Prunus domestica ssp. insititia – forvillet plomme

Blomstene hos Prunus doméstica ssp. insitítia sitter enkeltvis eller to og to sammen langs de riktblomstrende kvistene.

Tekst og foto: Ole Billing Hansen

Plommetrær er de første av artene i kirsebærslekta til å blomstre om våren. Blomstene springer ut før de vegetative knoppene åpner seg. Av og til finner vi slike tidlig blomstrende plommetrær i naturen, og da er det som oftest planter av underarten kreke. 

Kreke (Prúnus doméstica ssp. insitítia (L.) Bonnier & Layens) blir også kalt krekeplomme. Arten finnes viltvoksende i Mellom- og Sør-Europa samt i Nord-Afrika, men den finnes i dag forvillet over store deler av Europa. Den ble tidlig innført som matplante hos oss og er funnet sporadisk forvillet siden midt på 1800-tallet. I dag bruker vi foredlete kultivarer av hageplomme (P. doméstica ssp. doméstica) når vi ønsker å dyrke spiseplommer. Utvalg innen kreke, slik som kultivaren ’St. Julien A’, har imidlertid vært brukt som grunnstamme for podete hageplommekultivarer. Rot- og stubbeskudd fra slike podete planter kan gi opphav til krekeplanter.

Når kreke blomstrer, kan hele trekrona framstå som et stort, hvitt flor, men blomstringen er dessverre over i løpet av ganske få dager i varmt vårvær. Foto fra NMBU 25. april 2025.

Kreke kan forekomme både som busker og trær. De kan bli fra 3 til 7 meter høye, og de har vanligvis greintorner, særlig i ungdomsfasen. Plantene skiller seg også fra hageplomme ved å ha mer behårete skudd og blader, noe mindre bladstørrelse og frukter som er runde til bare svakt eggformete. Fruktfargen er som oftest matt blålig, og den noe flattrykte «steinen» slipper ikke fra fruktkjøttet, slik den gjør hos mange hageplommeslag. Blomstene sitter tett langs kvisten, men som regel enkeltvis eller to fra hver enkelt knopp. Plantene kan danne en del rotskudd.

Kreke har utspilt sin rolle som matplante, for utvalgte kultivarer av hageplomme har større frukter og gir bedre avling. Men den tidlige blomstringen er svært attraktiv, noe som innebærer at arten kan ha potensial i grøntanlegg, kan hende særlig i «hundremeterskog» der de spiselige fruktene kan komme som en overraskende bonus.

Kilder

Brander, P. E. 2010. Træer og buske i by og land. Forlaget Grønt Miljø, København. 495 s. ISBN 978-87-7387-0110

Elven, R.; Bjorå, C.S.; Fremstad, E.; Hegre, H.; Solstad, H. 2022. Norsk flora, 8. utg. Samlaget. 1255 s. ISBN 978-82-521-9862-1

Krüssmann, G. 1978. Handbuch der Laubgehölze, Bd. III. Parey, Berlin og Hamburg. 496 s. ISBN 3-489-62222-7

Langschwager, L. (red.) 1997. Havens planteleksikon – træer og buske. 674 s. ISBN 87-7464-020-8 (Bind 2)