Lederartikkel utgave 3/2026
Tekst: Hanne Pollen, redaktør park & anlegg, 9. april 2026
For mange fører alvoret og usikkerhet i tiden til bekymring og høye skuldre i hverdagen. Og mange av oss sitter store deler av dagen. Jeg vil påstå at det å fremme og tilrettelegge for utendørs aktiviteter noe av det viktigste vi kan satse på nå. Gjerne som aktive uterom i byen eller møteplasser i naturen – steder vi kan drive med egenorganisert fysisk aktivitet. Når vi bruker kroppen og sansene kommer vi tettere på opplevelsen av å leve nå! Og når vi har det gøy og glir inn i «flytsonen» får vi pause fra kvernetankene og livet oppleves som godt og meningsfylt. Attraktive uteanlegg med lavterskel aktiviteter kan gjøre oss til lykkeligere og psykisk mer stabile mennesker. Som bonus blir vi i bedre fysisk form. I alle aldre er det nyttig å bruke kroppen aktivt, og av og til bør vi også utfordre oss selv og kjenne på egen kapasitet. Dette er helt avgjørende for barn og ungdom i utvikling.
Det er gjennom leken vi utvikler oss til å bli fungerende, sosiale og glade mennesker. Derfor må lekeplassene inneholde elementer som gir støtte til barnas lek. Og i tillegg må utemiljøene stimulere til å teste ut egne mentale og fysiske ferdigheter. Med følelse av mestring bygges selvstendighet og evne til å ta gode risikovurderinger gjennom livet. I naturen ligger alt til rette for å utvikle seg gjennom lek, med rikelig tilgang til løse deler (som kongler, pinner og steiner) som setter leken i gang. Ved å klatre i trær, gjemme seg inni en busk eller balansere på toppen av knausen bygges selvtillit. Alle har ikke en lekeskog, og det er også behov for gode og planlagte lekemiljøer i bebygde strøk og byer. De kan gjerne ha innslag fra naturen.
Siden 1970-tallet har lekeplasser og anlegg for utelek vært et lite kreativt felt. Lekeanleggene har på ingen måte fått den oppmerksomheten de fortjener, og de har heller ikke vært sett på som spennende prosjekteringsoppgaver. I årevis har en rigid tolkning av forskriften for sikkerhet på lekeplass trumfet barnas behov for varierte lekemiljøer. Oppgaveløsningen har altfor ofte vært å plassere lekeapparater på en flate med utgangspunkt i sikkerhetssonene til disse.
Feltet er i endring. Det har skjedd en aldri så liten revolusjon denne fronten i Norge: Nå putrer og koker det på tegnebord og på byggeplasser, og det etableres kreative lekelandskaper og aktivitetsanlegg over hele landet. «Lekeplass» har blitt et hett tema nå som mer nyanserte vurderinger av risiko og sikkerhet viser seg å være fullt mulig. Jeg tror det trekkes et lettelsens sukk i bransjen og at alle ivrer etter endelig å få til disse meningsfulle og livsviktige prosjektene!
I Sverige var de tidligere ute enn oss med naturbaserte og stedstilpassede lekemiljøer. Örebro kommune har bygget mange inspirerende prosjekter i løpet av snart 10 år. Allerede i 2017 satset de seriøst på lek og gikk aktivt inn for å ta barnas perspektiv med i prosjektene. Örebro har bygget opp en kompetanse og metodikk man kan lære mye av her til lands. I Norge er Trondheim en foregangskommune. Strategien deres er at leke- og aktivitetsplassene samtidig skal fungere som møteplasser for alle. Gjennom tverrfaglig kommunalt samarbeid og rammeavtaler med konsulenter har de bygget nyskapende anlegg, og de har flere på blokka. NLA ga nylig ut en eksempelsamling for naturbaserte lekeplasser, som viser flotte anlegg fra de siste årene, noen av dem fra Trondheim.
Denne utgaven har eksempler på nyere lekeplasser og aktivitetsanlegg – av ulike typer. Felles for anleggene er stedsbasert utforming og god samhandling. Det å bygge funksjonelle miljøer for lek og aktivitet er ikke så enkelt. Med godt samarbeid på kryss og tvers av oppdragsgiver, konsulenter, ulike fag og brukere kan man allikevel komme langt. Det er bra for barna og for verden. Ha en fin og aktiv vår!
