Tekst: Mari A. Aston Bergset, landskapsarkitekt Lo:Le landskap og Anita Veiseth, landskapsarkitekt, VERTE landskap-arkitektur
Et byrom inngår i et byromsnettverk som vever sammen byen. Dette kan være gater, plasser, parker, blågrønne områder og gang- og sykkelforbindelser. Sammen utgjør de våre felles rom mellom husene. Men hvordan kan vi utnytte mulighetene bedre i perioden fra oktober til mai, når mange norske byer har snø i gatene? Fellesrommene i byen er viktige også i vinterhalvåret. Folk har ikke mindre behov for sosial kontakt, trygghet og fellesskap selv om det snør og er litt kaldt ute. Potensialet for å bidra til økt mobilitet for gående og syklende, som igjen kan styrke den fysiske helsen, skal heller ikke undervurderes.
Så hvordan tilnærmer vi oss planlegging av byrom for vinterbruk? Kanskje kan vi se på snø og is som spennende materialer som gjør at byrommene kan brukes på helt andre måter i den kalde årstiden enn om sommeren. Snøen er uforutsigbar, men også fleksibel og formbar.
Kanskje er det mye å hente i å planlegge for temporære aktiviteter vinterstid som virkelig utnytter dette potensialet i snøen, og som skaper aktivitet, sosiale møteplasser og opplevelser i byens fellesrom også om vinteren. I denne artikkelen ønsker vi å løfte frem noen eksempler på denne typen positiv vinterbruk av byrom i Alta og Tromsø.
Borealis vinterfestival Borealis vinterfestival i Alta ble første gang arrangert i 2001 som en kulturfestival for å feire vinteren og nordlyset. Vinterfestivalen har vokst år for år, og omfatter nå mange samarbeidspartnere med Alta kulturskole, Alta VGS, Ungdommens Hus, Alta folkehøgskole , Aktiv By og lokale kulturutøvere som noen av de mest sentrale. Festivalen arrangeres hvert år i tilknytning til Finnmarksløpet i månedsskiftet februar/mars, og omfatter en rekke kulturarrangementer, konserter og utendørsaktiviteter i sentrum av Alta. Byrommene og gågate fylles av mennesker og hundespann, og turister og fastboende koser seg ute i gatene, i mattelt og på konserter rundt om på byens utesteder. I byparken etableres en isbane midt i byparken hvor BUA låner ut skøyter til alle og en bålplass med ved tilgjengelig hvor folk kan koke kaffe selv.
Før festivalåpningen omformes hele byparken til en is- og snøpark under ledelse av billedkunstner Laila Kolostyak, som har arbeidet som is- og snøkunstner siden 2001. Temaet for 2026 er en «Verden under vann», og her bidrar 400 tiendeklassinger i workshopen «Iskalde gleder».
Kunst av frosset vann Blant dem som finner stor inspirasjon i dette midlertidige materialet, er kunstner og landskapsarkitekt Adeline Finez, som gjennom flere år har utviklet en sterk interesse for isen og dens mange muligheter. – Jeg har alltid vært interessert i å skape, sier hun. Overgangen til is som materiale kom naturlig, men ikke uten utfordringer. Adeline er opptatt av at is et materiale som krever både planlegging og nøyaktighet. Den gjennomsiktige strukturen gjør at kunstneren hele tiden må forholde seg til hvordan skulpturen vil se ut – ikke bare på overflaten, men også i dybden. – Du kan ikke bare lage hva som helst; du må tilpasse ideen til materialet, forklarer hun. Dette gjør iskunst til en dynamisk prosess der kunstneren må samarbeide med naturens egne føringer. Isen kan være helt klar som glass, men også inneholde bobler, sprekker eller små naturfeil som gir uventede estetiske muligheter. Disse naturlige variasjonene kan endre både uttrykk og form på skulpturen. – Av og til kan en sprekk eller en boble gjøre at jeg flytter en del av skulpturen, bare for å få den detaljen fram, sier hun.
Samisk uke I Tromsø har det siden 2005 blitt arrangert norgesmesterskap i reinkappkjøring som avslutning på Samisk uke. Samisk uke foregår hvert år i Tromsø basert på samiske næringer, kultur og idrett, og festivalen arrangeres i forbindelse med samenes nasjonaldag den 6. februar.
Reinkappkjøringen gjennomføres i en av de mest sentrale gatene i Tromsø, Grønnegata, som går rett forbi både Kulturhuset, Rådhusparken og Tromsø Rådhus. Til daglig er dette en av de travleste bilgatene i sentrum, men denne søndagen i februar er det mennesker og rein som fyller byrommet. Dette lar seg nok relativt enkelt gjennomføre fordi det er mindre trafikk på søndager, men det viser også at det er mulig å tenke nytt om bruken av selv de mest sentrale gatene. Arrangementet viser dessuten at det er mulig å skape og avvikle «unntakstilstander» med snø på relativt kort tid. Tilsvarende arena etableres også for trugeløpet som arrangeres i mars og som har målgang i Grønnegata, med snødekke som for reinkappkjøringen.
Snø og is – som en aktiv del av paletten Snø og is er skiftende og uforutsigbare materialer, men også formbare og fleksible. Som arrangementene vi har beskrevet over viser, kan vinteren gi verdifulle muligheter for å samle folk, skape felles opplevelser og tilby arenaer for kulturuttrykk også når gradestokken kryper under null. Kanskje burde man bruke nettopp denne fleksible materialkvaliteten til å tørre å eksperimentere mer med hva byrommene kan brukes til, og hvordan mobilitet kan fungere?
Som den raske etableringen av arenaene i Tromsø viser, kan man hurtig endre, eller trekke tilbake, et eksperiment som er bygget i snø dersom det ikke fungerer. Dette kunne brukes til å prøve ut nye kjøremønstre som prioriterer gående og syklende, for eksempel. Det kan også ligge et stort potensial i å bruke snøen og isens formbarhet til å teste ut program og funksjoner når man skal anlegge nye byrom som torg og parker.
Nettopp dette håper vi å få prøvd ut denne vinteren gjennom et brukerverksted basert på 1:1 tester i snø, i et prosjekt Lo:Le og Verte samarbeider om i Tromsø. Eksperimentering med snø og is som materiale knytter seg dermed også til et viktigere poeng: hvordan vinterens byrom kan støtte hverdagsliv, sosialt samvær og helse.
Det er vesentlig for folkehelsen og livskvaliteten å tilby sosiale møtesteder også om vinteren – steder der folk kan møtes, være aktive og oppleve fellesskap selv i den kalde årstiden. Samtidig gir snøen og isens skiftende natur en mulighet til å tenke mer dynamisk rundt vinterprogrammet i byrommene. Det kan lett bli et sterkt fokus på detaljering og elementer som både er kostbare og samtidig lite synlige eller funksjonelle vinterstid. Det er viktig med høy kvalitet i de faste, bygde elementene, men kanskje kan vi som er landskapsarkitekter også i planleggingen av byrom ta mer aktivt tak i å utvikle aktiviteter og opplevelser, og se de fysiske rammene som en basis for dette. Når snøen og isen forandrer bylandskapet, kan også aktivitetene og bruken av byrommene gjøre det.
Dette er en kortversjon av artikkelen om snø og is – som potensiale i vinterbruk av byrom. Les hele artikkelen i park & anlegg 2/Vinter i anlegget – belysning, farger og installasjoner som kommer ut torsdag 5. mars.
