Tekst og foto: Kristin Moldestad, Trekontoret AS https://trekontoret.no
Prydverdi hos trær er knyttet til årstidsvariabler som blomstring, bladfarge, knopper og frø og treets form og vekst. Barken til treet kan være visuelt slående og grenstrukturen kan både vokse og formes vakkert over tid. Treets silhuett er særlig viktig for prydverdien, og vurderes best med litt avstand. Helt tett på kan pryd også oppleves som duft, løvskygge eller lyd fra vind i bladene.
Hvordan defineres prydverdien av et tre?
Norsk standard for verdivurdering av trær kom i 2024. Metoden bygger på den danske VAT 19 og er tilpasset norske forhold. Blant variablene som inngår er faglige vurderinger av treets vitalitet og mekanisk kvalitet, og treets landskapsarkitektoniske betydning og prydverdi.
Hva vektlegges når et tre skal få tilleggsverdi for pryd ved en økonomisk verdivurdering? Treets prydverdi skal vurderes ut ifra potensialet til arten. Ikke alle treslag har storslått blomstring, men i stedet andre kvaliteter som vurderes ut ifra artens potensiale. Det er bidraget til akkurat det treet som treslag på det stedet som skal vurderes. Eksempelvis vil en hestekastanje som står på et skyggefullt sted, aldri blomstre så mye som en hestekastanje som står i full sol. Et slikt tre vil få nøytral vurdering sammenlignet med det denne arten egentlig kunne oppnådd. En må forstå treets forutsetninger ut fra potensialet til arten og det stedet det er plantet.
Treets iboende potensiale
Størrelse og vokseform vil ofte være avgjørende. Et storvokst treslag har en fantastisk prydverdi når det er fullt utvokst. Et yngre tre er ikke styggere fordi det ikke er fullt utvokst, men arten har et større potensiale. Et ungt nyplantet tre får dermed ikke uttelling på prydverdi. Kirsebær er et tre som mange synes er vakkert fordi det blomstrer, men få legger merke til treet resten av året. Andre kvaliteter må også vurderes; eksempelvis kan kroneform og stammen hos ulike arter og sorter av kirsebær være karakteristiske og vakre. På unge trær er dette trekket ikke utviklet enda. Derfor blir vurderingen at et full utvokst tre har større prydverdi enn et nyplantet tre, selv om treet er vakkert når det blomstrer.
Høy alder gir ikke alltid høy prydverdi. Etter hvert som trær blir gamle og går over i avviklingsfasen eldes de ulikt. Eik er et tre som ofte blir vakrere med alderen, med sine store krokete greiner. Det samme med furu som kan få sølvfargede døde topper og grener. Selje og bjørk derimot blir ofte tørre i toppen og mister noe av prydverdien i denne livsfasen.
Verdiskala
Vurderingsskalaen er 1: Nøytral, 1,5: Noe verdi, 2: Stor verdi og 2,5: Meget stor verdi. Et nyplantet lindetre som er velvokst og med fin kroneform, får prydverdi nøytral (1), fordi treet er slik vi forventer at det skal være. I motsatt ende av skalaen, meget stor verdi (2,5), er et stort og utvokst lindetre. Det er veksten som og størrelsen som er kraftpotensialet til lind. Wow faktoren til en frivokst lind er å bli et stort, flott tre og det der dette som verdsettes i vurderingen.
Dette er en kortversjon av artikkelen. Les hele saken om verdivurdering av trær i park & anlegg 2/2025 med utgivelse 27. februar.
