Tekst: Mette Ditlevsen, Asplan Viak Foto: Asplan Viak
For landskapsarkitekter og planleggere betyr dette at de får et langt mer presist grunnlag for å ta gode valg for naturen. Norge mister i gjennomsnitt 79 kvadratmeter natur i minuttet, og endret arealbruk er hovedårsaken til at arter forsvinner. Samtidig skal Norge både kutte utslipp og bevare natur – to mål som samfunnet må balansere og som kan være motstridende. En utfordring til nå har vært mangelen på omforent metode for å måle hvor mye natur som faktisk går tapt, og hvor mye som kan bygges opp igjen.
Naturkompasset svarer på dette behovet – Naturkompasset gjør det mulig å sette mål for natur i prosjekter, og sjekke om vi når dem. Det gir et langt bedre faglig grunnlag for å styre prosjekter mot større hensyn til naturen, og for å sammenligne alternativer på en etterprøvbar måte, sier Espen Evensen Reinfjord, landskapsarkitekt og regionleder i Asplan Viak. Han har vært kontraktsansvarlig for metodeutviklingen på vegne av Fornybar Norge i tett samarbeid med fagfolk fra Rambøll og Multiconsult. De tre konsultentbedriftene Asplan Viak, Rambøll og Multiconsult har utviklet Naturkompasset på oppdrag fra Fornybar Norge.
Metoden bygger på internasjonalt anerkjente prinsipper for naturregnskap, blant annet den britiske metodikken Biodiversity Metric og FNs standard for økosystemregnskap, tilpasset norsk kartleggingspraksis og regelverk. Resultatet er et verktøy som gir prosjekter en felles «valuta» – naturpoeng – for å beskrive naturverdi før og etter et inngrep.
Slik fungerer verktøyet Naturkompasset beregner naturpoeng ut fra tre faktorer: Økosystemareal – hvor stort område som blir berørt, Naturkvalitet – den økologiske tilstanden og graden av menneskelig påvirkning og Forvaltningsinteresse – forekomst av truede arter og verdifulle naturtyper.
Poengsummen beregnes før inngrepet, og deretter trekkes poeng fra prosjektet i takt med hvor mye natur som går tapt. Gjennomføres det tiltak for istandsetting eller økologisk kompensasjon, legges poeng til igjen. Slik kan et prosjekt dokumentere sin netto naturpåvirkning – og i beste fall vise vei mot naturnøytralitet.
For landskapsarkitekter og planleggere betyr dette en helt konkret måte å synliggjøre konsekvenser av ulike løsninger på: Skal en adkomstvei legges gjennom granskogen eller over grasbakkene, og skal høyspentledningen etableres med master over myra eller graves ned i adkomstveien? Naturkompasset gjør slike valg målbare, og gir et tallfestet svar på hvilket alternativ som gir minst naturtap – eller størst naturgevinst.
Riktig rekkefølge er avgjørende En sentral styrke ved metoden er at den følger det anerkjente tiltakshierarkiet: unngå, begrense, istandsette og kompensere, i den rekkefølgen. – Restaurering og kompensasjon skal først vurderes når alle muligheter for å unngå eller begrense skade er sjekket ut. Det er et grunnleggende prinsipp i arbeidet med natur, sier Reinfjord.
Dette betyr at Naturkompasset slett ikke er ment som en snarvei til å forsvare store naturinngrep med løfter om fremtidig restaurering. Benyttes metoden i tidlig fase skal den derimot dokumentere hvordan man unngår inngrep. Metoden er bygget for å redusere risikoen for grønnvasking: Restaurert natur bør være av samme type som den opprinnelige, ligge nær inngrepet, og så må det vises at det er nettopp dette tiltaket som medfører forbedringene.
