Fagskolestudiet Anleggsgartnertekniker er en høyere yrkesfaglig utdanning for anleggsgartnere som ønsker lederutdanning innen eget fagområde. Vea og anleggsgartnerbransjen har utviklet studiet sammen – for å sikre at det blir yrkesrelevant og forankret i anleggsgartnerbransjen. park & anlegg tok turen til Vea for å snakke med noen av studentene som følger fagskolestudiet.
Tekst: Hanne Pollen
«Man må ikke undervurdere fagskolestudiet med tanke på arbeidsmengde» sier Østen Skyberg, en av de tre studentene som har stilt opp til intervju med park & anlegg. Østen, Ingalill Klevsgård og Benjamin Ro, går andre året av det to-årige heltidsstudiet Anleggsgartnertekniker på Vea. Studentene har henholdsvis 6, 15 og 5 års erfaring som anleggsgartnere. Alle tre jobber i hver sin anleggsgartnerbedrift, i tillegg til å studere på heltid. Fagskolestudiet gir totalt 120 studiepoeng og består av ulike moduler: Grøntanleggslære, Anleggsteknikk, Faglig ledelse og Bedriftsledelse. Fysiske samlinger over tre til fem dager, spredt utover året, utgjør en betydelig del av studiet. Totalt er det mellom 40 og 50 dager med fagsamlinger årlig. I tillegg er det krav om rundt 200 timer observasjonspraksis i bedrift. Ellers er studiet nettbasert. Anleggsgartnertekniker har oppstart annethvert år og det er innsøking til studiet i år. Hvis man ønsker å ta Anleggsgartnerteknikerstudiet som deltidsstudium kan gjennomføres over fire år.
Motivasjon for studiet
De tre studentenes hovedmotivasjon for å ta fagskoleutdannelsen var et ønske om å styrke egen kompetanse på ledelse, for å kunne få og ta mer ansvar i arbeidslivet. Alle tre ønsker å bli enda tryggere på eget fag og styrke den helhetlige forståelsen av anleggsgartnerfaget. På sikt kan de se for seg å ta en lederrolle og eventuelt følge opp andre ansatte. «Det å få Mesterbrevet er kronen på verket», sier Benjamin, og synes det er fint å kunne bygge videre på fagbrevet. Han trekker fram bærekraftperspektivet, med fokus på å senke energiforbruket, gjenbruk og kortreiste materialer, som ekstra nyttig å få økt kunnskap om. Østen er enig i at det å kunne følge med på utviklingen av faget var en viktig motivasjonsfaktor. Å få møte andre folk fra bransjen gjennom studiet var også noe han så fram til.
«Vi får konkret og relevant kunnskap om det vi jobber med til daglig – dette kan brukes rett på byggeplass. Kompetansehevingen gir meg mulighet til å kunne ta ledelse og kanskje søke en lederstilling i fremtiden», sier Ingalill. Firmaet hun jobber i så fordelene med å øke internkompetansen gjennom hennes videreutdanning, og var positive til at hun skulle ta utdanningsforløpet. Østen, Ingalill og Benjamin ser en tydelig rød tråd fra skolebenken til arbeidsplassen. Fagstudiet gir dem mer kjøtt på beinet til den praktiske erfaringen de har, og i tillegg lærer de å planlegge og administrere, som er nyttig for mer jobbing inne på kontoret. Noe de tenker kan bli mer relevant etter hvert.
De tre studentene trekker fram LOD – lokal overvannsdisponering som et særlig givende tema å fordype seg i. «Gjennomgangen med grøntanleggslære og LOD har for meg vært svært nyttig med tanke på at dette er et punkt som tidligere har vært litt mindre i fokus innerst på innlandet, men som nå kommer mer og mer», forklarer Østen. «Lærerne var flinke til å pushe og utfordre oss», synes Ingalill. Gjennom praktisk arbeid i felt, som måling av ulike massers og overflaters infiltrasjonsevne, bygging av regnbed med egnede planter, samt tekniske øvelser, som utregning av avrenningskoeffisienter, har de tilegnet seg helhetlig kunnskap om et av grøntanleggsbransjens heteste temaer: Håndtering av overvann etter tre-trinns-strategien.
