Det er lett å bli forvirret når det gjelder navnet på denne vinterherdige sypressen. Arten er blitt ført til fire ulike slekter, og botanikerne har i de fleste tilfellene gode argumenter for nettopp sitt eget foreslåtte plantenavn. Mange av oss er vant til navnet Chamaecýparis nootkaténsis, men dette navnet stemmer ikke godt med den taksonomiske inndelingen av sypresser og bør ikke brukes.
Tekst: Ole Billing Hansen
Vi lar diskusjonen ligge, men nevner de fire alternative navnene, med autor og årstall for opprinnelig navnsetting i parentes: Cupréssus nootkaténsis D.Don (1824), Chamaecýparis nootkaténsis, (D.Don) Spach (1841), Callitrópsis nootkaténsis (D.Don) Oersted (1864) og Xanthocýparis nootkaténsis (D.Don) Farjon & Hiep (2002).
Arten finnes viltvoksende i det vestlige Nord-Amerika til 61 grader nord i Alaska. Artsepitetet viser til Nootka-sundet i British Columbia. Langs nordvestkysten av kontinentet danner nutkasypress bestand av opptil 40 meter høye trær med kjegleformet krone. Den finnes også i blandingsbestand med andre bartrær og danner skoggrensen i deler av utbredelsesområdet. Det eldste registrerte treet i British Columbia er mer enn 1800 år gammelt. Hos oss finnes arten forvillet enkelte steder på Vestlandet. Fremmedartslista 2018 konkluderer med liten risiko (LO): «Arten har begrenset invasjonspotensial og ingen kjent økologisk effekt.»
Greinene er buet og bøyer seg oppover mot spissen med hengende smågreiner til hver side. Stammebarken er grålig brun og løsner i flak. Baret er flatt, og toppskuddet er overhengende. Bladene er svært små. De sitter tett, parvis motstilt, overlapper hverandre og dekker kvisten godt. Blader hos voksne planter er skjellformet, med kantblader på siden av kvisten og flateblader på over- og undersiden. Hvert blad er om lag 3 mm langt, mørkegrønt med en sterk, litt ubehagelig lukt når baret blir knust. De er lysere grønne på undersiden, men uten tydelige, hvite merker (som hos Chamaecýparis lawsoniána og C. pisífera). Flateblader og kantblader på sideskudd er omtrent like lange. Flatebladene berører hverandre, mens kantbladene er uten sammenstøtende innsider. Hannblomsterstandene er gule, og kongleanleggene er nokså uanselig grågrønne. De runde konglene er 6-12 mm brede og består av fire (til seks) skjoldformete kongleskjell. På hvert kongleskjell sitter en kraftig, midtstilt brodd. Konglene modner fra grønt, via purpur til brunt i løpet av to år. Frøene er om lag 5 mm lange med frøvinger ut til to sider. Det finnes flere kultivarer innen arten, de fleste med avvikende barfarge eller vokseform. Hos oss er disse mest vanlig i handelen:
– C. nootkaténsis ‘Aurea’ (omtalt første gang i 1891) har gule skudd under og etter brytingen om våren. Etter hvert blir skudd og kvister gulgrønne til lysegrønne.
– C. nootkaténsis ‘Glauca’ (omtalt første gang i 1858) vokser litt seinere enn arten, men på samme måte med hengende sidegreiner. Kultivaren har grågrønt til blåliggrønt bar.
– C. nootkaténsis ‘Pendula’ (A. van Leeuwen, Naarden i Nederland før 1884) har karakteristiske, svært hengende greiner og grålig grønne blader. Den særpregete krona blir som oftest slank, men det finnes trolig flere kloner med dette navnet i handelen.
Nutkasypress ble første gang beskrevet av Archibald Menzies under en ekspedisjon til stillehavskysten i 1791-93, men arten ble ikke innført som hageplante til Europa før i 1850. Her i landet blir trærne middels store, opptil 20 meter høye og med bredt kjegleformet krone. Trærne trives generelt best når de blir plantet soleksponert i jord som er godt drenert, gjerne noe sur jord som helst ikke tørker lett ut. Arten er tilpasset skogsmiljø i et fuktig kystklima, og nutkasypress trives også når sommer-temperaturen blir lav. Den regnes som den mest vinterherdige av sypressartene. Plantene klarer seg godt til sone 4 i innlandet og sone 6 langs kysten. De skal være robuste i bymiljø, men de trives ikke særlig godt på vindutsatte steder. Plantene tåler beskjæring ganske bra, med det forutsetter at ikke alt grønt bar på de beskårne greinene blir fjernet. Fra slutten av 1990-tallet er arten blitt mer utsatt for angrep av skjemmende skudd- og bladsopper.
Nutkasypress har noe grovere kvist, blader og kongler enn andre sypressarter. Derfor passer arten kan hende bedre inn i naturpregete hager og parker enn disse. Arten er ikke særlig aktuell til produksjon av dekorasjonsbar. Den blir frøformert, mens kultivarene er ganske enkle å formere med stiklinger.
Virket av nutkasypress har en lang historie som bygningsmateriale og til tradisjonell båtbygging. Store mengder tømmer er eksportert til Kina siden siste del av 1800-tallet. Sein vekst gjør veden hard og holdbar. Den er motstandsdyktig mot vær og insekter og tåler jordkontakt. Virket blir også brukt til taktekking, paneler og møbelproduksjon.
