Tekst: Marianne Blindheim Eriksen, Tverga Foto: Rælingen kommune
Når Rælingen kommune oppgraderer uteområdene ved Nordby skole, starter de ikke med lekeapparater eller ferdige tegninger. De starter med barna, gjennom prosess og medvirkning. Gjennom samarbeid mellom kommune, skole, elever og fagmiljøer utforsker prosjektet hvordan en skolegård kan utvikles med naturbaserte løsninger, variert lek og rom for risikofylt aktivitet. Ambisjonen er ikke bare å forbedre en lokal skolegård – men å utvikle erfaringer andre kommuner kan lære av.
Fra fotballbane til skolegårdsløft
Nordby barneskole ligger mellom fylkesvei 120 og innsjøen Øyern sør i Rælingen kommune. Skolen har rundt 120 elever, og er en typisk bygdeskole der elevene kjenner hverandre godt på tvers av trinnene. Uteområdet har lenge vært preget av store asfaltflater og lite variasjon.
– Vi skulle egentlig bygge en ny fotballbane ved Nordby skole. Da prosjektet ble skrinlagt, valgte vi å bruke midlene på noe som kunne komme flere til gode, nemlig et skolegårdsløft, sier Pål Thoreid, leder for idrett og fysisk aktivitet i Rælingen kommune. Sammen med fagleder idrett Johanna Sveen Belbo ønsket han å bruke de tilgjengelige midlene, 6,8 millioner kroner, til å skape noe mer enn en tradisjonell oppgradering. – Vi spurte oss selv: Hva kan vi få til for disse millionene? Hvordan kan vi skape noe som både løfter Nordby som lokalsamfunn og samtidig inspirerer andre kommuner til å satse på skolegårder?, forteller Thoreid.
Satset på tidligfase og medvirkning
For kommunen var det viktig å starte prosjektet med en grundig prosess før design og bygging. – Vi ønsket å bruke tid på å forstå behovene og mulighetene. Hvordan får vi mest mulig igjen for investeringen? sier Thoreid. Kommunen søkte derfor Sparebankstiftelsen DNB om midler til tidligfasearbeid, og fikk innvilget 300 000 kroner til en mulighetsstudie. Tidligfasestøtten fra stiftelsen er ment å styrke kvaliteten i prosjekter før bygging, og kan brukes til behovsanalyser, medvirkningsprosesser og konseptutvikling. Etter en anskaffelsesprosess fikk landskapsarkitektkontoret Bjørbekk & Lindheim oppdraget med å gjennomføre mulighetsstudien. – Kompetansen deres på naturbaserte løsninger, barns lekemiljøer og risikofylt lek samsvarte godt med kommunens egne ambisjoner, sier Thoreid. Tverga har også vært involvert i prosjektet som en viktig fagressurs i prosjektgruppen etter ønske fra Rælingen kommune.
Medvirkning med elever og lokalmiljø
Allerede før sommerferien 2025 startet kommunen med medvirkningsarbeid på skolen. Elevene fikk tegne og beskrive sin drømmeskolegård, og prosjektet ble presentert for både lærere, rektor og FAU. – Hensikten med den første medvirkningsdagen var å bevisstgjøre barna om prosjektet, sette i gang fantasien og gi eierskap, forteller Thoreid.
Siden har både elever, skole og lokalmiljø vært involvert gjennom flere workshops og møter, og en viktig del av prosessen var at elevene fikk rollen som «tårnarkitekter». Oppgaven var å bygge modeller av et mulig utsiktstårn til skolegården – i valgfritt materiale og med full kreativ frihet. Da elevene presenterte modellene sine, var landskapsarkitekt Ellinor Aas fra Bjørbekk & Lindheim til stede og skisserte ideer underveis. – Å se barnas tårn ga umiddelbart flere ideer til hvordan vi kunne bygge opp området. Barna var mindre opptatt av selve konstruksjonen og mer av hva de kunne gjøre der. Vår jobb som landskapsarkitekter er å oversette disse aktivitetene til realiserbare løsninger, sier hun.
Vil gi rom for mer variert lek
Et sentralt mål i prosjektet er å skape et mer variert lekemiljø enn det mange skolegårder tilbyr i dag. – Altfor mange barn vokser opp med kjedelige asfaltskolegårder. Samtidig vet vi at uteområdene ved skoler skal fremme helse, trivsel og gode sosiale forhold, sier Marte Marstrand, rådgiver på skolegård i Tverga. Prosjektet legger derfor vekt på både rollelek, fysisk aktivitet og mer utfordrende lek. – Jeg ble litt overrasket over hvor tydelig rollelek kom frem i medvirkningsprosessen. Mange av elevene var opptatt av estetikk, trivsel og roligere aktiviteter – ikke bare fart og spenning, sier Thoreid.
BR-analyse – ny tilnærming til risikofylt lek
I prosjektet planlegger kommunen å ta i bruk en såkalt Benefit–Risk-analyse (BRA) for deler av anlegget. Metoden er forklart i den internasjonale standarden ISO 4980:2023 og brukes til å vurdere forholdet mellom risiko og lekeverdi. – Når vi bygger aktivitetsområder for barn er det viktig å ikke fjerne all risiko. Vi må skille mellom positiv risiko og reell fare, sier landskapsarkitekt Ellinor Aas. I samarbeid med fagmiljøet ved Dronning Mauds Minne Høgskole (DMMH) i Trondheim har Aas risikovurdert flere anleggsprosjekter ved hjelp av BRA-verktøyet. Men det er første gang verktøyet benyttes i forbindelse med et skolegårdsprosjekt. – At Rælingen kommune ønsker å bruke denne typen risikovurdering i et skolegårdsprosjekt er spennende. Det kan bli et viktig eksempel for andre prosjekter, sier Marstrand.
Dette er en kortversjon av artikkelen om utviklingen av Rærlingen skolegård. Les hele artikkelen i park & anlegg 3/Leke- og aktivitetsanlegg som kommer ut torsdag 9. april.
