Vårpoppel skiller seg ut i et bestand av trær om våren, fordi trærne har løvsprett opptil to eller tre uker tidligere enn de fleste andre treslag. Den som studerer treet på nært hold, vil også legge merke til balsamduften fra svellende knopp og nyutsprunget løv.
Tekst og foto: Ole Billing Hansen
Vårpoppel (Pópulus koreána Rehder) stammer fra Øst-Asia og finnes viltvoksende i Korea og nordøstlige deler av Kina, muligens også nord i Japan, men der finnes i tillegg den nært beslektede arten P. maximowíczii (etter den russiske botanikeren Karl Johann Maximowicz 1827-91). Sistnevnte artsnavn er av noen omtalt som et synonym. Arten hører til balsampoplene, seksjon Tacamaháca i poppelslekta.
Arten blir opptil 25 meter høye trær, men trolig ikke høyere enn om lag 15 meter hos oss. Krona er kjegleformet. Barken er lysegrå og etter hvert dypt furet. Vinterknoppene er klebrige. Unge skudd er runde, lysebrune til rødlig brune og har behåring med kjertelhår, noe som gjør dem klebrige. Bladene er 7-15 cm lange og opptil 8 cm brede, langt eggformete og kort tilspissete. Unge blader er nærmest gulgrønne og har en søtlig balsamduft. Utover i sesongen blir bladoversiden mørkegrønn, mens undersiden er lysegrønn. Bladranden er sagtannet. Kapselfruktene er uten skaft og modner ikke før tidlig på høsten.
Vårpoppel har fått sitt norske navn fordi knoppene bryter et par uker tidligere enn andre poppelarter. Trærne skiller seg da ut med et lysegrønt og duftende bladverk. På grunn av størrelsen er trærne først og fremst egnet til planting i parker og andre større grøntanlegg. Trærne trives best der det er godt drenert jord uten stor næringstilgang. De er ikke særlig egnet på steder med mye vind. Vi kan regne vinterherdighet til sone 5.
