«Man må ikke la seg lure av Gråbeinslettas noe intetsigende drakt, for bak ligger en spennende historie om utviklingen fra stiv og formal park til sosial arena,» skriver landskapsingeniørstudent Yngve Rasmussen i park & anlegg 5/2024.
Han forteller at navnet Gråbeinsletta kommer fra et lokalt sagn om en slåsskamp mellom hunder og ulver. Den skal ha funnet sted på sletta i 1671, og navnet kan dateres helt tilbake til 1794. Da ble det brukt i et kommunalt kart (betegnet som Graaben Sletten).
Rundt 1850-tallet ble sletta brukt av veivesenet for oppbevaring av masser. I Arbeiderbladet fra 1946 forteller 81 år gamle Johan Eggen om sine yngre dager på sletta: «I 28 år arbeidet jeg i veivesenet, og i den tida Gråbeinsletta lå full av stein, var jeg formann her. Gamle menn og gutter satt her og pukka stein, for annet arbeid var ikke å få. Rare fortjenesten ble det ikke, så de måtte på forsorgen ved siden av.»
Rasmussen forteller videre at Gråbeinsletta ble omformet i byplanen av 1921: «Sletta, som i denne perioden gikk under navnet Luthers plass, sto i kontrast til de små arbeiderboligene i nabolaget. Den nyanlagte parken hadde trekk fra både nyklassisisme og funksjonalisme, noe man så i flere offentlige parker i mellomkrigstiden. Parken er på mange måter et godt eksempel på samarbeidet mellom byplanleggeren Harald Hals og bygartner Marius Røhne. Hals hadde en preferanse for åpne plasser, buede gater og siktlinjer. Røhne vektla en utforming som gjorde parker til helsepolitiske redskaper. De skulle sikre arbeiderne vakre møteplasser.»
Landskapsingeniørstudenten trekker linjene fram til i dag og har intervjuet parkforvalter Halmat Sarsali i bydel Sagene. Han forteller at dagens situasjon kommer av prioritering av brukermedvirkning over estetikk. I løpet av de neste årene planlegger man imidlertid å gjennomføre en omfattende oppgradering av sletta og plassen foran samfunnshuset. Bydel Sagene har i dag kontrakt med Braathen landskapsentreprenør om skjøtsel i parken. Bymiljøetaten forvalter trærne, og Hafslund forvalter armaturer og lyktestolper.
Les resten av historien om parken ved Sagene kirke i park & anlegg 5/2024, som blir utgitt 6. juni.
