Hengebjørk (Bétula péndula Roth) er en viltvoksende art her i landet. Arten er vanlig å finne plantet langs veier, i parker og på tun. Særlig individer med spesielt hengende sideskudd og -greiner gir en særpreget kroneform. Hvite stammer sammen med lysegrønt bladverk er et velkjent vårtegn.
Tekst: Ole Billing Hansen
Bjørkeslekta (Bétula) tilhører bjørkefamilien (Betuláceae) og omfatter om lag 60 arter av sambo, løvfellende trær og busker i tempererte og arktiske deler på den nordlige halvkule. Trærne kan bli 15-25 meter høye og har en åpen, som oftest slank krone. Hos unge trær vokser greinene opprett og barken er brun, men den blir i løpet av noen år erstattet med hvit ytterbark. Denne kan løsne i tynne, papiraktige flak. Stammebarken hos voksne trær har vannrette, brede, svarte striper. Hos eldre trær sprekker barken opp, og den nederste delen av stammen blir mørkegrå.
Unge kvister er vanligvis hengende, svært tynne og med mange, som regel lyse, harpiksvorter. Disse er særlig tydelige på unge planter. Vinterknoppene er 3-7 mm lange og har ofte kort skaft. Bladene er 3-7 cm lange, bredt eggformete eller rombiske, med tverr eller kileformet bladgrunn og utdratt spiss. Bladoverflaten er uten behåring, og bladranden er spisst dobbelt sagtannet. Unge blader er klebrige. Bladskaftet er 1-2 cm, om lag halvparten så langt som bladplaten. Bladene får gul høstfarge.
Blomstene sitter i rakler og er tilpasset vindpollinering. Hannraklene er slanke, sylindriske, hengende og større enn hunnraklene. De blir dannet om høsten og overvintrer før de blomstrer omtrent samtidig med løvsprett påfølgende vår. Hunnraklene sitter endestilt på korte skudd som bryter fra sideknopper om våren. De er kortere og stivere enn hannraklene, og under blomstringen er de opprette. Middeldato for begynnende blomstring i Ås er 12. mai, om lag fire dager etter løvsprett, men allerede mot slutten av april kan bjørketrærne blomstre. Under blomstring er hannraklene 3-6 cm lange og hengende, mens hunnraklene er opprette innenfor en krans av nyutviklete blader. Etter bestøving strekker hunnraklene seg og blir 1,5-3,5 cm lange og hengende. Det er vanligvis tre blomster innenfor hvert rakleskjell. Hunnblomstenes rakleskjell er trelappet, og ved hvert av rakleskjellene finnes som regel tre frukter. Hver frukt er en 1-3 mm lang nøtt med to hinneaktige vinger som er to til tre ganger så brede som nøtta. Frukter og rakleskjell faller fra hverandre ved modning utover seinsommer og høst, men modne hunnrakler kan også henge på utover vinteren og fram mot våren. Frøene blir spredd med vind eller vann.
Hengebjørk finnes viltvoksende i Europa og Marokko, og østover til Lilleasia og Ural. Her i landet er arten vanlig i lavlandet nord til Saltdalen i Nordland, men den mangler langs kysten vestpå. Det finnes spredte bestand helt til Pasvikdalen og opp til 900 moh. i Sør-Norge. Arten er nokså variabel, og her i landet finner vi både hovedtypen B. péndula var. péndula og den nordlige B. péndula var. lappónica, som særlig vokser på skrinne furumoer i Pasvik og muligens i Nord-Østerdalen. Denne skiller seg ut ved å ha lysere og glattere bark, større blader og større frukter enn hovedtypen. B. péndula f. carélica kalles valbjørk. Den danner spesielle mønstre i veden («masur») og brukes til knivskaft, paneler og møbler.
Vi finner ofte hengebjørk i tørr skog, ved berg og i urer. Arten trives best der lokalklimaet er varmt. Bjørkeartene våre er typiske pionérplanter. De er lyselskende, rasktvoksende og kan vokse på næringsfattig jord. Hengebjørk trives best under lune forhold og er lite tolerant overfor dårlig drenering. Trærne har et grunt og vidt rotsystem. De er storforbrukere av vann og egner seg dårlig som nabo for andre planteslag.
Det norske navnet «bjørk» har nært slektskap med navnene i andre nordeuropeiske språk. Det skal stamme fra ordet bhurga i sanskrit, som betyr «treet som ble brukt til å skrive på». Bjørk har lange tradisjoner og mange bruksområder. Løvet var vinterfôr og ble brukt til farging av garn. Smågreinene (riset) ble nyttet til kjøkkenredskaper, sopelimer og til avstraffing (jfr. uttrykket «å få ris»). Never og bark ble brukt til taktekking og framstilling av esker, ransler og krus. Den harde veden egner seg blant annet til sko og møbler. Bjørkeveden blir regnet som spesielt verdifull til fyring, og den ble brukt til tjærekoking. Røttene (tægene) ble brukt til å binde kurver. Sevjen ble samlet om våren og nyttet til ølbrygging, saft og vinlegging. Bjørk har også inspirert mange diktere, malere og eventyrfortellere. Hengebjørk kalles også vortebjørk eller lavlandsbjørk.
Bjørketrær er svært populære i grøntanlegg. Prydverdien ligger i grasiøs vekstform, friskt, grønt bladverk om våren, god høstfarge og dekorativ, avskallende hvit bark. Hengebjørk egner seg som frittstående tre, men trærne kan også plantes flere sammen i alleer, trerekker eller grupper.
Innen bjørkeslekta finner vi noen virkelig vinterherdige treslag. Trær med lokalt opphav er godt tilpasset vokseforholdene på stedet, fordi trærne har daglengdestyrt vekstavslutning på ettersommeren. Hengebjørk blir vurdert herdig til sone 7, men valg av egnet frøkilde er viktig.
Bjørketrær bør ikke beskjæres om våren, ettersom rottrykket er stort, og trærne vil blø mye. Tilbakebeskjæring av tykke greiner eller stammer fører sjelden til særlig bryting av nye skudd. Sårovergroingen er dessuten sein, og sårene blir lett inngangsport for råtesopper. Dersom bjørketrær blir for store der de står, vil som regel den beste løsningen være å felle trærne og heller plante nye, framfor å foreta en kraftig beskjæring. Hengebjørk bør følgelig ikke plantes der det kan bli nødvendig med store inngrep i krona. Eventuell mindre omfattende beskjæring av bjørk bør utføres i løpet av sommeren. Omplanting av bjørketrær har av gammel erfaring størst mulighet for å lykkes under løvsprett om våren (musørestadiet).
Bjørketrær blir sjelden særlig mer enn 100-150 år gamle. De store mengdene frø fra eldre bjørketrær vil lett spire på jord som er uten vegetasjon. Trærne kan dermed gi opphav til mye ugras på sine steder. Bjørkepollen er den viktigste årsaken til pollenallergi om våren. Blomstringen kan være syklisk, og pollenproduksjonen blir dermed særlig stor enkelte år.
Hengebjørk blir vanligvis formert med frø. Stiklingsformering er mulig, men er svært lite brukt i praksis. Trær blir vanligvis omsatt i konteiner eller med klump.
