Marmor – et favorittmateriale til bygninger og monumenter

Marmor er en fellesbetegnelse på omdannete bergarter som i hovedsak består av mineralet kalsitt, en krystallinsk form for kalsiumkarbonat (CaCO3). Bergarten finnes i rikt monn flere steder i landet, og vi har lange tradisjoner for produksjon av marmor i Norge.

Kalkstein blir dannet når døde skjell og skalldyr hoper seg opp på havbunnen. Etter hvert som karbonatmineralene kalkspat og dolomitt blir utsatt for høyt trykk og høy temperatur over lang tid, blir de omdannet til marmor. Da er eventuelle fossiler forsvunnet, og kalkmineralene er omkrystallisert og forsteinet til nye former. Ren marmor er hvit, men det forekommer mange fargevarianter. Hvit marmor har også ofte årer av mørke farger, noe som skyldes urenheter fra leire, sand eller slam. Innhold av jernoksid kan gi rustbrune årer. Grønn farge kan skyldes at kalksteinen har høyt innhold av magnesium, at dolomitt har urenheter av silisium, eller at marmoren inneholder kobber. Rosa farge skyldes innhold av mangan, mens grå og svarte farger kommer av jernoksid. Kornstørrelsen i marmor kan variere mellom 0,2 og 5 millimeter.

Her i landet har vi produsert marmor siden middelalderen, og flere kirker ble helt eller delvis bygd av marmor. På 1700-tallet var det betydelig eksport av sørnorsk marmor til Danmark. Blant annet er Marmorkirken i København bygd av hvit marmor fra Gjellebekk i Lier, en marmor som dessverre ikke er av særlig god kvalitet. Rike marmorforekomster i Nordland, særlig i Fauskeområdet, ble for alvor oppdaget på slutten av 1800-tallet. Driften her var i sin tid moderne i europeisk sammenheng.

Vi finner også marmorbrudd blant annet i Eide på Nordmøre, ved Porsgrunn og på Snåsa. Et av verdens mest kjente og største marmorfelt ligger ved byen Carrara i Nord-Italia. Bruddene her har kalkspatmarmor som har vært kjent siden oldtiden. I dag utvinnes i hovedsak tre typer marmor i dette området av Toscana; Carrara White som er hvit eller litt gulaktig, ofte med årer av mørkere mineraler, Bardilio som er mørk, gjerne blågrå med enkelte lysere flekker av hvit kalkstein, og den vesentlig mykere, hvite marmoren som blir

brukt i statuer og monumenter, kalt Statuare. I antikkens bygninger og skulpturer ble det også brukt flere typer greske marmor. Snøhvit marmor var ekstra høyt verdsatt. Marmorindustri drives i dag i en rekke land, for marmor er også et viktig råstoff i sementindustien og som fyllstoff i glanset papir. Et «kalkbrudd» er gjerne basert på en marmorforekomst. Dolomittkalk, som brukes til kalking i landbruket, inneholder både kalsium- og magnesiumkarbonat.