Tekst: Janicke Ramfjord Egeberg, landskapsarkitekt Flytlandskap
Hageanlegget er i revitaliseringen gjenopprettet og oppgradert – her finner vi nå et spennende nytt forskningsprosjekt: to nyetablerte regnbed som skal overvåkes og undersøkes av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) over tid. Kulturhuset Danckert Krohn, som eies av Bergen kommune, ligger sentralt i Kong Oscars gate i Bergen.
Kulturhuset fremstår nå som totalfornyet etter fem år med omfattende restaureringsarbeid. Deler av bygget hadde store setningsskader, og det var behov for å tilpasse kulturhuset bedre til moderne bruk og aktivitet. Bygget ble opprinnelig oppført som et laftehus i 1789 av hoffagent Danckert Danckertsen Krohn – en av Bergens rikeste kjøpmenn og en fremtredende eiendomsbesitter på den tiden. Kulturhuset har en lang og mangfoldig historie. Det ble tatt i bruk som aldersboliger for enslige, bemidlede enker og damer, og fungerte som bolig frem til 1960.
Barokkinspirert hageanlegg – et grønt rom for fellesskap og historie
Hageanlegget ved Kulturhuset Danckert Krohn vil snart fremstå i ny drakt, med ferdigstillelse og overtakelse til 17. mai. Med det gjenåpnes huset som et levende kultur- og aktivitetshus, med et bredt tilbud til publikum. Det skal fungere som et bydelshus for nærmiljøet, og som en viktig møteplass for organisasjoner, lag og foreninger. I tillegg vil kulturhuset romme deler av Bergen kommunes administrasjon for kulturtilbud.
Gjennom årene har hageanlegget blitt svært forsømt, og dets opprinnelige kvaliteter har gradvis forsvunnet. Historisk sett har hagen vært gjennom flere stilretninger. Det ble vurdert som mest hensiktsmessig – både estetisk og kulturhistorisk – å gjenskape en hage med symmetrisk og strukturert utforming, i tråd med den barokkinspirerte stilen som var fremtredende da huset ble oppført i 1789.
Utformingen og prosjekteringen av hageanlegget er gjort med Kulturminneloven som retningslinje, for å ivareta stedets historie og sikre at hagen blir en harmonisk del av det fredede miljøet. Hageanlegget blir både et sted for historisk tilbakeblikk og et fremtidsrettet byrom – et grønt og inviterende pusterom midt i Bergen sentrum.
Overvannshåndtering i et historisk hageanlegg
Som en del av restaureringsprosjektet for Kulturhuset Danckert Krohn ble det utarbeidet en ny plan for håndtering av overvann. Tidligere ble alt overvann ledet direkte til det kommunale ledningsnettet, noe som ikke var i samsvar med gjeldende krav i Byggteknisk forskrift (TEK17) og Bergen kommunes VA-norm.
Etter pålegg fra kommunen ble det utarbeidet en løsning i tråd med tretrinnsstrategien, der overvann skal håndteres lokalt og åpent på egen tomt. Dette førte til at regnbed ble vurdert som et nødvendige tiltak – selv innenfor rammene av et fredet, historisk anlegg.
Totalt er det etablert fem nye regnbed i hageanlegget. Disse skal fordrøye, lagre og infiltrere overvannet på en måte som ivaretar både funksjon, estetikk og kulturminnevern. Vannrenner er viktige elementer i det nye hageanlegget. De vil sørge for å føre overvannet åpent og lokalt til regnbedene.
Regnbed som forskningsarena – fra Oslo til Bergen
Janicke Ramfjord Egeberg i Flytlandskap har tidligere arbeidet med en FoU-rapport om «urbane regnbed», da hun var ansatt i Asplan Viak. Rapporten tok for seg erfaringer fra Deichmans gate og andre anlegg i Oslo, med særlig søkelys på regnbedene i Deichmans gate som ble instrumentert og fulgt opp over en periode på fem år. Resultatene ga verdifull innsikt i hvordan regnbedene i Oslo fungerte i praksis.
