Parker på utstilling – UTESTEMME feirer våre første landskapsarkitekter


Landskapslabyrinten er tegnet av Snøhetta. Her vises tegninger og fotografier av grønne anlegg fra 1919 til 1960. Foto: Ingunn Haraldsen

I kveld åpner utstillingen UTESTEMME på Nasjonalmuseet – Arkitektur i Oslo.

– Den er en påminnelse om at det tar tid å bygge med grønt, og at det grønne skiftet har pågått i det stille i 100 år, forteller landskapsarkitekt og NMBU-professor Jenny B. Osuldsen som har kuratert utstillingen.

Landskapsarkitekt Jenny B. Osuldsen (NMBU) har kurert utstillingen UTESTEMME. Foto: Ingunn Haraldsen

Utstillingen markerer at vi nordmenn var først ute med å utdanne landskapsarkitekter i Europa. Det skjedde ved landbrukshøgskolen på Ås i 1919. I løpet av de neste ti årene ble 14 landskapsarkitekter utdannet ved institusjonen.

– I dag uteksamineres om lag 50 kandidater årlig på Ås. Profesjonen er i vekst, sier Osuldsen.

Norge lå lenge i teten. I Sverige og Danmark ble ikke landskapsarkitektutdannelsen etablert før i 1960, kan Osuldsen fortelle.

-Vi var oppsiktsvekkende tidlig ute med en akademisk skolering av våre landskapsarkitekter. Man kunne utdanne seg i andre land, men da var den mer praktisk rettet med mindre skole og mer gartnervirksomhet.

Sterk bondekultur

Norge hadde ingen stor hagekultur å skjele til. Vi hadde lite med adel og vi mangler de store herregårdene med imponerende hageanlegg som vi finner i vårt naboland Sverige.

-Dette var en tid hvor vi ønsket å markere Norge som en kulturnasjon etter unionsoppløsningen i 1905. Vi må ikke glemme at bondestanden stod sterkt i Norge og at landbrukshøgskolen var en viktig institusjon. Vi hadde flere storslåtte bondehager og i bondekulturen finnes spor av kontinentale skikker og uttrykk. Noe av forklaringen på ønsket om akademisk skolering ligger kanskje her.

Pionerene

Installasjon i museets inngangshall. Foto: Ingunn Haraldsen

Utstillingene viser prosjekter fra 1919 til 1960, den såkalte pionertiden.

-Vi valgte å avslutte perioden i 1960 for da skjer det et tydelig skifte i profesjonen. Da er det langt flere som utdanner seg og større infrastrukturprosjekter kommer til. Utbyggingene, arealplanene og inngrepene i naturen er store, og naturvern kommer på dagsorden. Landskapsarkitektene jobbet generelt mindre med små anlegg og hageplanlegging, sier Osuldsen.

I   «landskapslabyrinten» kan du se originale tegninger samt historiske og nye fotografier av anlegg.  Du får innblikk i de enkelte prosjektene, bruken av uterommene og tiden de ble tegnet og anlagt i – både nyklassisistiske og funksjonalistiske hager, kolonihager, folke- og institusjonsparker og gravlunder.

Originalarbeidene er fra arkivet på Ås med tegninger fra blant annet Olav L. Moen, Pål Sæland, Karen Reistad, Torborg Zimmer Frølich, Marius Røhne, Eyvind Strøm og duoen Morten Grindaker og Egil Gabrielsen.

 

Sanserom i hvelvet. Foto: Ingunn Haraldsen

Tar hele museet i bruk

Utstillingen sprer seg både innenfor og utenfor museumsbygningen. I museets inngangshall finnes en installasjon inspirert av det det japanske ordet «komorebi», som beskriver lys- og skyggespillet som skapes når sollys filtreres gjennom trær og vegetasjon. Her henger bambusskudd fra taket, som en stilisert bjørkeskog hvor sollyset skinner gjennom grenene.

– Hvelvet er omgjort til et «sanserom» som åpner for assosiasjoner til landskapets stadige forandringer i lys og lyd, forteller Osuldsen.

Og utenfor museet er det laget en «pinneskog» av 180 bambuspinner (som egentlig er brøytestikk) som er like høye som muren til arkitekt Sverre Fehn som omkranser museet.

Landskap i forandring

Pinneskogen utenfor museet. Foto: Ingunn Haraldsen

Uterommene får beplantning til våren og skal gjennomgå en langsom forvandling med vekst og blomstring som varer hele utstillingsperioden.

-Her kommer et blått teppe av vårblomsten Scilla kombinert med solsikker. Bedene vil forandre seg gjennom årstidene, så du kan fint besøke utstillingen flere ganger, påpeker Osuldsen.

Utstillingen er et samarbeid mellom Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og Nasjonalmuseet – Arkitektur. Utstillingen står til 1. september.

UTESTEMME er en del av programmet til Oslo europeiske miljøhovedstad 2019 med fokus på landskapsarkitekturens rolle i den grønne omstillingen.

-Det er på tide å skru opp volumet, bruke utestemmen og bygge videre på det beste av arven fra landskapspionerene,  avslutter Osuldsen.

 

Parken på Ås, 1888. Foto: Ingunn Haraldsen