Skånsom oppgradering av Elgeseter park

Tekst: Sigrid Topsøe-Strøm Gilleberg, Landskapsarkitekt, Byrom og grønnstruktur, Trondheim kommune Foto: John Arne Tømmervold/Trondheim kommune

Den klassiske byparken har store plener under gamle løvtrær, og er en del av et unikt kulturmiljø i Trondheim. Området har en lang historie. Navnet kommer trolig fra det norrøne «Elgister» som betyr “hellig sted”. I katolsk tid lå det et kloster her, og senere ble området en del av Vollan gård. Fra 1884 til 1918 ble det sørvestlige hjørnet av parken brukt som kirkegård.

Dagens park ble anlagt på 1930-tallet, etter en plan tegnet av bygartner Elisæus Trygstad i 1927. Han ga parken en stram, geometrisk form med en stor, sirkelrund plass i midten der stiene stråler utover Høgskolealleen med sine fire rekker lønnetrær som er fredet, og danner en monumental forbindelse opp til NTNU sin hovedbygning fra 1910. Parken er vernet som kulturmiljø. 

I 2022 var parken preget av slitasje. Mange opplevde parken som mørk og utrygg på kveld og natt. Noen mente at studentene dominerte området, og at det manglet tilbud for naboer, barn og eldre. Naturlige gangforbindelser var ikke opparbeidet som parksstier. Det førte til stor slitasje på plenarealene, hardpakket jord rundt trærne og brede, gjørmete tråkk. 

En gave til byen  Oppgraderingen startet i 2023, da Studentsamskipnaden i Trondheim (Sit) feiret sitt 75-årsjubileum. Sammen med Studentenes velferdsting og UKA ga de byen et økonomisk bidrag for å ruste opp parken. Gaven gjorde det mulig å gjenskape den runde plassen og legge til rette for arrangement med ny belysning og strømuttak. Arbeidet ble utført av Trondheim kommune ved Bydrift Idrett, park og skog og ON energi.

Vi inviterte naboer til å komme med innspill, og vi satte ut flyttbare benker for å teste ut hva folk faktisk trengte.  I 2024 fikk hovedstien gjennom parken ny belysning med de klassiske “Trollarmaturene” fra 1920-tallet som er pusset opp med ny lyskilde.  Mastene ble hentet fra kommunens gjenbrukslager.  Nå i 2026 er både parkstier og snarveier ferdig oppgradert, og parken har fått nye møbler og staudebed. I hele prosessen har miljø og bærekraft styrt valgene vi har tatt.

Snarveier på trærnes premisser  Et av hovedmålene med oppgraderingen var å gjøre det mer attraktivt å gå og sykle gjennom parken. Den største og viktigste snarveien gjennom parken var en bred sti over plenen, med en trasé som gikk tett på de store, gamle trærne. 

Landskapsarkitektene i Agraff fikk oppgaven med å prosjektere en ny parksti. Den måtte passe til formgrepet fra 1927, samtidig som den var effektiv for gående, uten at trærne i parken ble skadet av anleggsarbeid. Med det store antallet gamle trær i parken var det umulig å holde seg utenfor rotsonene; i praksis er hele parken én stor rotsone.

Løsningen ble å planlegge for stor fleksibilitet i byggefasen. Agraff tegnet løsninger der stiene enkelt kunne gjøres smalere eller bredere underveis i gravingen. Vi la opp til mindre fundamentering enn vanlig, og bestemte at vi ikke skulle sette kanter der vi støtte på røtter. Slike tilpasninger ble tydelig beskrevet og markert på planer i anbudet, slik at entreprenøren kunne forstå oppgaven og gi riktig pris. 

For å beskytte trærne i byggefasen krevde vi i anbudet at entreprenøren skulle bruke en sertifisert arborist under byggingen, og vi tok inn en regulerbar post for arboristenes tilstedeværelse.  Vi stilte også krav om at graving i de mest kritiske områdene skulle være ferdigstilt før antatt løvsprett.

Arboristen som premissleverandør  Det er BN Entreprenør som har utført arbeidet i 2026. De har lang erfaring med å bygge stedstilpassede snarveier for Trondheim kommune. Med seg på laget hadde de arborister fra firmaet Trefolk som var tilstede i 140 timer i anleggsperioden som strakk seg fra påske til juli. 

For å beskytte trærne mot anleggsmaskinene, bygget BN stammebeskyttelse rundt trærne. Normalt kreves beskyttelsesgjerder, men i dette prosjektet var anleggsarbeidet planlagt innenfor både dryppsone og kroneutstrekning. Kjøring med anleggsmaskiner var begrenset til de områdene hvor det skulle graves. Etter anbefaling fra Trefolk ble det i deler av anlegget brukt kjøreplater for å hindre komprimering rundt trærne.

All graving ble gjort forsiktig med spade, luftspade og skånsom graving med gravemaskinen, og ble overvåket av arboristene. Langs kantene der vi skulle bygge stier, bed eller sette ut faste møbler, gravde arboristene ut smale grøfter med håndspade og luftspade til ønsket dybde for å kartlegge nøyaktig hvor røttene var og hvor store de var.

Kortreist jord og brukt stein  Jord og stein er verdifulle ressurser i en park. I dette prosjektet gjenbrukte vi 70 % av all jord som ble gravd opp. Jorden ble renset i en trommel på stedet, og lagt rett tilbake i parken. Bare de siste 30 prosentene som besto av stein og gresstorv ble kjørt bort. Dette sparte oss for mye transport og utslipp av CO₂ og vi tok vare på den lokale matjorda med alt sitt mikroliv. 

Alle kanter i parken er satt med brukt storgatestein, enten fra kommunens eller entreprenørens lager. Rundt den runde plassen med grusdekke ønsket vi et fast dekke av gjenbrukte materialer. På lageret fant vi gatestein og heller i ulike størrelser. Agraff laget fleksible prinsippløsninger slik at anleggsgartneren kunne tilpasse mønsteret til akkurat de steinene vi fant.

Tilrettelegge for biologisk mangfold Elgeseter park knytter sammen Nidelva elvekorridor med Høgskoleparken på Gløshaugen, og er en viktig forflytningskorridor for fugler og insekter. Det er registrert mange arter her, blant annet flaggermus, ekorn, snømus, tårnseilere, stær og grønnfink. Oppgraderingen handlet også om å ta vare på dette mangfoldet. Nye staude- og blomsterløkfelt gir økt variasjon og tiltrekker seg pollinatorer. Vi har også plassert ut store trestammer fra almetrær som måtte felles i Kjøpmannsgata. De fungerer som skulpturelle sitte- og lekeelementer, samtidig som de brytes sakte ned og skaper viktige habitater for insekter og sopp. NTNU har i flere år kartlagt insektlivet i parken, og det blir spennende å se om dette gir målbare resultater.

Dette er en kortversjon av artikkelen om oppgraderingen av Elgeseter park. Les hele innlegget i park & anlegg 7/Miljø og bærekraft som kom ut torsdag 3. september.