Det er også lagt inn risikofaktorer i beregningen som justerer for vanskelighetsgrad, avstand og tidsperspektiv, noe som innebærer at det må restaureres vesentlig større arealer enn det som går tapt. – Man bør være svært tilbakeholden med å love naturnøytralitet i prosjekter med store arealendringer. Natur er krevende å erstatte, og det skal være krevende, understreker Reinfjord.
Relevant langt utover kraftbransjen Naturkompasset er utviklet med fornybarnæringen som primær målgruppe. Verktøyet er allerede tatt i bruk av selskaper som Statnett, Glitre Nett, Hafslund og Hydro Energi, og interessen brer seg til langt flere bransjer. – Mange sektorer, som samferdsel, forsvar, bolig og finans, står overfor krevende areal- og naturavveininger. Når vi nå kan beskrive og sammenlikne påvirkning på natur mer presist, styrker det grunnlaget for å velge løsninger som gir mindre samlet skade på naturen, sier Reinfjord.
Som et supplement til konsekvensutredning vil Naturkompasset gi muligheten til å sammenligne naturpåvirkningen for ulike alternativer, for ulike prosjekter, eller en hel portefølje av prosjekter. Der en konsekvensutredning for eksempel gir «Stor negativ konsekvens» for et tiltak enten prosjektet beslaglegger 10 mål eller 1000 mål natur, vil Naturkompasset tallfeste om det er snakk om 1000 eller 100 000 naturpoeng som berøres.
Dette er også en av grunnene til at metoden skårer godt i utprøvingen som ligger til grunn for denne versjonen av Naturkompasset. Naturregnskapet kommuniserer bedre enn en tradisjonell konsekvensutredning. Det bidrar i større grad til reell diskusjon om valg av løsninger underveis i prosjektet og er ikke bare en beskrivelse av konsekvensene i etterkant.
Et regnskap som gir retning Espen Evensen Reinfjord sammenligner Naturkompasset med et vanlig regnskap. Det gir ikke automatisk god økonomi, men det gjør det mulig å se om man når målene sine. – Brukt riktig kan Naturkompasset gi en tydelig pekepinn på om prosjektet håndteres på en faglig og ansvarlig måte overfor naturen, sier han.
For landskapsarkitekter, planleggere og beslutningstakere representerer dette noe park- og anleggsbransjen lenge har etterlyst: en metode som gjør naturhensyn like tallfestet og etterprøvbart som andre deler av et prosjekt som kostnader, fremdrift og tekniske krav. Naturkompasset er fritt tilgjengelig, og gir alle som planlegger arealinngrep et konkret sted å starte.
For landskapsarkitekter? I Asplan Viak er landskapsarkitektene interessert i denne type regnskap der det blir økt fokus på å bevare og restaurere. Samfunnet og bransjen utvikler seg, og der landskapsarkitektene tidligere jobbet med planteskoleplanter og naturforvaltere og økologer forholdt seg til skogen og natur, møtes disiplinene nå stadig oftere i nye prosjekter. Det kan være en avstand i forståelsen av hva «natur» innebærer mellom ulike fagdisipliner, og også en avstand i hvordan ulike profesjoner forholder seg til oppgavene, som kan være utfordrende.
Å jobbe med Naturkompass og restaureringsprosjekter i kraftoppdrag gir nye utfordringer og muligheter, men åpner ikke nødvendigvis et bugnende jobbmarked for prosjekterende landskapsarkitekter. «Natur» i disse prosjektene er tett knyttet opp mot biodiversitet og artskunnskap og fagkunnskap det er ikke alltid enkelt for en klassisk landskapsarkitekt å navigere i. Det vil være behov for å utvikle landskapsarkitekturfaget, og det blir interessant hvordan utviklingen går fremover. Det gjenstår å se om andre enn fornybarbransjen vil ta Naturkompasset i bruk, bransjer som kanskje er lettere tilgjengelige for landskapsarkitekter.
Dette er en kortversjon av artikkelen om Naturkompasset. Les hele innlegget i park & anlegg 7/Miljø og bærekraft som kom ut torsdag 3. september.
