Tekst: Hanne Pollen Foto: Stavanger kommune
Like ved kulturinstitusjonen Tou i Stavanger ligger den populære Sjøparken, som etter mange år med sprengt kapasitet nå skal utvides. Påvirkning fra innbyggere og Tou bidro til at kommunen kjøpte den tilgrensende tomten til Sjøparken, som egentlig var regulert til boligblokker. Stavangerfolkets stemmer ble hørt og politikerne valgte å ta ønskene om en utvidelse av parken til etterretning. Slik er også Sjøparken-prosjektet et eksempel på at aktivisme og påvirkningsarbeid faktisk kan lede til endringer. I disse dager pågår omreguleringsarbeidene fra bolig- til parkformål.
Utvidelsen av Sjøparken er en gladnyhet for både naturen og byens innbyggere. Med parkutvidelsen anerkjenner kommunen et sårt tiltrengt arealbehov for blågrønne byrom i denne tette bydelen. Den eksisterende Sjøparken er svært populær, og kapasiteten er ofte sprengt i høysesong.
Stavanger kommune er partner i innovasjonsprogrammet FutureBuilt. Målet er at parkutvidelsen skal bli et forbildeprosjekt for park- og uteromsprosjekter. FutureBuilt er et prosessverktøy som ivaretar hele bærekraftsviften (natur, økonomisk- og sosial bærekraft) og skaper rom for å utforske flere aktuelle kommunale utfordringer gjennom prosjektet.
Hva er forskjellen med FutureBuilt? For å lykkes med å få ned klimafotavtrykket er det nødvendig med stor innsats i analyse- og utredningsfasen. Resultatene fra denne fasen skal ligge til grunn for hele prosjektløpet, inkludert forvaltning og drift. Et av kriteriene som har mye å si for analysene er medvirkning gjennom hele prosjektets livsløp, det vil si fra tidligfase til og med byggefasen. Kommunen jobber nå med en medvirkningsplan basert på funn i en sosiokulturell stedsanalyse som ble gjennomført av Asplan Viak. Elin Henricson er landskapsarkitekt i prosjektet fra Stavanger kommune. Hun forteller at kommunen benytter anledningen til å involvere bredt internt og samtidig bruker tid på å være til stede på tomta for parkutvidelsen. – Vi ser gode effekter av tilstedeværelse og har god dialog med naboer, besøkende og ulike aktører, sier Henricson.
FutureBuilt legger til grunn at klimagassutslipp skal omfatte driften minst 60 år fremover og det vil prege utformingen av grøntarealene i Sjøparken. I fremtidig parkutforming ønsker kommunen at parken får mer selvgående økosystemer og redusere omfanget av klipte gressarealer. – Hvordan kan vi redusere maskinbruk, transport og behov for eksterne masser og materialer i alle fasene? Sammen med drift, park- og naturforvalter har vi som mål å lage park med minimum skjøtsel. Parken skal være et velfungerende urbant anlegg som driftes mer som et friområde. Dette handler også om holdninger og aksept fra innbyggere for en mer vill og rufsete grønnstruktur i byen og vil være en balansegang mellom bruk og skjøtsel, eierskap og mandat, utdyper Henricson. Stavanger kommune valgte å ikke klippe flere store plenarealer denne sommeren. Det har spart kommunekassen for rundt en million kroner og det biologiske mangfoldet øker vesentlig.
«Tidlighet» og involvering i prosjektet Stavanger kommune ønsker å skape en formidlingsarena for Sjøparken, i tillegg til den fysiske parken, for å gi bredt eierskap til resultatene av analyse- og utredningsfasen. Derfor har de valgt å satse på midlertidige tiltak, og vil etablere en testarena for å fremme økologien på stedet, på land og under vann. – Vi kaller det «tidlighet» ettersom både kunnskapen, vegetasjon og oppholdselementer fra disse strakstiltak og effekten skal følge prosjektet videre gjennom alle faser, forteller Henricson.
Gjennom vår- og sommermånedene 2026 var Sjøparken en levende arena for utforsking av økologiske potensialer og utprøving av idéer for sosialt liv. I samarbeid med Universitet i Stavanger, sosiale entreprenører, Tou og Stavanger sentrum AS gjennomførte kommunen en rekke aktiviteter: midlertidige parktiltak, studentutstilling og -workshops, prosjektkontor med innbyggerdialog og bruktbutikk, utlån av parkutstyr, sommerjobb for ungdommer, kartlegging av livet i overgangen mellom sjø og land, økologisk mangfoldsanalyse og «Mobil skog». I løpet av august evaluerte kommunen tiltakene. Resultater fra evalueringen vil brukes i reguleringsarbeidet som pågår.
Noen av tiltakene videreføres utover høsten, som Mobil skog og begrønning av sjøkanten. – Det er svært nyttig å diskutere helt konkrete løsninger og opplevelser sammen på stedet for å innhente kunnskap og innspill til videre utvikling, sier Henricson.
Mobil skog er et pågående kommunalt prosjekt for å fremme medvirkning og øke grønne verdier. Prosjektet startet som en del av «områdeløft Hillevåg» som var kommunens innsats for bedre levekår i bydelen Hillevåg. I den mobile skogen tester man ulike treslag og vekstmedier med tanke på trivsel og bruk av parken, biomangfold, fugleliv osv. Skogens trær blir plantet ut i kommunens grønnstruktur når kassene blir for små for rotsystem, mellom to til fem år. Mobil skog er derfor også en type planteskole og metode for å oppnå et økt antall trær i kommunen. Det er et mål at de trær som trives i Sjøparken vil inngå i en permanent opparbeidelse.
En «ekte» sjøpark I den sosiokulturelle analysen kom det frem av gruppeintervjuene at mange ønsker en tydeligere kobling mellom natur og opplevelse, der «ekte natur» prioriteres fremfor kunstige eller sterkt designede løsninger. Dette gjelder både på land, gjennom villere vegetasjon og biologisk mangfold, og i sjøen gjennom restaurering av marine habitater. – Mye av jobben vår handler om å bevare det som finnes både over og under vann, samtidig som vi ser på tiltak for å øke naturmangfoldet. Vi ønsker både badeplasser og oppholdssoner langs kaien, men vi ser at tiltak som skaper stor menneskelig påvirkning ofte minsker det biologiske mangfoldet. Det blir derfor viktig å jobbe med utstrekningen og utformingen av kaikanter og tiltak på sjøbunnen, samtidig som vi tilrettelegger for variert vegetasjon og et mangfold av arter, sier Henricson.
Undervannskartlegging langs Sjøparken, utført av kommunens marinbiolog, viste at det sto dårligst til med økologien på havbunnen rundt den støpte betongbadetrappen. Der var det færre arter og mindre liv. Badeanlegget i Sjøparken er svært populært, og mye brukt, så en utvidelse av eksisterende badetrapp kan kanskje være et mer aktuelt tiltak enn å etablere nye støpte kanter for bading i utvidelsen av parken. For å skape en «ekte» sjøpark ønsker kommunen å regulere for restaurering av og tilrettelegging for marine habitater, med fokus på sjølivet under havflaten og i strandkanten. Men fremdeles er dette et relativt nytt felt. Eksisterende planverktøy er mangelfulle når det gjelder å regulere for økologien i overgangssonen mellom land og sjø. Stavanger kommune jobber derfor med å utvikle verktøy som kan tilrettelegge for sunne økosystemer i havet.
Dette er en kortversjon av artikkelen om utvidelsen av Sjøparken i Stavanger. Les hele innlegget i park & anlegg 7/Miljø og bærekraft som kommer ut torsdag 3. september.
