Tekst: Hanne Pollen Foto: Elin Henricson, Landskapsarkitekt Stavanger kommune, Bymiljø og utbygging
Byrommet Arneageren ble bygget samtidig med Sølvberget kulturhus 1987, og ble nylig oppgradert etter dagens standarder og i universell utforming. Prosjektet rommer en rik historie om skreddersydde løsninger for å bevare plassens stedsidentitet. Arneageren viser verdien av tette samarbeid mellom ulike aktører.
Samskaping av byrom i klassisk utforming Arneageren er et intimt byrom i hjertet av Stavanger. Til tross for de historiske omgivelsene, med bystruktur fra middelalderen, er plassen relativt ny. Byrommet fikk sin form som en del av etableringen av Sølvberget bibliotek og kulturhus 1987, som var tegnet av Lund+Slaatto Arkitekter. Etter rundt 40 år var det på tide med en oppgradering av plassen. De fleste innbyggerne i Stavanger har et nært forhold til Arneageren, og dette er et prosjekt som har engasjert mange, over mange år.
Gågatenettet sammenstråler i en åpen plass, som skaper forplass til byens kulturhus og kino, omkranset av uteserveringer og butikker. Målet var å beholde plassens klassiske identitet og eksisterende funksjoner, og samtidig tilrettelegge etter dagens krav. Selv om man ikke kan se så altfor stor forskjell på plassens utseende etter rehabiliteringen, er den et resultat av omfattende prosesser og samarbeid som måtte til for at byrommet skulle moderniseres. Den opprinnelige Arneageren ble utformet som en «piazza», med det samlende ringmønsteret i brosteinsgulvet, en tregruppe sentralt plassert, scene og en fontene. Elementer fra det eksisterende anlegget går igjen i den nye utformingen. Noen av disse i en litt annen form, med utgangspunkt i ringmønsteret, for å skape bedre sammenheng, funksjon og helhet.
Arneageren har blitt et forbilde på samskaping – der innbyggere, aktører og kommune har utviklet plassen sammen, fra tidlig fase til gjennomføring. I tillegg til kartlegging av stedets romslige kvaliteter, funksjoner og organisering var det viktig å forstå byens behov. Gårdeiere, næringsdrivende og kulturaktører ble tidlig involvert i planleggingen og anleggsplassen utførtes etappevis med opphold over sommeren for å ivareta bylivet i høysesongen.
– Det å jobbe midt i sentrum gikk egentlig bedre enn fryktet, men nøkkelen her var vel god planlegging og ikke minst god dialog med de næringsdrivende. Informasjonsmøtet der vi delte tegninger, faseplaner og fremdriftsplan med de som driver næring i området var viktig, uttaler prosjektleder Jan Eirik A. Sørbø fra entreprenøren.
Prosjekteringen ble utført i tett samspill med byantikvaren og funksjonshemmedes råd. Belysningsplanen ble gjennomført takket vare et tett samarbeid mellom det privat – offentlige. Ulike kunstverk- og elementer som har eksistert i Arneageren skulle tas inn i ny utforming av plassen, og har krevd nennsom plassering i det nye. Plassen manglet universelt utformet sitteplasser og eksisterende trær måtte få bedre vekstvilkår for sunn vekst. På grunn av restriksjoner på graving pga arkeologi har fundamentering budt på utfordringer.
Universelt steindekke i «stavangersk» fargespill Samspill med byantikvaren og funksjonshemmedes råd resulterte i et universelt brosteindekke med en fargepallett tilpasset middelalderbyen. Siden dette er et relativt grått byrom, der steinbelegget er en sentral del av plassens identitet, har det vært jobbet mye med mønster og fargespill i bygulvet. Mønsteret, med ringene, er videreført og fremhevet med storgatestein i røde nyanser. Overflatene på brosteinen er bearbeidet for å ivareta universell utforming.
Gjennom alle tider har kommunen tatt vare på, og brukt brostein om igjen ved bygging eller vedlikehold av gater. Dette gjør at den «stavangerske» steinsettingen har et unikt fargespill med stor variasjon, også mellom gater. Det er i utgangspunktet en varm fargepalett, bestående av ulike grå-, oker- og rødtoner, i relativt jevne nyanser. Disse fargetonene fungerer svært godt i Stavanger mot den verneverdige bebyggelsen og ble tatt opp i det nye høykvalitets brosteingulvet for Arneageren. – Vi sliter litt med å sette fugemasser rundt trær med benken og fontenen grunnet torgvedlikehold, som høytrykksspyling. Men for resten av torget så fungerer belegget bra. Og på tross av noen utfordringer så mener jeg at oppdraget ble løst og utført på beste mulig måte, sier byggeleder Jarle Magnar Vikingstad.
Eksisterende brostein fra plassen, som ikke skulle benyttes, ble tatt opp, renset og klargjort for gjenbruk i andre kommunale prosjekter. Betydningen av brosteinsbelegget som bærende designelement gjorde at steinleveransen ble tatt ut av den generelle entreprisen. Bestilling av stein til anlegget ble utført som byggherreleveranse, for å sikre at steinen ble den samme som prosjektert.
Planlegging og prosjektering av stein og utforming av gulvet ble gjort i tett dialog med fagfolk på stein, byantikvaren, funksjonshemmedes råd og de ulike aktørene som står bak infrastruktur og logistikk på plassen. Med utgangspunkt i Arneageren prosjektet har kommunen i ettertid utarbeidet en «Veileder for natursteinsdekker i det historiske bymiljøet» der universell utforming er et av temaene. – Det pågår en politisk prosess for vedtak av veilederen, sier landskapsarkitekt og prosjektleder Elin Henricson.
Dette er en kortversjon av artikkelen om rehabiliteringen av torget Arneageren i Stavanger. Les hele artikkelen og les mer detaljert om prosjektet i park & anlegg 10/Stein og harde elementer som kommer ut torsdag 11. desember.
