Tekst og foto: Ole Billing Hansen
Tre arter av morbær kan plantes hos oss: Mórus álba, M. nígra og M. rúbra. Hvitmorbær er vanligst å se, mens svartmorbær har de beste og søteste fruktene. Begge disse artene ble dyrket i Mesopotamia og det gamle Egypt, og morbær er nevnt flere steder i Bibelen, men det kan ha vært fikentrær. Rødmorbær er en nord-amerikansk art som knapt blir plantet hos oss.
Slekta omfatter om lag 12 arter av rasktvoksende, løvfellende, opptil 10-15 meter høye trær eller busker som kan bli gamle, men sjelden hos oss. Artene hører hjemme i nordlig temperert sone og subtropiske fjellområder. Plantene er sambo eller særbo. Krona hos store trær er tettvokst og rund, og stammebarken er grov og knortete. Årsskuddene inneholder melkesaft. Vinterknoppene er avlange til kjegleformete og har tre til seks ytre skjell. Endeknopp mangler. Ørebladene er små og faller tidlig av. Bladene sitter skruestilt og har kort skaft. På hver plante finnes blader av ulik form og størrelse, fra enkle til to- til femlappete. De har tenner i randen. Bladene får gul høstfarge.
Blomsterstandene sitter i bladhjørner. Hannblomstene er samlet i hengende rakler, mens hunnblomstene sitter i opprettvoksende hoder uten skaft. Artene er tilpasset vindbestøving. Etter befruktning svulmer begeret i hunnblomstene opp til en saftig struktur. Fruktene kan minne om bjørnebær og er en falsk frukt som består av tettsittende steinfrukter. Under modning skifter fruktfargen fra grønn til oransje eller hvit og ender gjerne i rødt eller lilla. Fruktene modner utpå høsten. Fruktsaften inneholder sterke fargestoffer som er vanskelige å fjerne.
I middelhavsland blir morbærtrær ofte brukt som gatetre. Trærne blir da gjerne skåret kraftig tilbake hvert år for at unge skudd skal produsere store, skyggegivende blader. Morbærtrær trenger en lang kjøleperiode for å bryte knopphvilen. Knoppene bryter ofte seint om våren, og om høsten faller bladene av etter korte perioder med nattefrost.
Morbærtrær bør plantes om våren, slik at de er godt etablert før første overvintring. Plantestedet bør være lunt og varmt med godt drenert jord. Beskjæring bør alltid utføres om sommeren, ettersom plantene blør mye om våren. Røttene er tykke og brekker lett av. Omplanting av barrotplanter er derfor vanskelig. Større røtter vil også blø, og det kan være problematisk å flytte godt etablerte planter. Trærne er nitrogenkrevende og tåler ikke planting på jord som lett tørker ut.
Artene blir vanligvis formert med urteaktige stiklinger eller kraftige kviststiklinger. De kan også formeres med frø, ved avlegging eller med rotstiklinger. Poding er vanskelig på grunn av den sterke blødningen.
Hvitmorbær (M. álba) finnes viltvoksende i Kina og blir opptil 16 meter høye trær med avrundet krone. Unge skudd er først dunbehårete, men de mister behåringen og blir matt gule i løpet av sesongen. Bladene er 8-20 cm lange, bredt eggformete til hjerteformete og lysegrønne. Tanningen er grov, og bladene er ofte to- eller trelappete med uregelmessige lapper og ofte med skjev bladgrunn. Blomstringen kommer i juni. Blomstene sitter i lysegrønne, 8-14 mm lange, sylindriske hoder. Fruktene er samlet i klynger som er 1-2,5 cm lange. De endrer farge fra grønnhvit, til rosa og til slutt mørkerødt. Fruktene har søt, men nokså tam smak. Det finnes en rekke kultivarer med avvikende vekstform, bladform og bladfarge. I tillegg finnes sterile kultivarer, dersom fruktsetting er uønsket. Kultivaren M. álba ‘Pendula’ blir podet på en stamme av arten. Slike trær er sterkt hengende og blir ikke særlig høyere enn den opprinnelige stammehøyden.
Asiatiske morbærtrær har stor dyrkingsverdi. Bladene har i minst 5000 år vært brukt til å fôre silkeormer i Kina. Til dette formålet er det foredlet fram kultivarer med sterk vegetativ vekst. Morbærtrær blir ikke særlig store her i landet. De bør få et lunt og solrikt voksested, gjerne inntil en vegg. Godt etablerte trær av hvitmorbær bør være sikre i sone 3 og kan lykkes i sone 4.
Kilder
Krüssmann, G. 1978. Handbuch der Laubgehölze, Bd. II. Parey, Berlin og Hamburg. 466 s. ISBN 3-489-62122-0
Langschwager, L. (red.) 1997. Havens planteleksikon – træer og buske. 674 s. ISBN 87-7464-018-6 (Bind 1)
Mitchell, A. 1977. Trær i skog og hage. Tiden, Oslo. 408 s. ISBN 82-10-01282-7
More, D.; White, J. 2005. Trær i Norge og Europa. Damm, Oslo. 831 s. ISBN 82-04-08517-6
