Det nasjonale minnestedet etter 22. juli åpner snart  

Tekst og foto: Hanne Pollen

Etter tre intense uker med sluttføring av mosaikkbildet, der 2000 inviterte deltok ved å legge 7000 steinbiter, er kunstverket «En opprettholdelse» ferdigstilt og minnestedet er snart klart til å åpnes for alle.

Nå gjenstår bare litt flikking før Det nasjonale minnestedet etter 22. juli skal få en offentlig markering den 19. juli. På 15-årsmarkeringen 22. juli åpnes det for minneseremonier. park & anlegg var med da pressen fikk en førvisning av minnestedet med det nylig fullførte kunstverket av Matias Faldbakken.

Å opprettholde minnet og engasjement for demokrati Valget av løsning for minnestedet har vært omdiskutert. På pressekonferansen ble vi minnet på hvorfor den bredt sammensatte juryen valgte nettopp «En opprettholdelse» som vinnerforslag. Juryens begrunnelse pekte på kvalitetene ved kompleksiteten som dette verket rommer: Hverdagslige elementer, som riggen som holdt betongrelieffen til Picasso/Nesjar, og naturen fra Utøya gis utvidet og overført betydning sett opp mot 22.juli.

Minnestedet er ikke bare tilbakeskuende, men peker også fremover og vil uavbrutt minne oss på å kjempe for demokratiske verdier, som vi kan risikere å miste brått. Som aktivt og operativt minnested, er det et vitne om det grusomme som skjedde 22. juli 2011, med alle de livene som ble revet bort, og vil samtidig mane til å opprettholde kampen mot fascisme og dehumaniserende holdninger. – Den ukjente formen, den fremmede strukturen midt i byrommet, inviterer til gjentatte møter og til nye lesninger, nye spørsmål år etter år, sa Trude Schelderup Iversen, som var kurator for konkurransen fra KORO og deltager i juryen. – Det er en ny estetisk orientering i norsk og internasjonal minnekunst. Ikke bort ifra sorg og erindring, men mot spørsmålet om hva som må opprettholdes etterpå.

Hverdag og unntakstilstand Før vi gikk ut på plassen, der minnestedet nå tar endelig form, fortalte Matias Faldbakken hvordan han har jobbet med skulpturen «En opprettholdelse», og hele minnestedet, fra start til nå nesten ferdig resultat. Kunstverket inneholder mange lag av betydninger og spor som kan følges. 

De to sidene av skulpturen representerer hvert sitt åsted for terrorhandlingen: Regjeringskvartalet, med et abstrakt bilde mot Akersgata, og Utøya, med et figurativt mosaikkbilde, mot Johan Nygaardsvolds plass. Det abstrakte bildet gjengir mønsteret fra reisverket og etasjeskillene fra området betongtavlen ble skåret ut av Y-blokka. I Mosaikken gjengis et figurativt motiv hentet fra naturen som finnes på Utøya og i Tyrifjorden. Motivene på begge sidene påvirkes også av reisverket av stål som holder det hele på plass og visuelt inndeler flaten i flere felter.

Kopien av konstruksjonen som tok ned Pablo Picassos verk «Fiskerne» er fargesatt i typisk «norske» farger. Stålkonstruksjonen er sjøblå, etasjeskillene furugrønne og fargen på stålkassen som holder mosaikken kan beskrives som: «hjerterød», «blodrød» eller «venstresiden-rød». Det gir et konkret og kraftfullt bilde, med flertydige referanser. 

Mosaikkbildet er en direkte gjengivelse av Faldbakkens sarte blekktegning av en gluttsnipe han tegnet i vannkanten på Utøya. Motivet er et tenkt stemningsbilde fra dagen terroren ble utført. Ved at fuglen speiler seg i vannet blir dette et bilde på verden og en opp-ned verden.

– Tegningen er én ting, men alle bevegelsene tegningen setter i gang er en annen ting, slik at hele det store bildet blir aktivert, selv om tegningen i seg selv er ganske enkel, understreket Faldbakken. Kunstneren har jobbet aktivt med hvordan rigg og tegning vil abstrahere hverandre, med vinklene fra stålkonstruksjonen og skyggene som vil gi ulike utsnitt ettersom man beveger seg rundt. 30.000 små stein av svart diabas og hvit dolomitt er satt sirlig sammen for å videreføre det levende og sirlige uttrykket fra skissen.

Ruvende og sart i et minnerom Alle navnene og fødselsdatoene til de døde er preget inn som relieff i bunnbjelken til riggen, med dedikert font utformet til formålet. Mellom navn og fødselsdato er det boret et hull med plass til én blomst. Tradisjonen tro, etter praksis fra fra 22 juli-senteret, skal det settes ned en rose på bursdagen til menneskene som ble drept. Dette enkle grepet vil gjøre at det alltid vil stå roser i skulpturen, i varierende antall. Det vil gi et fargerikt og omskiftelig preg på minnerommet.

Skulpturen «En opprettholdelse» utgjør en av de fire «veggene» som samlet danner Det nasjonale minnestedet etter 22. juli. Høyblokkas vestre paviljong utgjør motstående vegg til skulpturen og har fått en 18 meter lang benk langs fasaden. Benken er utformet av en type konglomerat-stein, «grønnsteinbreksje», fra Værlandet, som står perfekt til konglobetongen i paviljongens fasade. Inngangen til 22. juli-senteret og lindealleen danner langsider til det åpne «minnerommet» som oppstår på Johan Nygaardsvolds plass.

-Jeg har kalt skulpturen både stor og liten. Når du er innpå den, konkurrerer den med byggene rundt. Det er godt gjort, for de er store. På avstand kan man se at den krymper. Den er synlig på lang avstand, men du kan se at størrelsen er liten i forhold til de andre byggene rundt. Høyblokka er enorm, den nye A-blokka er enorm. Skulpturen skal på en måte dytte opp mot og være en slags motform til bygningene rundt, sier Faldbakken. 

Og ja, skulpturen er monumental, den tar sin rettmessige plass. Men den er også ladet med omsorg, og med mange lag av sterke detaljer med ulike uttrykk. Minnestedet, som skal avdukes 15 år etter terrorhendelsen som rystet Norge så hardt, vil gi rom for kontinuerlig sorgarbeid og vil samtidig være et aktivt vitne om det skjøre demokratiet vi aldri må slutte å jobbe for. Og det vil et gi et rom der man kan oppleve stor kunst og godt faglig utført håndverk.   

Les mer om prosjektet her: https://koro.no/prosjekter/nasjonalt-minnested-etter-22-juli-i-det-nye-regjeringskvartalet/