommene ligger det aller største potensialet til å bringe folk sammen, spontant og tilfeldig eller planlagt. Her kan vi danne oss meninger, og skifte dem igjen, i møte med andre. I byen kan vi lære oss å bli robuste for andre menneskers ulikhet. Og dermed tåle at andre har ulike verdier og prioriteringer enn en selv. I byens uterom, i møter med andre, blir vi til mer empatiske og romslige mennesker.
Til tross for mye temarelatert stoff denne gangen er det stor variasjon i artiklene. Det går i grått og grønt og blått – og prioriteringer mellom ulike behov og forutsetninger. Hvert enkelt sted må planlegges ut ifra sitt utgangspunkt. Tendensen nå, med miljø og økosystemtjenester som viktige premisser i byutviklingen, er at byrommene skal være grønnere og inneholde naturbaserte løsninger. Det gir mye, også til mennesker, i form av sanselige opplevelser, frisk luft og psykisk velvære. Marit Vea, byråd for miljø og samferdsel i Oslo, lanserte i år en ny type byrom, med navnet «parkgater», som det skal satses på i hovedstaden fremover. Satsningen blir interessant å følge med på. Og forhåpentligvis vil vi se resultater, i form av grønne og menneskevennlige gater, i løpet av de kommende årene!
