Tekst: Hanne Pollen, redaktør park & anlegg, 3. september 2026
Dette ble enda en sommer der gamle varmerekorder ble slått, og ekspertene sier at vi må venne oss til en ny «normal» hvor hetebølger og skogbranner forekommer oftere og med økt intensitet. Også her i Norge. Jeg vil tro at de fleste av oss innimellom kjenner på en uro over fremtidens klimautsikter og kanskje også sørger over naturtapet som allerede foregår. Håpet om at «dette nok skal gå bra til slutt» henger i en tynnslitt tråd for mange av oss.
Nettopp derfor er jeg overbevist om at det er viktig å jobbe aktivt med å holde motet oppe. Ikke ved å bagatellisere bort fakta eller dysse ned alvoret, men ved å bygge opp kunnskap om alle store og små faktorer som kan nyansere det dystre verdensbildet. Det som kan slippe til gliper av håp og gi oss nye krefter til handling. Handlinger som redder verden litt etter litt, gjennom aksjoner og gjennomføring av prosjekter.
Det skjer for eksempel mye bra på miljø- og bærekraft i grøntanleggsektoren. På alle nivåer av sektoren foregår grønn innovasjon. Sterke ønsker om å bidra til å miljøvennlige løsninger finnes i alle disse miljøene. Og i økende grad stilles det myndighetskrav for å utføre miljøtiltak og til å dokumentere disse. Krav til Blå-grønn faktor (BGF) og forbudet mot å slippe overvann på kommunal infrastruktur har vært banebrytende for å oppnå mer «urban natur». BGF er fremdeles et effektivt styringsverktøy. Som følge av verktøyet har lokal overvannshåndtering i form av grønne tak og regnbed, på bare få år, blitt faste innslag i urbane prosjekter. Nå jobbes det også mer seriøst med å ta vare på gamle trær, ofte med tiltak som gir trærne den omsorgen de trenger for å trives. Insektvennlighet er en selvfølge. Restaurering av natur er i utvikling, og utføres i større omfang, som følge av Norges forpliktelser i Naturavtalen.
Ombruk og gjenbruk av materialer, utstyr og møbler anses ikke lenger som radikalt i nye prosjekter, men forventes. Maskinparken og verktøyene går i større grad på strøm nå. Produsenter og leverandører over hele linja er på ballen for å kunne levere på miljø. Oppdragsgivere er oftere tydelige på at medvirkningen skal resultere i sosial bærekraft og gi bred forankring av løsningene i prosjektet. Forventningene til at det skal gjøres gode miljø- og bærekraftvalg i uteromsprosjekter er mye større nå enn for bare noen få år siden.
Så det skjer mye bra på miljøfeltet. Men det er fremdeles helt nødvendig med gode forbildeprosjekter. Forbildene fungerer som ildfluer som sprer opplysninger og inspirasjon i bransjen. Disse prosjektene har ambisiøse mål. De søker å realisere ekte og betydelige miljøgevinster, og bruker metodikk og styringsverktøy for å kontrollere og fjustere målene underveis. I disse prosjektene strekker oppdragsgiver og prosjektteamet seg lenger enn forventet og det settes av tid til å planlegge og dokumentere løsningene gjennom prosjektet. Et forbildeprosjekt kjennetegnes av samskaping og evne til å lytte til hverandre. Og det preges av entusiasme og arbeidslyst. Den største gevinsten av forbildeprosjektene er læringspotensialet som kan bidra til å dytte bransjen fremover, noen ganger i byks og andre ganger over noe lengre tid.
Ikke alle miljøtiltak er avanserte, og de trenger heller ikke være kostnadskrevende, noen ganger er de besparende. Ofte handler det kanskje bare om å gjøre litt mindre av noe: Bygge ut litt mindre eller skjøtte litt sjeldnere. Det er mye fint som skjer om man innimellom bare slipper opp og lar gresset gro! Fra denne utgaven innføres en ny spalte som heter «5 grønne tips for bærekraft» der ulike aktører spiller inn sine miljøtips. God lesning!
