Tekst: Hanne Pollen, redaktør park & anlegg, 6. august 2026
Det å skape hyggelige steder med byliv, der folk velger å møtes regelmessig, ferdes i hverdagen eller ønsker å oppholde seg over lengre tid, er selve essensen i vellykket by- og tettstedsplanlegging. Men det er ikke enkelt å lage aktive og velfungerende uterom, og ofte er det andre ting enn design og utforming som skal til for å lykkes. Eksempelvis er det viktig at nok folk beveger seg naturlig gjennom området, på vei til og fra jobb, eller at stedet har et program som tiltrekker seg mennesker. Hvis det er snakk om en helt ny park eller plass som skal etableres vil selve plasseringen, og hvordan uterommet koples på omgivelsene, være essensielt.
Medvirkning og temporære tiltak og aktiviteter, for å «preppe» prosjektet før endelig utforming, kan hjelpe til å lage fungerende og attraktive møteplasser. Men det er ikke helt «rett fram» å få tiltakene til å virke. Riktig valg av medvirkningsmetode er avgjørende for at initiativet skal bli treffsikkert og involverende på en måte som fører til attraktivitet. På NMBU forskes det på hva som skal til for å lage aktive møteplasser, og effekten av møteplassene måles i ettertid. Det gir noen retningslinjer for hva som skal til for å lykkes. Forskningen har resultert i prosjekter som «Samskaping av aktive møteplasser» og «En morsom omvei» i samarbeid med Tverga.
I Oslo har politiet de senere årene engasjert seg i byplanleggingen. Det er fordi de ser at utformingen av bebyggelse og uterom har betydning for utførelse av kriminalitet. – Vi må slutte å bygge åsteder, sier Christina Rooth, som er næringslivskontakt i Oslo politidistrikt. Kanskje er det ikke så overaskende er det mye mer sannsynlig at det begås lovbrudd og voldshendelser i uterom med lite aktivitet og steder å gjemme seg. Bevisstheten rundt det å planlegge for økt sikkerhet og opplevd trygghet er uansett relativt ny her til lands.
I denne utgaven kan man lese om de rehabiliterte uterommene på Ankerløkka, som ligger i en del av Oslo sentrum som av mange vil oppleve som skummel å ferdes i. Rehabiliteringen har bidratt til at Ankerløkka har gått fra å være åsted for kriminalitet til å tilby nye steder for variert byliv. En viktig del av suksessen er at det har vært en gjennomgående bevissthet rundt trygghet og sikkerhet gjennom hele prosjekteringen, fra tidlig fase til bygging. Begrepet «Eyes on the street», som byplanleggeren Jane Jacobs lanserte på 1960-tallet, innebærer den uformelle sosiale kontrollen man får ved at folk er til stede i uterommene. Oversikt og «menneskeblikk» har vært et viktige premisser for den nye utformingen av byrommene på Ankerløkka, i overordnede løsninger og helt ned til detaljnivå. Som ledd i en helhetlig planlegging for beredskap og samfunnssikkerhet kan utformingen av uterom også spille en rolle. Gjennom mindre grep, og uten å gjøre noe stort nummer av det, kan man tilrettelegge for at grøntanlegg og harde byrom blir mer funksjonelle i en krisesituasjon. Dette kan du lese mer om i artikkelen som handler om grøntanlegg som beredskapsinfrastruktur.
Noen ganger blir et torg, en park eller gate velfungerende ved at det modnes over tid. Kanskje suppleres byrommet med noen nye møbler eller det etableres noen skikkelig flotte plantebed. Av og til kan det være så enkelt som at et byrom «bare» er vakkert, med atmosfære og sanselige kvaliteter, og slik blir til en attraktiv møteplass. Kanskje må det også litt flaks og tilfeldigheter til om et uterom skal bli et populært sted?
Prosjektene som er med i denne utgaven er geografisk plassert i Oslo eller et annet sted på Østlandet – det er litt tilfeldig. Jeg håper det kan tilgis. Spill gjerne inn prosjekter og temaer fra andre steder i landet til senere utgaver. Vi er fremdeles godt inne i høytiden for å besøke parker, torg og bylivsgater – for å ha det fint alene eller sammen med andre. Jeg ønsker dere alle en god sensommer!
