Tekst og foto: Yousra Rfifi Landskapsingeniørstudent ved NMBU
Gjennom tidene har Trosterudvillaen vært vitne til enorme samfunnsendringer. Fra en tid hvor psykiatrien var i sine tidlige faser og til i dag hvor den fungerer som et inkluderende kulturhus. Trosterudvillaen har en rik historie helt tilbake fra 1901, da villaen ble ferdigstilt. Etter ferdigstillelsen flyttet Dr. Dedichen inn i villaen. Han var en respektabel doktor, som drev et privat asyl som befant seg i nærheten. Dr. Dedichen la praksisen til Trosterudvillaen. På denne tiden vokste forståelsen for hvordan omgivelser kunne påvirke menneskers mentale helse. Villaens plassering, midt i et grøntområde, er langt ifra tilfeldig. Her pleide pasientene å finne ro i de naturskjønne omgivelsene.
Fra forfall til forvandling Etter at Dr. Dedichens klinikk ble lagt ned på midten av 1900-tallet, mistet villaen sin opprinnelige funksjon. Kommunen tok over eiendommen og manglende vedlikehold førte til at både huset og hagen falt i verdi. I en lang periode sto Trosterudvillaen glemt, innhyllet av gjengrodde busker og store trær. Romantiske elementer i parkanlegget som dammer, slyngende grusganger og historiske buskformasjoner var i stor grad forsvunnet. Vegetasjonen var viltvoksende, og den manglende belysningen gjorde området lite tilgjengelig etter mørkets frembrudd. Stedet hadde potensial, men krevde omfattende tiltak for å realisere det.
Men lokalmiljøet glemte aldri villaens betydning. Engasjerte beboere og kulturinteresserte kjempet for å redde bygget. Gjennom et samarbeid mellom kulturetaten, områdeløft Trosterud og Haugerud, samt innspill fra lokalsamfunnet, ble det satt i gang et større oppgraderingsprosjekt høsten 2023. Målet var å revitalisere hagen samtidig som man ivaretok områdets historiske karakter. Lala Tøyen og Små Landskap utarbeidet rapporten som danner grunnlaget for arbeidene i hageanlegget rundt Trosterudvillaen. Kulturetaten i Oslo kommune var oppdragsgiver og hadde også ansvar for prosjektledelsen gjennom byggefasen.
Universell utforming og tilgjengelighet Et sentralt aspekt ved oppgraderingen har vært å gjøre hagen tilgjengelig for alle. Tidligere var de bratte gressbakkene og trappene en utfordring for mange, men ved å anlegge ramper og jevne gangstier har området blitt langt mer brukervennlig. Stiene er laget med fast dekke for å sikre enkel fremkomst for rullestolbrukere, barnevogner og personer med nedsatt bevegelsesevne. I tillegg har det blitt installert nye benker og sitteplasser rundt i hagen. Disse sitteplassene inviterer besøkende til både korte pauser og lengre opphold for å nyte og ta inn omgivelsene. Det er også lagt stor vekt på å skape soner for ulike aktiviteter. Her er det områder som er mer skjermede for stillhet og refleksjon, men også områder for sosiale møteplasser.
Beplantning og grøntanlegg – en hyllest til historien Hagen har fått en oppgradering av vegetasjonen. Ved å ta utgangspunkt i historiske kart og gamle fotografier har landskapsarkitektene forsøkt å gjenopprette deler av den opprinnelige hageutformingen. Nyplantede staudebed, busker og trær gir nå området en mer strukturert og harmonisk fremtoning. I tillegg til dette er det plantet en variasjon av busker og flerårige vekster som blant annet dufter på sommeren.
Blant de historiske plantene som har fått fornyet plass i hagen finner vi syrin, rododendron, lavendel og stokkroser. Historiske bilder viser også georginer og peoner, og det er ønskelig å videreutvikle hagen i samme botanisk ånd. Et konkret eksempel er Hosta (bladlilje), en skyggetålende staude med dekorativt bladverk, som i dag pryder flere av de nye bedene. Hosta er ikke registrert som opprinnelig art i hagen, men ble valgt som en del av den nye beplantningen for å tilføre struktur, skyggetoleranse og lavt vedlikeholdsbehov. Målet har vært å skape et grøntanlegg som både reflekterer hagens historie og samtidig er tilpasset dagens solforhold samt drift og vedlikehold.
Drift og vedlikehold – en forutsetning for suksess Et viktig aspekt ved Trosterudvillaens hageanlegg er spørsmålet om drift og vedlikehold. Selv med en grundig restaurering og vakker beplanting vil ikke hagen kunne opprettholde sin kvalitet uten en tydelig og varig driftsmodell. Rapporten fra Lala Tøyen og Små Landskap (2020) peker på at vedlikeholdet på det tidspunktet i stor grad ble ivaretatt av lokale ildsjeler og frivillige. Dette ble vurdert som utilstrekkelig for å sikre anleggets kvalitet og faglige standard over tid.
For å sikre hagens fremtid anbefales det derfor å etablere en fast driftsstruktur med en faglært gartner ansatt på femårig kontrakt, med ansvar for både daglig vedlikehold og medvirkning i videre utviklingsarbeid. Gartneren skal også ha en lærling tilknyttet, og fungere som bindeledd mellom fagmiljø og lokalbefolkning. Det foreslås at frivillige i nærområdet fortsatt kan bidra gjennom organiserte aktiviteter, men at det faglige ansvaret må ligge hos profesjonelle.
Rapporten understreker at vellykkede park- og hageanlegg ikke er «natur» som kan overlates til seg selv, men derimot et resultat av kontinuerlig og målrettet stell. I denne sammenhengen blir drift og vedlikehold ikke bare en praktisk nødvendighet, men en nøkkelfaktor i arbeidet med å bevare hagens identitet og funksjon over tid.
Kilder
Årseth, K. O., & Smaaland, T. (2020). Utformingen av Trosterudvillaens hageanlegg. Oslo: Lala Tøyen & Små Landskap.
Instagram. (2024, August 22). Kulturetaten og bydelalna. Hentet fra Instagram: https://www.instagram.com/kulturetaten/reel/C–wWqiqDKp/
Lokalhistoriewiki. (2024, Desember 07). Trosterudvillaen. Hentet fra Lokalhistoriewiki: https://lokalhistoriewiki.no/index.php?mobileaction=toggle_view_desktop&title=Trosterudvillaen&utm_source=chatgpt.com
Oslo kommune. (u.d.). Trosterudparken. Hentet fra https://www.oslo.kommune.no/slik-bygger-vi-oslo/trosterudparken/#gref
Velle, V. (2024, August 19). Trosterudvillaens hage har fått tilbake sin opprinnelige prakt. Hentet fra Vårtoslo: https://www.vartoslo.no/bydel-alna-kultur-kulturetaten/trosterudvillaens-hage-har-fatt-tilbake-sin-opprinnelige-prakt/594392
Dette er en kortversjon av artikkelen om Trosterudvillaen. Les hele innlegget i park & anlegg 7/Planter – kultur og natur som kom ut torsdag 11. september.