Funnene viste at anleggene presterte bedre enn forventet – de hadde høyere kapasitet enn beregnet, de håndterte de nødvendige vannmengdene godt og de utgjorde samtidig et positivt, grønt element i bybildet. Selv om vi nå har god oversikt over hvordan regnbed fungerer i Oslo, er forholdene i Bergen annerledes. Stedlige variasjoner, som klima, grunnforhold og nedbørsmønstre, spiller en viktig rolle – og så vidt vi vet, har det ikke tidligere blitt instrumentert regnbed i Bergen. Derfor meldte det seg et viktig spørsmål: Hvordan fungerer regnbedene i Bergen?
Flytlandskap med Janicke Ramfjord Egeberg og Gabriele Kozderka Røkenes tok initiativet til å etablere et forskningsprosjekt knyttet til regnbedene i Danckert Krohns parkanlegg. Aktørene; Bergen kommune (Etat for utbygging og Bygg og Eiendom), Bergen Vann, Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og ingeniørkontoret Ingenia – som har prosjektert VA- og overvannsløsningene for Danckert Krohn prosjektet – ble kontaktet med forslag om et mulig forskningssamarbeid om overvannsproblematikk i Bergen.
NVE, representert ved Knut Magne Møen og Lothar Wilhelm Døren, viste raskt stor interesse og de konkluderte med at to av de fem regnbedene i Danckert Krohns parkanlegg kunne egne seg svært godt til instrumentering og videre forskning. De andre aktørene nevnt ovenfor, var veldig positive og den 22. april 2025, ble to regnbed i parkanlegget instrumentert av NVE.
Gjennom forskningen håper vi å få svar på flere sentrale spørsmål: Fungerer regnbedene slik de er prosjektert? Hvor ofte fylles de helt opp, og hva er vannstanden over tid? Hvor raskt infiltreres vannet? Hvordan fungerer jordblandingen? Hva forteller målinger av jordfuktighet og temperatur oss?
Vi ønsker i tillegg å forstå hvor effektivt regnbed fungerer i et klima preget av høye og intense nedbørsmengder – og hvilke konsekvenser dette har for områder i Bergen by som er utsatt for overvannsproblematikk. Vi håper å få ny viten om prosessene som påvirker dimensjoneringen av regnbed, og om regnbedene i praksis blir overdimensjonert.
Konklusjon: Regnbed i historiske omgivelser = bærekraft i praksis
Prosjektet ved Danckert Krohn viser at moderne klimatilpasning kan gå hånd i hånd med vern av kulturhistoriske verdier. Det demonstrerer hvordan selv fredede anlegg kan få en viktig funksjon i fremtidens bærekraftige bymiljø.
Når regnbed planlegges og vedlikeholdes riktig, kan de forvandle overvann fra en utfordring til en ressurs. De bidrar til vannrensing og lokal overvannsdisponering – samtidig som de tilfører økt biologisk mangfold og gir byrom en estetisk merverdi. Ved å erkjenne vannets tosidige rolle – både som utfordring og som ressurs og med gjennomførbare løsninger som «regnbed med omtanke», kan vi skape robuste, grønne og levende bymiljøer som er rustet for klimaendringer.
For å sikre at slike anlegg fungerer over tid, må vi ikke glemme det viktigste – godt og langsiktig vedlikehold. Uten en tydelig skjøtselsstrategi, kan både funksjon og visuell kvalitet forvitre. Regnbed – som alle plantebed – krever kontinuerlig oppfølging for å opprettholde infiltrasjonsevne og plantehelse. Dersom vegetasjonen svikter, øker risikoen for jordkomprimering og tap av regnbedenes funksjon. Da er rask reetablering avgjørende.
I dette prosjektet er det lagt opp til etableringsskjøtsel i ett år med muligheter for forlengelse, før Bergen kommune selv overtar skjøtselsansvaret. Bergen Kommune og Flytlandskap har samarbeidet tett i arbeidet med å lage en god og bærekraftig skjøtselsbeskrivelse for parkanlegget, som skal stå seg over tid.
Vi håper og tror at regnbedene vil bli fulgt opp på eksemplarisk vis, og at det tilhørende forskningsprosjektet vil gi ny innsikt og verdifull kunnskap om overvannsproblematikk i Bergen i årene som kommer.
Dette er en kortversjon av artikkelen. Les hele innlegget i park & anlegg 5/2025 som kommer ut torsdag 5. juni.
