Abies nordmanniana – dagsaktuelt juletre og bartre i 1800-tallets parker

De fleste kjenner denne arten som 8-10 år gamle trær hogd i november og plassert i stua for feiring av jul. Treslaget har tett bar og er kjent for å holde godt på nålene, selv i en varm stue. Men vi finner også nordmannsedelgran i mange byparker, gjerne plantet mot slutten av 1800-tallet og fortsatt i god vekst.

Tekst og foto: Ole Billing Hansen

Ábies nordmanniána (Steven) Spach finnes viltvoksende i Kaukasus og det nordøstlige Tyrkia. Der blir trærne opptil 60 meter høye, men da er de 300-400 år gamle. Vanligere høyde er 25-30 meter. Krona er først kjegleformet, seinere bredt søyleformet. Barken er mørkegrå, og frittstående trær beholder greinene langt nedover stammen. Kvisten er gulgrønn og uten behåring eller fint dunbehåret. Vinterknoppene er eggformete, lyst rødbrune og alltid uten harpiks, det vil si at knoppskjellene er godt synlige, i motsetning til søsterarten Á. amábilis, som har helt harpiksdekte knopper.

Nordmannsedelgran har blanke nåler som peker framover i midten og gradvis ut til siden.

Nålene hos nordmannsedelgran faller ikke av før de er 10 år eller eldre, av og til hele 15-20 år. Det gjør at trekronene får et særpreget tett og frodig utseende. Nålene er blankt grønne, 2-4 cm lange, utrandet og med brede, hvite spalteåpningsbånd på undersiden. På oversiden av kvisten peker nålene framover og dekker skuddet, mens de utover på siden danner en vinkel som mot undersiden blir gradvis større. Konglene er 10-18 cm lange, om lag 5 cm brede og har godt synlige, tilbakebøyde dekkskjell. De er rødlig grønne før modning og har ofte harpiks. Innen arten finnes det en del kultivarer som skiller seg ut ved barfarge eller voksemåte, men disse er ikke vanlig brukt her i landet. Valg av frøkilde er imidlertid av stor betydning, og frøleverandører til juletreindustrien sanker frø av utvalgte frøkilder innen det naturlige utbredelsesområdet.

Konglene hos Ábies nordmanniána har synlige dekkskjell og ofte harpiks.

Nordmannsedelgran har artsepitet etter den finske botanikeren og zoologen Alexander von Nordmann (1803-1866), som beskrev arten i Kaukasus i 1837. I Øst-Europa har arten vært et viktig tømmertre i lang tid, men den ble ikke kjent i Vest-Europa før på 1840-tallet. Hos oss ble nordmannsedelgran plantet i folkeparker og privathager fra slutten av 1800-tallet. Det finnes derfor ganske store eksemplarer flere steder her i landet. Trærne er rasktvoksende og kan bli opptil 40 meter høye. De har et svært vakkert bar. Det er én av grunnene til at nordmannsedelgran er den vanligste edelgran til juletreproduksjon i Nord-Europa, og mange norske stuer har et juletre av denne arten, som er kjent for å holde godt på nålene. Men dyrking av slike juletrær krever milde vintre og bør her i landet begrenses til sone 3. I grøntanlegg kan vi bruke arten til sone 4, men plantene bør helst ha skjerm til de er godt etablert. Arten trives best i jevnt fuktig jord med middels til noe sur surhetsgrad, men den tåler også jord med høyere pH-verdi. Nordmannsedelgran kan være utsatt for angrep av edelgranlus.

Store trær av nordmannsedelgran kan være plantet i siste halvdel av 1800-tallet. Foto fra Kristiansund i 2009.

I Fremmedartslista 2018 er arten plassert i kategori LO. Det er begrunnet med at den har moderat invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt. De fleste trær blir plantet som juletrær og felt før de setter frø. Spredning med frø er bare observert noen få steder i kystklima hos oss, og da fra parker og plantesamlinger.

Kilder

Elven, R.; Hegre, H.; Solstad, H.; Pedersen, O.; Pedersen, P.A.; Åsen, P.A.; Vandvik, V. 2018. Abies normanniana, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. (https://artsdatabanken.no/fremmedarter/2018/N/169)
Krüssmann, G. 1972. Handbuch der Nadelgehölze. Parey, Berlin og Hamburg. 366 pp. ISBN 3-489-71422-9
Langeland, K. 1993. Hagens vakreste busker og trær – vintergrønne. Schibsted, Oslo. 119 s. ISBN 82-516-1505-4
Langschwager, L. (red.) 1997. Havens planteleksikon – træer og buske. 674 s. ISBN 87-7464-018-6 (Bind 1)
More, D.; White, J. 2005. Trær i Norge og Europa. Damm, Oslo. 831 s. ISBN 82-04-08517-6
Sandved, M.; Andersson, J.; Batta, J. 1998. Vinterdendrologi – trær og busker om vinteren. Landbruksforlaget, Oslo. 168 s. ISBN 82-529-2172-8