Med sin hvite stammebark og sitt lysegrønne bladverk om våren er dunbjørk et treslag som egner seg godt i norske grøntanlegg. Vi bruker de villige og nøysomme trærne langs veier, i parker og på tun. Arten tåler kaldere vinterklima og fuktigere voksesteder bedre enn hengebjørk, og trærne blir som regel ikke fullt så store.
Tekst og foto: Ole Billing Hansen
Hos oss blir dunbjørk (Bétula pubéscens Ehrh.) sjelden høyere enn 15 meter. Trærne har slank krone med nokså opprette smågreiner. Eldre trær har never som holder seg glatt lenge, men de svarte feltene på stammen er ofte store. Det ytterste laget av barken løsner i tynne, papiraktige flak som er hvite eller lysebrune. Unge kvister er tykkere enn hos hengebjørk (B. péndula Roth) og uten harpiksvorter, men med korkporer. Hos unge individer er kvistene som regel lodne av behåring. Vinterknoppene er 4-7 mm lange og noe klebrige. Bladene er 3-6 cm lange, bredt eggformete til rombiske og ujevnt sagtannete, men uten utdratt spiss. Bladskaftet er kortere enn bladplaten. Både blader og bladskaft har ofte dunhår først i vekstsesongen. Bladene får gule høstfarger. I fjellet kan enkelte individer ha blader med rødlig høstfarge.
Blomstene sitter i rakler og er tilpasset vindpollinering. Hannraklene er slanke, sylindriske, hengende og større enn hunnraklene. De blir dannet om høsten og overvintrer før de blomstrer omtrent samtidig med løvsprett påfølgende vår. Bjørkepollen er den viktigste årsaken til pollenallergi. Hunnraklene sitter endestilt på korte skudd som bryter fra sideknopper om våren. De er kortere og stivere enn hannraklene, og under blomstringen sitter de opprett. Middeldato for begynnende blomstring i Ås er 13. mai, fem dager etter løvsprett, men blomstringen kan begynne allerede i slutten av april. Hunnraklene er 2,5-3 cm lange ved modning. Frukter og rakleskjell faller fra hverandre utover seinsommer og høst, men modne hunnrakler kan også henge på trærne utover vinteren. Frøene blir spredd med vind eller vann.
Arten finnes viltvoksende i Skandinavia, Mellom-Europa og Vest-Sibir. Den er svært variabel. Dagens B. pubéscens var tidligere delt i flere arter, som nå er slått sammen. Arten omfatter isteden flere underarter. Her i landet forekommer to slike: B. pubéscens ssp. pubéscens – vanlig dunbjørk, som normalt er énstammet og har spisse vinterknopper, og B. pubéscens ssp. tortuósa (Ledeb.) Nyman (syn. B. pubéscens ssp. czerepanóvii (N.I. Orlova) Hämet-Ahti) – fjellbjørk, som kan være énstammet, men som oftere er et flerstammet tre eller en busk med krokete stammer. Sistnevnte har butte vinterknopper. Foruten i nordområder i Skandinavia finnes fjellbjørk også i nordlige deler av Skottland, på Island og på Grønland. Hos oss finner vi vanlig dunbjørk spredt i lavlandet, mens underarten fjellbjørk dominerer i fjellskogen, nordover og på Finnmarksvidda. Mellomformer mellom de to underartene forekommer ofte.
Dunbjørk vokser gjerne på fuktige steder i skog og myrkanter. I fjellet finnes fjellbjørk opp til 1560 moh. Det er typiske pionérplanter. De er lyselskende, rasktvoksende, tåler næringsfattig jord og vokser bra også på steder med høy grunnvannstand. Dunbjørk egner seg som frittstående tre, men trærne kan også plantes flere sammen i rekker eller grupper. På Island og i andre områder med kjølig klima er dunbjørk mye brukt til klipt hekk.
Trær av dunbjørk blir sjelden særlig mer enn 100 år gamle. Bjørkefrø blir produsert i store mengder nesten hvert eneste år. Frøene spirer villig når de får ligge på åpen, fuktig jord med god lystilgang. Ved luking på et tidlig stadium er frøplantene enkle å fjerne. En like enkel metode, dersom det er problematisk oppspiring av bjørk på stedet, er mulching med noen få centimeter jord rett før eller rett etter spiring.
Plantene bør ikke beskjæres om våren, ettersom rottrykket er stort og trærne vil blø mye. Beskjæring av tykke greiner gir sjelden noe godt resultat. Sårovergroingen er sein, og sårene blir lett inngangsport for råtesopper. Dersom bjørketrær blir for store der de står, vil som regel den beste løsningen være å felle trærne og heller plante nye, framfor å gjennomføre en kraftig beskjæring. Dunbjørk bør følgelig ikke plantes der det kan bli nødvendig med store inngrep i krona. Eventuell mindre omfattende beskjæring av bjørk bør utføres i løpet av sommeren. Omplanting av bjørketrær har størst sjanse for å lykkes under løvsprett om våren.
Arten regnes som svært vinterherdig og kan plantes til sone 8. Valg av frøkilde og opphavsmateriale er svært viktig.
