Hvordan får vi vegetasjon til å fungere som robuste og varige systemer som leverer på «alt»: klimatilpasning, biologisk mangfold, overvannshåndtering, gode bymiljøer – over tid, og under økende press? Dette høyaktuelle og komplekse spørsmålet har Norske Landskapsarkitekters forening – NLA tatt tak i og i høst arrangerer de kurs om klimatilpasninger for å ruste grøntanleggene for framtida.
Tekst: Hanne Pollen
Været blir villere i takt med de etter hvert mer merkbare endringene i klimaet – med hyppige hetebølger og vekslende tørkeperioder og styrtregn. Denne sommeren har nyheter om hetebølger og branner, her i Norge og i Europa, vist at konsekvensene av klimaendringer må tas på aller største alvor. Fremover må hensyn til klima og natur få enda større avtrykk i planleggingen og forvaltningen av grøntanleggene våre. I enda større grad enn før må det tenkes langsiktig når vi velger ut vegetasjon til anleggene og skjøtselsregimene må justeres fortløpende i takt med klimaendringene.
Mange grøntanlegg mister kvalitet etter noen år. Vegetasjonen endrer karakter, artsmangfoldet reduseres, og de ønskede funksjonene uteblir. Drift og skjøtsel kan være viktige faktorer, men forklaringen er ofte mer sammensatt. Når vegetasjonssystemer ikke fungerer over tid, handler det også om hvordan de er planlagt, etablert og forstått fra starten av. Var plantene tilpasset voksestedet? Var sammensetningen robust? Var substrat, plantetetthet og etableringsstrategi riktig? Og i hvilken grad ble vegetasjonen forstått som et økologisk system som passer sammen, snarere enn en samling enkeltplanter?
Det er ganske sikkert sånn at mye av det som fungerer i dag ikke nødvendigvis vil fungere like godt om 20-30-40 år. I sommer har vi sett tragiske konsekvenser av at beplantning faktisk har blitt til bensin på bålet. I storbrannen på Krokstadelva ble de tett beplantede tujahekkene til effektive brannspredere. Det å planlegge og forvalte vegetasjon er blitt mer alvorspreget nå når klimaendringene merkes hardere og oftere på kroppen, og i landskapet. Plantevalg og planteskjemaer bør utføres med «klima-briller» som tar høyde for fremtidig skade- og nyttepotensiale.
– Vi er gode på å formulere ambisjoner om naturbaserte løsninger, biodiversitet og klimatilpasning. Utfordringen ligger i å få vegetasjonen i anlegg til å fungere i praksis, slik at den utvikler og opprettholder funksjon, struktur og artsmangfold over tid, sier fagrådgiver i NLA, William Tidemann Andersen.
anlegg til å fungere i praksis, slik at vi opprettholder funksjon, struktur og artsmangfold over tid.
Foto: Jan Khür/Abrakadabra studio
Poenget med kurset i NLAs regi (som skal foregå 3. september) er at deltakerne skal lære mer om hvordan man kan skape grøntanlegg som beholder evne til å gi biologisk mangfold og håndtere vann og tørke, hvilke plantevalg og strategier en bør velge, hvordan planlegge og bestille, og hvordan erfaring fra prosjekter kan omsettes til bedre beslutninger i nye anlegg.
Kommunalt ansatte er nøkkelpersoner Norske landskapsarkitekters forening (NLA) har mange medlemmer med spesialkompetanse på feltet, men også ulike erfaringer og meninger om hva som fungerer hvor. I kurset om framtidas grøntanlegg ønsker NLA å samle fagkompetansen for å svare på hva som skal til for å planlegge, prosjektere, etablere og forvalte vegetasjon som faktisk fungerer, og som bidrar til robuste løsninger for klimatilpasning, biologisk mangfold og gode byrom.
– Vi ønsker også at mange kommuner deltar på kurset fordi de er så viktige premissgivere for god vegetasjon i byrom. Det kan handle om alt fra hvordan planlegge og legge strategier for beplantning, klimatilpasning, biologisk mangfold og god byutvikling til faktisk etablering, drift og erfaring med disse anleggene, sier generalsekretær i NLA, Line Oma.
skal bli norm heller enn forbildeeksempler. Foto: William Tidemann Andersen, NLA
I tillegg til de kommunale rammebetingelsene er de prosjekterendes kravspesifikasjoner og beskrivelser utrolig viktige. Derfor vil kurset favne ulike faglige perspektiver – fra kommunal strategi og forvaltning, til økologisk forståelse, plantefag, etablering og prosjektering – for å undersøke hvordan vegetasjon faktisk utvikler seg gjennom et anleggs levetid, og hva som skal til for at den fungerer over tid.
Kurset skal være relevant for prosjekterende, rådgivere innen vegetasjon, overvann og klimatilpasning, kommunalt ansatte innen planlegging, bestilling og forvaltning av grøntanlegg, etablerere av grøntområder, og andre bestillere om utomhusanlegg. For at alle skal få delta, er også kurset tilgjengelig digitalt.
Alle skal ha naturbaserte overvannsløsninger Naturbaserte overvannsløsninger er i vinden, og vil bare bli enda mer etterspurt i tida som kommer. – Skal vi virkelig få et paradigmeskifte der naturbaserte løsninger er standarden, er vi avhengige av at disse fungerer utmerket. Her trenger vi å dele kunnskap og erfaringer, sier Line Oma. Mange regnbed er flotte når de er nyetablerte, men beplantningen kan ende opp med å bli til rufsete og søplete områder, eller bli erstattet med grus eller gressplen, på grunn av for lite ressurser til skjøtsel.
Overvannshåndtering og blågrønne løsninger brukes som gjennomgående eksempler i kurset. – Disse løsningene viser tydelig samspillet mellom vegetasjon, vann, jord og drift – og hvor robusthet enten oppstår eller bryter sammen, sier Tidemann Andersen.
Målet er å gi kursdeltakerne en mer helhetlig forståelse av hvordan vegetasjon fungerer, og hvordan denne kunnskapen kan brukes aktivt i planlegging, prosjektering og forvaltning av grøntanlegg. Heldagskurset vil foregå på Arkitektens hus i Josefines gate i Oslo.
Se Program for kurset den 3. september.
