Spisslønn har verdifulle prydegenskaper, som blomstringen på naken kvist om våren og de gode høstfargene etter noen frostnetter om høsten. Trærne blir for store for vanlige hager, men arten er brukt som gatetre og som tradisjonsrikt tuntre. Mange norske parker har flotte spisslønntrær.
Tekst: Ole Billing Hansen
Spisslønn (Ácer platanoídes L.) blir et opptil 30 meter høyt tre med tett, avrundet krone. Arten finnes viltvoksende i Europa til Ural og i Vest-Asia til Turkestan og Afghanistan. Den er naturalisert i Canada og USA. Her i landet er arten vanlig på Sør- og Østlandet og forekommer plantet og naturalisert langs vestkysten til Nordland. Stammebarken er mørkegrå og blir etter hvert furete av langsgående sprekker. Kvisten er snau og grå til brun. I vintertilstand er endeknoppen tydelig større enn sideknoppene. Alle knoppene er snaue eller med korte, brunrøde til grønnlige skjell med randhår. De motstilte bladarrene er sammenstøtende.
Bladene sitter motstilt, og bladplatene er 10-16 cm brede med fem til syv lapper. Lappene er tilspissete og har uregelmessige, grove tenner. Bladskaftet er 6-20 cm langt og inneholder melkesaft. Øreblader mangler. Bladene er skinnende grønne, og på undersiden har de dunhår i nervevinklene. Om høsten får bladene gule til røde farger.
Middeldato for begynnende blomstring i Ås er 7. mai, det vil si om lag samtidig med knoppsprett, men før bladene folder seg ut. Blomstene sitter i endestilte halvskjermer. Disse er opprette og inneholder mange gule, radiærsymmetriske blomster som er under 1 cm brede. Blomstene er oftest fysiologisk enkjønnet – en egenskap som hindrer selvbestøvning. De skiller ut nektar og er tilpasset bestøvning av insekter. Spisslønn er hyppig besøkt av bier under blomstringen, og insektsummende trekroner er et sikkert vårtegn. Fruktene består av to 3-6 cm lange, sammenvokste samaraer som faller fra hverandre ved modning og er tilpasset vindspredning. De to fruktryggene danner 150-180 graders vinkel. Hver samara inneholder ett flattrykt frø med en stor frøkim dominert av grønne frøblader og er uten frøhvite.
Trærne blir sjelden eldre enn 150 år. I naturen finnes spisslønn ofte i tørr skog og urer, gjerne på steder med varmt lokalklima. Arten tåler kalkrik jord. Spisslønn bør ikke beskjæres på ettervinter og vår. Da vil de blø fra sårflatene. Beskjæring bør helst utføres utpå sommeren, og da skal trærne bare beskjæres forsiktig for ikke å ødelegge naturlig kroneform. Bladene får ofte svarte flekker, noe som skyldes angrep av soppen Rhytisma acerinum. Slike angrep har ingen betydning for trærnes helse og trivsel. Noen mener at de svarte flekkene til og med har en viss prydverdi. Spisslønn blir regnet som vinterherdig til sone 6 i innlandet og sone 5 langs kysten.
Trevirket hos Ácer er hardt, hvitt og ganske tungt. Det setter ikke smak på matvarer. Virke av spisslønn har derfor vært mye brukt til kjøkkenredskaper og bestikk, men også til møbler og som jordbruksredskaper og bygningsmateriale. Lønnevirke finner vi også i mange musikkinstrumenter, som klangbunner til piano og fiolin. Fra Telemark heter det at bøndene framstilte «øl» av sukkerholdig sevje fra spisslønn tilsatt humle og gjær. Blader og greiner av lønn farger brunt, og avkok av røttene var tidligere regnet som et virksomt middel mot lopper. Barn har til alle tider lekt med fruktene – «lønne-neser».
Spisslønn er enkel å formere med frø. Arten kan opptre som ugras i grøntanlegg, og når ungplanter etablerer seg inne i beplantninger, kan de være vanskelige å bli kvitt, for de danner en kraftig pålerot som kan være vanskelig å spa opp. Planteskolene erfarer at nyhøstet frø krever en vinters kjøling i oppfuktet tilstand for å spire. Lagret frø mister lett spireevnen eller krever mer omfattende forbehandling. Spisslønn blir delt i to geografiske underarter, og det finnes en rekke kultivarer, særlig med avvikende vekstform, bladfarge og bladform. Utvalgte kultivarer av lønn blir vanligvis podet på en frøstamme av arten.
Slekta Ácer omfatter om lag 150 arter av løvfellende eller sjelden alltidgrønne, særbo eller hannlig flerbo trær og busker i den nordlige tempererte sonen. Slekta blir delt i 16 seksjoner, og spisslønn hører til seksjon Platanoidea. Felles for artene i denne seksjonen er at de blir store til middels store trær med tre-, fem- eller syvlappete blader, og alle har melkesaft i bladskaftet. Artsepitetet platanoídes betyr «som likner Plátanus». Det viser til de håndlappete bladene med spisse lapper som vi finner hos begge planteslagene.
