Krokus: Et vårtegn med bieffekt

Krokus i plen kan gi en fargeeksplosjon om våren. Foto fra Fredrikstad i 2017.

Blomstrende krokus er et sikkert vårtegn og et symbol på en ny begynnelse, godt humør og ungdom. Det er populært å bruke krokus både i hager og offentlige grøntanlegg. Ikke bare gir blomstene beboere og forbipasserende en ekte fornemmelse av vår – for biene er de blant årets første kilder til pollen.

Tekst og foto: Ole Billing Hansen

Vårblomstrende krokus kan deles i gruppene botaniske arter og sorter, og slike som er foredlet for større blomster. Hos botaniske krokus er ikke blomstene så store, og de har ofte blekere blomsterfarge. De blomstrer tidlig, så snart telen er borte og temperaturen i jorda stiger. Her i landet kan det være allerede i mars, mens storblomstrede krokus blomstrer utover i april og fram mot mai.

Spurver og svarttrost skal ha en forkjærlighet for gule krokus.

Krokus har duftende blomster og finnes i farger som hvit, gul og alle nyanser i blålilla. Flere arter og sorter har blomster med stripete blomsterdekkblader. Den traktformete blomsten har et kort skaft og seks like blomsterblader fordelt på to kranser. Bladene er lange og smale med en markert midtnerve. De begynner å utvikle seg rett før eller samtidig med blomsten.

Om høsten får krokus såkalte yngleknopper øverst på knollen. Fra disse yngleknoppene vokser det fram nye krokusplanter om våren. Det første året får hver knoll næring fra morknollen og utvikler røtter, såkalte birøtter. I løpet av sommeren trekker disse birøttene de nye, små knollene ned i jorda, slik at de ender opp på omtrent samme dybde som morknollen. Bladene hos krokus skal ikke klippes, men få lov til å visne ned naturlig. Da setter knollene nye blomsterknopper, noe som fører til rikere blomstring året etter.

Botaniske krokus formerer seg både med frøplanter og nye knoller. Frøene er raske til å spire, men frøplantene utvikler seg seint. Først utover mot juli stikker frøplantenes blader over graset, og grasarealet bør ikke slås før noe utpå sommeren. Det tar tre til fem år fra krokusfrøene spirer til knollen er blitt så stor at den er i stand til å sette blomsterknopp.

Navnet krokus er en avledning av det greske og arabiske ordet for safran og refererer til Crocus sativus (safrankrokus), som krydderet blir framstilt av.