Lederartikkel utgave 10/2025
Tekst: Hanne Pollen, redaktør park & anlegg, 11. desember 2025
For bare få år siden var det helt uaktuelt å bruke norsk granitt i nye uteanlegg. Sammenlignet med importstein ble den norske steinen regnet som altfor dyr, og ble forkastet før man i det hele tatt fikk tenkt på muligheten. Helt inntil nylig var kinesisk, indisk og portugisisk «granitt», i form av heller, gatestein, kantstein, murer, trapper og andre steinelementer, eneste valgmulighet. I flere tiår ble steinvalg kun basert på laveste pris, og det har bidratt til at mange nyere gater, torg og plasser har blitt ganske like. Med «standard» granittheller på bygulvet, som regel av lysegrå stein fra Kina, uten fargesjatteringer eller geologiske spor, har disse byrommene blitt mer blodfattige og pregløse enn de trengte å være.
Man kan anta at en lengre steinpraksis etter omkvedet «naturstein er naturstein» er en medvirkende årsak til at landskapsarkitektene i for liten grad har brukt naturstein som identitetsskapende elementer i prosjektene. Og i en stor del av moderne norsk landskapsarkitektur tilfører ikke natursteinen estetisk kvalitet til prosjektet, snarere tvert imot. Men med økt fokus på miljø og lokal produksjon, er det nå mulig å velge ut fra en rikere materialpalett. Krav om dokumentasjon av miljøpåvirkning i beskrivelser for offentlige anbud åpner for mer handlingsrom og muligheter til å velge norsk stein.
I Bergen er det en landskapsarkitekt, ved navn Axel Sømme, som gjennom karrieren har vært opptatt av å bruke naturstein kreativt i prosjektene, noe som har resultert i prisvinnende prosjekter som Kabelvåg torg. Tidlig på 2000-tallet jobbet han aktivt for å kunne bruke lokal naturstein til prosjekter han var i gang med (i Nord-Norge og Bergen). Med stort engasjement, og evner til å tenke nytt, bidro Axel direkte til at Evjen steinbrudd, i Bejarn kommune i Nord-Norge, startet opp å foredle stein til bruk i uterom. Evjen-stein ble konkurransedyktig ved at den ble brukt i store formater, basert på den eksisterende maskinparken til bruddet, og at steinen gjennomgikk liten grad av bearbeiding. Østre Nesttunveg i Bergen ble bygget med norske granittheller, fra Evjen, da veien ble omgjort til gågate i 2005. Gågaten i Bergen er dermed et tidlig eksempel på omfattende bruk av norsk granitt i nyanlegg (NB! De to siste setningene er endret fra orginal leder, som inneholdt feil). Etter hvert ble flere prosjekter bygget med denne nordnorske steinen, bl.a. holdeplassene til Bybanen (i samme by) og senere flere anlegg rundt omkring i landet.
Et argument som brukes for å velge importert stein fremfor norsk, er at det er for lav kapasitet i norsk steinproduksjon. Det råder uenighet om dette i bransjen, og mange mener at norsk steinproduksjon kan levere tilstrekkelige mengder. Satsninger på modernisering og effektivisering av produksjonen, f.eks. med halvautomatiske kuttemaskiner, har økt produksjonskapasiteten. Økt etterspørsel etter kortreist naturstein gir også insentiver til å tenke nytt. I Rogaland foregår innovativ produksjon av steinelementer for uteanlegg, der en større del av steinblokkene som allerede er tatt ut av bruddet (for produksjon av benkeplater) benyttes – til steinprodukter for uterom.
Et godt alternativ til å tilvirke steinprodukter fra steinbrudd er å velge gjenbrukstein eller overskuddsstein fra andre anlegg. Og nå finnes det flere gode referanser på prosjekter der man har lykkes med sirkulær bruk av stein i uteanlegg. Denne utgaven av park & anlegg presenterer eksempler på uteromsprosjekter der steinmaterialet spiller hovedrollen. God lesing! Jeg ønsker dere alle en fin førjulstid, en gledelig jul og et riktig godt nytt år!
