Lederartikkel utgave 1/2026
Tekst: Hanne Pollen, redaktør park & anlegg, 12. februar 2026
Årets første utgave handler om basisen for alt som lever og som, i tillegg til vann, er det enkeltelementet som har størst betydning for om man lykkes med et grøntanlegg over tid: Jord. For at plantene skal få en god start på livet, og videre utvikle seg til å bli så selvstendige vesener som mulig, må jordlaget være av riktig type, tilpasset til stedets forutsetninger og artene som skal gro der. I offentlige anlegg, med lave skjøtselsbudsjetter, vil man nødig ha med seg uvedkommende frø og røtter på lasset, som blir til ugress og merarbeid. Jorda må ellers ha et myldrende liv, på mikronivå, for å bli til næringsrik helsekost for beplantningen og robuste og stuttende bed. Jord av dårlig kvalitet betyr merarbeid, ekstra ressursbruk og intensiv pleie. I verste fall må den skiftes ut.
Tross denne avgjørende betydningen har ikke det å planlegge for riktig jord hatt så stort fokus i planteplanleggingen. Det som er i bakken, under grøntanlegget, går gjerne under radaren. Som ellers i livet har det vi kan se, nemlig plantene, fått mest oppmerksomhet. Det er langt mellom de gode beskrivelsene av vekstmedier og jord til byggeprosjektene. Det er det flere grunner til, noen av dem kan du lese om her i bladet. Mangelfulle og lite forpliktende beskrivelser fører som regel til feil type, og ofte dårlig, jord. Landskapsarkitekter og anleggsgartnere har gjerne begrenset kunnskap om emnet – jord er ett av så mange tema man skal kunne noe om, og er i tillegg et komplekst felt. Men nå virker jord å fange interessen til flere enn jordekspertene og produsentene i bransjen. For tiden lages det podkaster, og det holdes foredrag, om jord. Og sammenhengen mellom et godt vekstgrunnlag, med riktig type jord, og et vellykket og flott grøntanlegg virker nå å være tydeligere for flere enn jord- og planteprodusentene.
Vi ønsker mer grønt velkommen inn i byene, i form av «bynatur» og gatetrær. Viktigheten av tilgang til natur, for å unngå kronisk stress, demens og andre kritiske sykdommer, blir stadig belyst gjennom forskningsartikler. En studie i The Lancet har sett på hvor mange tapte leveår vi har i Europa på grunn av manglende tilgang på grøntområder. Det er snakk om mange år. Vi må trappe opp, og intensivere, utrullingen av grøntanlegg som kan håndtere overvann og flom, i form av ulike naturbaserte klimatiltak. Og ulike typer grøntanlegg trenger ulike typer jord. Flere steder må jordprofilet bygges grunt, fordi anlegget skal etableres på betongdekke eller over sprengsteinsfylling, med begrenset plass i høyden. Grunt jordprofil krever spesialtilpasset jord for å kunne fungere – og man må velge planter og plantemetoder som klarer seg i dette spesielle jordprofilet. Utbygging av boligfelt, som pågår for fullt over hele landet, betyr som regel at hele tomta sprenges ut og terrasseres, med sprengsteinsfylling og grunt jordlag avsatt til grøntanlegg på toppen. Dypt jordprofil er i ferd med å bli en knapp ressurs.
Det å stikke fingrene i jorda har beviselig en lykkebringende virkning på mennesker. Og nærkontakt med natur og jord kan gjøre godt i en tid preget av uro og bekymringer. Å være nær jorda frigjør endorfiner. Jordbakterien «Mycobacterium vaccae» stimulerer produksjonen av serotonin. Dyrkning og hagearbeid er godt for sjela og kroppen på flere plan. Kanskje bør «jord» få en viktigere plass i planleggingen av byene våre – og i boligområder, parker og byrom? Vi mennesker ser ut til å trenge det jordnære, som også innebærer kontakt med jordelementet. Og kanskje må vi i fremtiden, i større grad enn nå, dyrke det vi trenger i nærområdene våre, i hagen og i parken. Da trenger vi god jord.
