Sukkerlønn (Acer saccharum Marsh) 

Acer saccharum med lysende røde høstblader på Ås.

Tekst og foto: Ole Billing Hansen

I de østlige delene av USA og Canada er det lange tradisjoner med å tappe saft av sukkerlønn for å framstille «maple syrup». Arten kan også dyrkes hos oss, men vi ser den sjelden i våre grøntanlegg. Vi har jo spisslønn, som har flere av de samme prydegenskapene, er mer robust og samtidig en del av vår villflora.

I Nord-Amerika finnes sukkerlønn (Acer saccharum Marsh.) viltvoksende fra Tennessee i sør og Missouri i sørvest til de nordøstlige provinsene i Canada. Særlig i ytterdelene av utbredelsesområdet finnes enkelte varieteter og noen underarter, som av enkelte botanikere blir regnet som nærstående arter. Sukkerlønn er så verdsatt i Canada at et rødt blad av arten pryder det kanadiske flagget.

Et voksent eksemplar av Acer saccharum med gyldne høstfarger på Ås.

Der klimaet er optimalt, kan sukkerlønntrær bli opptil 40 meter høye, men hos oss blir de trolig ikke mer enn 10 til 12 meter. Krona utvikler seg til bredt eggformet. Den har greiner som er rettet utover og skudd som peker oppover. Stammebarken hos unge trær er grå og glatt, mens eldre trær får furete stamme med etter hvert avskallende ytterbark. Årskvisten er lysebrun med avlange, lyse korkporer, og vinterknoppene er tilspisset eggformete til kjegleformete med mange mørkebrune knoppskjell som er fint behåret.

Bladene er vanligvis femlappete og minner mye om bladene hos Acer platanoides, men lappene er mer trekantete, og bladskaftet har ikke melkesaft, bare klar saft. Bladplaten er 8 til 14 cm bred, og bladranden har enkelte store og mange små tenner. Oversiden er først lysegrønn, siden mørkere grønn, mens undersiden kan ha skjær av grålig grønt og enten være behåret eller mangle behåring. Den største prydverdien til sukkerlønn er sterke høstfarger i oransje og rødt, men enkelte trær får bare gyllengul høstfarge.

Blomstringen kommer litt før knoppsprett. Blomstene sitter fem til ti sammen i knipper. Hvert blomsterpar har et 3-6 cm langt skaft. Blomstene er små, gulgrønne, mangler kronblader og har guloransje pollenknapper. Modne samaraer har nærmest parallelle vinger som peker framover. Frøene er runde og 7-10 mm brede. De krever en vinters kjøling for å bli i stand til å spire.

Blad og blomst på et eksemplar på Tøyen i Oslo.

Sukkerlønn er den viktigste lønnearten for tapping av sevje og produksjon av sirup og andre sukkerprodukter i USA og Canada. Sevjeproduksjon til kommersiell bruk er avhengig av stor temperaturforskjell mellom sommer og vinter. Framstilling av «maple syrup» er derfor særlig knyttet til den nordligste delen av artens utbredelsesområde. Unge blader, innerbark og kokte frø har vært brukt som mat av urbefolkningen. Virket av sukkerlønn er etterspurt til framstilling av møbler, deler av musikkinstrumenter, tradisjonelle bowlingkjegler og baseballkøller, rullebrett, gulvbelegg og andre innendørsprodukter som krever hardt virke. Enkelte stammer har mønstret ved som er svært dekorativ. Virket fra slike stammer blir derfor brukt til mer eksklusive produkter.

Sukkerlønntrær kan ha et ungdomsstadium på opptil 30 år og bli 200-300 år gamle. Arten er blant de mest skyggetolerante av store løvtrær. Trærne trives best på godt drenert, jevnt fuktig jord med lav til middels pH-verdi. Sukkerlønn er følsom for forurenset luft og lite tolerant mot veisalt. I mange urbane miljøer i Nord-Amerika er arten over tid blitt erstattet av den erfaringsmessig mer robuste, innførte arten A. platanoides.

Sukkerlønn ble tatt i bruk som parktre i Europa omkring 1750. Trærne tar stor plass og egner seg først og fremst for parker og andre større grøntanlegg. I Nord-Amerika er det valgt ut en rekke kultivarer innen arten. Dersom vi ønsker å plante sukkerlønn hos oss, bør plantematerialet stamme fra de nordligste delene av utbredelsesområdet. Da vil trærne kunne klare seg til sone 4.

Kilder

Brander, P. E. 2010. Træer og buske i by og land. Forlaget Grønt Miljø, København. 495 s. ISBN 978-87-7387-0110

Dirr, M.A. 2011. Dirr’s encyclopedia of trees and shrubs. Timber Press, Portland London.  951 s. ISBN 978-0-88182-901-0

Krüssmann, G. 1976. Handbuch der Laubgehölze, bind I. Parey, Berlin og Hamburg. 486 s. ISBN 3-489-71222-6

Langschwager, L. (red.) 1997. Havens planteleksikon – træer og buske. 674 s. ISBN 87-7464-018-6 (Bind 1)

Mitchell, A. 1977. Trær i skog og hage. Tiden, Oslo. 408 s. ISBN 82-10-01282-7

More, D.; White, J. 2005. Trær i Norge og Europa. Damm, Oslo. 831 s. ISBN 82-04-08517-6

van Gelderen, D.M.; de Jong, P.C.; Oterdoom, H.J. 1994. Maples of the world. Timber Press, Oregon, USA. 458 s. ISBN 0-88192-000-2

https://en.wikipedia.org/wiki/Acer_saccharum