Utfordringer og mestring
Å ta heltids fagskoleutdannelse ved siden av jobb er ikke bare bare, og de tre studentene legger ikke skjul på at det iblant kan være slitsomt å balansere innsatsen mellom arbeid og studier. På samlingene på Vea kan de legge inn fullt fokus på studiene, mens hjemme i arbeidshverdagen er det ofte krevende å måtte legge innsats i studieoppgaver etter jobb og i helger. – Det blir mye av og på med studier og reising. Det hadde vært fint med litt mer intensiverte studieperioder, synes Benjamin, som bor og jobber i Kristiansand hos Landskapsentreprenørene. Han kunne ønske seg noe mer komprimerte og lengre perioder med samling i vinterhalvåret, istedenfor å spre samlingene gjennom året.
På samlingene blir det mange gode diskusjoner i klassen, med studenter med ulik geografisk og faglig bakgrunn. Studentene kommer fra ulike arbeidsstillinger og har ulik erfaringslengde. I diskusjonene belyses derfor temaene fra mange ulike synsvinkler. «Det er en klar fordel å ha arbeidserfaring i bunnen, da kan man relatere seg til de ulike problemstillingene», mener Ingalill. Selv har hun lang og variert arbeidserfaring fra anleggsgartnerfirmaet Schølberg & Tombre. I løpet av samlingene, der alle klassens studenter møtes, bygges sterke faglige og sosiale nettverk av engasjerte anleggsgartnere. Særlig har Benjamin, som er den eneste av de tre som har bodd på Vea på samlingene, erfart verdien av samværet med andre anleggsgartnere fra hele landet. Det blir mye sosialt og faglig felleskap med klassekameratene under oppholdet på Vea, og tette bånd knyttes.
Praksis i bedrift
En verdifull læringsarena gjennom studiet er praksisperiodene ute i arbeidslivet. Over bolker på en til tre uker får studentene prøvd seg i de ulike modulene, som faglig ledelse og anleggsgartnerteknikk, i ulike bedrifter. Studentene velger selv om de vil være i eget firma eller om de vil gjennomføre praksisen i andre anleggsgartnerbedrifter, planteskoler eller lignende. Slik får de en anledning til å bli kjent med andre arbeidsplasser, knytte kontakter og få innsikt i andre deler av anleggsgartnerfaget. Østen sier at han hadde kunnet ønske seg enda tettere samarbeid direkte med bransjen gjennom undervisningen. Han ville gjerne knyttet bånd med andre fra studier innenfor lignende og tilgrensende fag, som landskapsingeniør og landskapsarkitekt.
«Selv om studiet krever mye innsats og man må følge med og jobbe intenst med faget, synes jeg det har vært verdt det. Men et fulltidstudium på fagskole kan nok sammenlignes med f.eks. en bachelorgrad i arbeidsmengde», tror Østen, som tenker å legge inn en solid dose arbeid i sluttoppgaven for studiet. Han jobber som anleggsgartner i Jens Barlund AS på Lillehammer, og har kjent på krysspress mellom studier og jobb. Alle de tre engasjerte studentene ser fram til å avrunde fagskolestudiet i Anleggsgartnerteknikk med eksamen til våren. «Ser frem til å bli ferdig med eksamener. Selv om disse to årene har vært harde, med fulltidsstudium og jobb, så har det vært veldig lærerikt, med mange gode lærere og fagpersoner som har vært innom i løpet av studietiden» mener Ingalill. De tre studentene tar med seg mye aktuell kunnskap tilbake til arbeidslivet – og får i tillegg med seg studiepoeng og et bevis på at de har solid fagkompetanse.
Les innlegget i park & anlegg 3/2025 med utgivelse torsdag 27. mars.
