Lederartikkel utgave 4/2026
Tekst: Hanne Pollen, redaktør park & anlegg, 9. mai 2026
Første gang jeg var i Barcelona (som student på midten av 90-tallet) ble jeg ferieforelsket i denne fantastiske byens offentlige gatemøblering. Møbelserien som er benyttet i de historiske kvartalene er tunge og solide, laget av jern og tre, i klassisk utemøbeldesign (fra den spanske møbelprodusenten Escofet). Det var ikke designet i seg selv jeg ble så begeistret for. Det var stolene jeg elsket! Helt «vanlige» soler med ryggstøtte og armlener – plassert rundt omkring i løst komponerte grupper. Det at møblene liksom var strødd rundt ga et menneskelig preg i ellers litt harde byrom. Dette enkle, dog geniale, grepet tilfører liv og røre i bybildet. Stolene står (montert) i ulike retninger – i kombinasjon med, eller uten, benker. Til sammen danner møbelgruppene små «steder», der folk kan slå seg ned. Gatemøblenes «rotete» plassering i rommet gjør at de oppfattes som løs møblering. Som dessverre ikke er vanlig i norske byrom, men noe vi gjerne ser i, og misunner fra, byer lengre sør, der det settes ut løse stoler i parker og byrom (som ofte er betjente). Løs møblering gir en fleksibel og uformell form for uteopphold, ved at folk kan trekke stolen rundt. Slik kan de sitte alene eller sammen, i sola eller i blondeskyggen av en trekrone.
Selv om Barcelonas møbelgrupper ikke kan flyttes rundt tilbyr de flere ulike muligheter å sitte på i byrommet: alene på en stol, sammen på flere stoler og i forskjellige benk- og stol kombinasjoner. Dette er et vellykket (og sjarmerende) eksempel på offentlig strategi for utemøblering. Byen har et helhetlig møbleringskonsept som også gir rom for variasjon (og innlevelse) i møbleringen på hvert enkelt sted.
En godt plassert benk kan bli til en destinasjon. Favorittbenken står slik til at du kan følge med på det som skjer – ute på torget eller langs gågata. Vi mennesker tiltrekkes av folk og er glad i å observere dem spontant. Dynamikken å se og bli sett er en viktig del av bylivet – det er en måte å sosialisere på, uten å være direkte sosial. Av det kan det også oppstå tilfeldige møter, i form av et flørtende blikk eller en spontan samtale. Den foretrukne benken står antagelig i byrommets randsone, med en form for ryggdekning, som gjør deg trygg nok til å slappe av. I parken er de beste benkene langs gangveiene (der man kan følge med på alle som haster eller rusler forbi) eller på en plass med sikt til en fontene, et flott plantebed, en dam eller med utsikt til havet (for ro i sjela).
Ulike typer uterom, de urbane eller de mer landlige, blå-grønne som grå, private, halvprivate, halvoffentlige eller offentlige, vil kreve ulike svar på møblering. Hvis vi skal skape livet mellom husene, som Jahn Gehl så omsorgsfullt beskriver, må vi dykke ned i detaljene, også ved planlegging av møblering. Vi må ta utgangspunkt i stedets fysiske forutsetninger: hvilken skala er uterommet, hvor er det sol, hva er dominerende vindretning (blåser det for mye her?), Hvor er det trekroneskygge, hva skal være ryggdekning, er det utsikt? Optimalt sett må det tilrettelegges for ulike situasjoner og værtyper – under tak for regn og i skyggen for hete perioder. Og vi må følge de sosiale forutsetningene: Hvor er det naturlig at de tilfeldige møtene kan oppstå? Der bør det være en benk. Hvor er de attraktive stedene der folk vil samles? Der bør det være flere og varierte typer møblering. Spesialdesignede møbler, for å tilføre identitet og noe eget til prosjektet, er i noen tilfeller bra. Disse møblene lages nå ofte av gjenbruksmaterialer, og kan gi It-faktor og miljøgevinst. Men i mange prosjekter er det også helt greit å velge en helt «vanlig» møbelserie, eller å beholde de benkene som er der fra før, med et nytt malingsstrøk (kanskje i en ny farge?). De smarteste møbelprodusentene tilbyr reservedeler til klassikerne, og tjener penger på å rehabilitere kvalitetsmøbler. Det er smart. Finn din favorittbenk, ny eller gammel, sett deg ned og nyt forsommeren!
