Sorbus aria – asal med lyst bladverk om våren

Når vi i mai oppsøker et grøntanlegg og ser middels store trær med bred krone og ungt bladverk som nesten ser sølvskimrende ut, er det stor sannsynlighet for at det er sølvasal. Arten regnes som viltvoksende hos oss, og den har to nære slektninger i naturen. Disse skiller seg fra hverandre ved at bladformen er noe forskjellig.

Tekst: Ole Billing Hansen

Sølvasal (Sórbus ária (L.) Crantz) finnes viltvoksende i fjellområder i Europa og også enkelte steder her i landet. Andre steder kan den være forvillet. Arten blir et 6-15 meter høyt, ofte flerstammet tre. Krona er bredt kjegleformet. Kvisten er rødbrun til grønnlig brun og svakt behåret, men den har mange korkporer. Vinterknoppene er kjegleformete, først grønnlige, men med rødlige skjell fram mot våren. Bladfoten omslutter nedre del av knoppen og er rødbrun.

Sølvasal har hvite blomster i halvskjerm, som mange andre Sórbus. Foto: Jeanette Brun

Løvsprett kommer nokså seint om våren, med middeldato i Ås i midten av mai. Unge skudd er først behåret med grå filthår, men de mister etter hvert behåringen og blir olivenbrune. Bladene er enkle, 8-12 cm lange, bredt elliptiske til eggformete og noe tilspissete. Utvokste blader er læraktige, matt grønne på oversiden og med rent hvit filtbehåring på undersiden. Hvert blad har ti til fjorten nervepar og er dobbelt sagtannet med små tenner som buer framover.

I Ås blomstrer sølvasal i første halvdel av juni, og blomstringen varer i ti-tolv døgn. Blomstene sitter i filtbehårete, forgreinete halvskjermer og er hvite. Hver blomst er 10-15 mm bred. Fruktene er 10-12 mm lange, ovale til runde, oransje til røde bærepler med et pudderliknende belegg. I motsetning til de fleste andre viltvoksende artene i slekta, er sølvasal ikke apomiktisk, men har kjønnet formering. Innen arten finnes det enkelte kultivarer med avvikende vekstform, bladform og bladfarge, men disse er ikke vanlige å se her i landet.

De oransjerøde bæreplene har et pudderaktig belegg. Foto: Jeanette Brun

Sølvasal har vært i kultur i lang tid. I naturen finnes arten ofte på kalkrik berggrunn, men den kan også trives på nokså stiv leire. Arten regnes som tolerant mot saltholdig luft og tåler å vokse i bymiljø. Den er sterk mot vind, og i kystområder kan den lett få karakteristisk, vindpåvirket kroneform. Asal-arter har generelt et rotsystem som går dypt og sikrer god forankring. Alle Sórbus-arter tåler beskjæring og kronetynning.

Trær av sølvasal blir middels store og har dekorativt bladverk, særlig om våren. Fruktsettingen er ofte begrenset og derfor av liten prydverdi. Arten regnes som vinterherdig til sone 6. Den blir formert med frø som trenger en om lag fem måneder lang kjøleperiode for å bli i stand til å spire.

 

Bladene hos Sórbus ária har fin tanning og svært lys underside. Foto: Ole Billing Hansen

Her i landet finnes også to andre viltvoksende arter som hører til sølvasal-gruppa. De er så nært beslektet at de kan hende bør regnes som underarter av en felles art. Begge har trolig fire kromosomsett fra S. ária:

S. rupícola (r.= som vokser på klipper (berggrunn)) – bergasal er apomiktisk og finnes viltvoksende i skogkanter og krattskog, særlig på kalkrik grunn i Sør-Skandinavia, hos oss langs kysten fra Hvaler til Lurøy. Den er en om lag to meter høy busk eller et opptil fem meter høyt tre som minner om S. ária. Greinene er rødlig brune og opprette, og knoppene er eggformete, tilspissete og klebrige. Bladene er 8-14 cm lange, omvendt eggformete, butte, læraktige, og med åtte til ti nervepar. De er grunt sagtannete, men tredjedelen nærmest bladskaftet er helrandet. Oversiden av bladene er mørkegrønn, mens undersiden har hvit filtbehåring, og bladskaftet er ofte rødlig. Blomsterstanden er tett filtbehåret. Fruktene er 12-15 mm lange, grønne med karminrød solside og mange furer.

S. norvégica (n.= fra Norge (Norvegia)) – norsk asal er endemisk og finnes følgelig bare i Norge – spredt i løvskogkanter og krattskog langs kysten fra Hvaler til Nordfjord. Arten er en busk eller et lite tre. Bladene er bredt omvendt eggformete, avrundete og spisst dobbelt sagtannete, men uten tenner på den nedre femdelen. Undersiden er lysegrått filtbehåret. Fruktene er 8-12 mm lange.

Kilder

Bengtsson, R. 2000. Stadsträd från A-Z. Stad & Land 154:1998 169 s. ISBN 91-576-5566-9
Brander, P. E. 2010. Træer og buske i by og land. Forlaget Grønt Miljø, København. 495 s. ISBN 978-87-7387-0110
Grundt, H.H.; Salvesen, P.H. 2011. Kjenn din Sorbus. Rogn og asal i Norge. Rapp. 23./2011 – Genressurssenteret ved Skog og landskap. 104 s. ISBN 978-82-311-0148-2 (kan lastes ned fra www.nibio.no)
Krüssmann, G. 1978. Handbuch der Laubgehölze, Bd. III. Parey, Berlin og Hamburg. 496 s. ISBN 3-489-62222-7
Lid, J.; Lid, D.T. 2005. Norsk flora, 7. utgave v/R. Elven (red.). Samlaget. 1230 s. ISBN 978-82-521-6029-1
Sandved, M; Andersson, J.; Batta, J. 1998. Vinterdendrologi – trær og busker om vinteren. Landbruksforlaget. 168 s. ISBN 82-529-2172-8